Nyhetsbrev: Den nakne sannhet om nord

Studentene Hilde Langøy, Malin Svimbil, Siren Carr Svanes og Andrea Sofie Danielsen er alle tilflyttere til Bodø – og tror neppe de vil bosette seg i Nord-Norge etter endte studier. Foto: Amund Trellevik

Kjære High North News-leser!

Norge vokser, men ikke i nord. Det er igjen oppsummeringen etter at Statistisk sentralbyrå la fram sin befolkningsstatistikk og -framskrivninger denne uka. «Alle» er enige om at vi trenger flere folk i nord for å nå målsetningene våre om vekst og utvikling av nordområdene. Men det kan virke som om «ingen» har fasiten på hvordan målene skal nås. Dekan Erlend Bullvåg på Handelshøgskolen i Bodø ved Nord universitet savner en ektefølt  kraftsamling for framtida i Nord-Norge. Og mener mangelen på vilje til å få til dette henger sammen med altfor lite politisk diskusjon om hvordan nordnorske kommuner kan bli attraktive – og for hvem.

Om det å kaste BH-en og slippe brystvortene fri kan være med på å gjøre Nord-Norge mer attraktivt, får hver enkelt av dere ta stiling til. Men skribent Håvard Lund bruker i alle fall dette som en metafor på hvordan «Nord» kan bli mindre kjedelig. "Vi som elsker hverdag, vi som elsker i hverdagen, som yter og nyter i hverdagen, fortjener hverdager som skinner. Sørg for høyere omsetning ved å lokke oss ut, slik at enda flere tilbud kan utvikles, sørg for folk i gatene som elsker. Slik får vi befolkningsvekst, Nord!", skriver han.

At ingen fra den norske regjeringen tar turen til Finnmark i anledning den historiske historiekonferanse, nøyaktig 75 år etter at sovjetiske soldater marsjerte over riksgrensen og frigjorde Kirkenes fra tysk okkupasjon, gjør at fylkesordfører Ragnhild Vassvik gjør seg noen tanker. "Det er litt skuffende", sier hun til High North News. "Forsvarsministeren har andre viktigere gjøremål disse datoene", er meldingen som kom fra departementet. 

Om vi ikke selv vet å sette pris på hva som finnes at muligheter i nord, vet i alle fall andre det. Denne uka har vi blant annet kunne lese at franske ‘Le Commandant Charcot’, verdens første cruiseskip med isbryterkapasitet, planlegger å seile til Nordpolen i 2021.

Russiske Novatek fortsetter å ekspandere i Arktis. Nå har de signert en kontrakt på et nytt  LNG 2-prosjekt til 20 milliarder kroner og bestilt fire nye skip.

Vi spør også om USA bjeffer mer enn de biter når en US Coast Guard-admiral går ut og sier at den nye isbryteren kun sjelden vil bli å se i Arktis. Kun kort tid etter at det, blant annet fra scenen i Rovaniemi, ble signalisert at USA vil utfordre Russlands militære innflytelse i regionen.

Vi kan holde oss i Russland litt til. For i den nordvest-russiske byen Nikel har man fra både norsk og russisk side og i lengre tid vært bekymret for miljøproblemene knyttet til produksjonen ved Nikel-verket – som ligger bare noen få kilometer fra grensen til Norge.

Årlig slippes det ut rundt 100.000 tonn svoveldioksid fra Nikel-verket, rundt fem til seks ganger de totale norske utslippene. Men Sergej Ivanov, som har stillingen som president Putins spesialrådgiver for miljøvern, økologi og transport, avviser overfor High North News at utslipp fra verket er et problem. «problemet er i stor grad mytologisert (…)det er ikke forurensing mer fra denne fabrikken», sier han. Men får ikke mye støtte fra forsker Tore Flatlandsmo Berglen ved Norsk institutt for luftforskning (NILU), som kommenterer uttalelsene slik: "Han er en politisk rådgiver. Jeg som fagperson må si at det han sier ikke stemmer helt".

Men hva om det finnes teknologi som kan forhindre utslipp av skadelige klimagasser?  Fenomenet kalles klimaengineering og er et brennhett tema om dagen. Teknikken som skaper mest debatt, er den som sikter seg inn mot metoder for å blokkere solens stråler. såkalt solar radiation management. Andre snakker om å hjelpe havet gjennom å pumpe næringsrikt og mer CO2-absorberende vannmasser fra dypet og opp til overflaten. Teknologibedriften Climeworks i Sveits utvikler anlegg som suger CO2 ut av atmosfæren og omdanner den til et fast stoff. Ingen av disse løsningene er utprøvd i større skala. Men etterspørselen etter teknologisk katastrofehjelp er nå så stor at politiske kamper er brutt ut mellom dem som ser fordelene med å bruke teknologi for å motvirke klimaendringene og motstanderne, som frykter uopprettelige skader på naturen eller politisk underminering av det grønne skiftet. Motstanderne mener klimaengineerig vil gi Saudi-Arabia, Donald Trump, Vladimir Putin og andre med egeninteresser for fortsatt bruk av kull, olje og gass, en god unnskyldning til å fortsette med “business as usual”.

Dette var en oppsummering av noen av de mange sakene du har kunnet lese i High North News denne uka. Av andre saker, kan vi nevne:
Justisminister Kallmyr frykter ikke ny asylkrise på Storskog
Fiskeriministeren snur og gir Hav Line dispensasjon
Alger har tatt livet av 10.000 tonn laks til nå og sprer seg videre med havstrømmene
Web Portal on Arctic Climate Science Bridges Education Gap
In Visit to Arctic Region, PA Leadership Explores Local and Global Impact of Climate Change

Da gjenstår det bare å ønske dere alle en riktig god helg!
Siri Gulliksen Tømmerbakke
Nnyhetsredaktør, High North News

Tags