Kronikk: Norsk Polarinstitutt gir havråd til kinesiske myndigheter

Fagdirektør ved Norsk Polarinstitutt, Jan-Gunnar Winther, er medlem i rådet. Vidar Helgesen fra Utenriksdepartementet er også rådsmedlem.

CCICED ble, med forankring i Kinas regjering, grunnlagt i 1992 som et internasjonalt rådgivende organ på høyt nivå. CCICED gjennomfører policystudier og gir råd til kinesiske myndigheter om miljø- og utviklingsspørsmål av relevans for Kina og verden for øvrig. CCICED rapporterer til Kinas beslutningstagere på høyeste nivå. Anbefalinger fra rådet får ofte gjennomslagskraft.

Kina retter blikket mot havet

Kina, som tradisjonelt ikke har sett på seg selv som en utpreget havnasjon, vier nå stadig mer oppmerksomhet til de utfordringer og muligheter som ligger i havet, både nasjonalt og internasjonalt. På initiativ fra Norge er det under CCICED derfor iverksatt et eget policystudie som ser på hvilke muligheter som ligger i havet for Kina, hvilke utfordringer Kina står ovenfor i å utnytte disse mulighetene og hvilken rolle Kina kan spille i det globale havbildet. Norsk Polarinstitutt leder og koordinerer dette arbeidet, motivert av at dette vil bidra til å få fokus på de store globale havutfordringene. Det vil kunne bidra til en styrket forvaltning av marine økosystem. De norske havforvaltningsstrukturene og -erfaringene brukes aktivt som erfaringsgrunnlag.

Gir anbefalinger innenfor fiskeri, akvakultur, biodiversitet og forurensning

I policystudiet ser gruppens medlemmer på spørsmål knyttet til helhetlig og økosystembasert havforvaltning, marine levende ressurser og biodiversitet, marin forsøpling (inkl. plast), grønne maritime operasjoner, fornybar energiforsyning og mineralutvinning.

Til det nylig avholdte årsmøtet avleverte gruppen sitt første sett med anbefalinger, i denne runden primært knyttet til fiskerier, akvakultur og biodiversitet. I tillegg la gruppen frem foreløpige anbefalinger knyttet til forurensning. I forbindelse med levering av rapport og anbefalinger ble det avholdt et eget forum om marine spørsmål, før anbefalingene ble lagt frem for selve rådet. Anbefalingene ble godt mottatt og blir videreformidlet som råd til kinesiske myndigheter.

Kort oppsummert trekker policystudiet frem følgende problemstillinger som motivatorer for tiltak innen tema marine levende ressurser:

• Verdenshavene vil spille en betydelig rolle når vi skal håndtere en av de største utfordringene menneskeheten står overfor i dag, nemlig å brødfø mer enn ni milliarder mennesker innen 2050, samtidig som vi beskytter biologisk mangfold og de naturlige systemene som alt levende liv avhenger av.

• Størrelsen på Kinas økonomi forsterker utfordringene Kina står ovenfor når det gjelder bærekraftig forvaltning av de levende marine ressursene. Kina fanger store mengder villfisk og produserer enorme mengder oppdrettsfisk, men utvinningsgraden og utnyttelsen har overskredet de marine økosystemenes evne til å absorbere effekten av uttak og produksjon.

• Kina gjør allerede betydelige tiltak for å takle de utfordringene de står ovenfor. Men det må gjøres mer om Kina skal gjenopprette sunne kyst- og marineøkosystemer som gir grunnlag for å kunne utnytte de ernæringsmessige og økonomiske mulighetene som de gir på en bærekraftig måte.

• Det vil gi store fordeler for Kina å jobbe videre med å løse de utfordringene de står ovenfor, blant annet vil det kunne gi grunnlag for en bærekraftig matproduksjon og dermed livsgrunnlag for sin befolkning i egne farvann. Det vil også gi Kina mulighet til å innta et regionalt og globalt lederposisjon i havspørsmål og gjennom dette bidra til å nå FNs mål for bærekraftig utvikling.

De konkrete anbefalingene fra arbeidet pekte på følgende innsatsområder for kinesiske myndigheter:

1) styrke det juridisk rammeverket både når det gjelder beskyttelse av kystnære og marine økosystemer og når det gjelder å fremme bærekraftig produksjon;

2) implementere et høyteknologisk overvåkingssystem for både å bekjempe korrupte og ulovlige aktiviteter som undergraver ressursgrunnlaget, og som samtidig kan bidra med viktig vitenskapelig data om havområdene

3) gjenopprette tapte økosystemfunksjoner som er avgjørende for robuste fiskebestander, for bevaring av biologisk mangfold og for evnen til å møte utfordringer knyttet til utbygging langs kysten, forurensning og klimaendringer

4) opprette et nettverk av partnerskap mellom land som inngår i Belt and Road initiativet, for gjennom dette å fremme bærekraftig, helhetlig og økosystembasert forvaltning, og for å bidra til å nå de globale målene for bærekraftig utvikling

5) vurdere virkningen av klimaendringer på de levende marine ressurser og vurdere tiltak for å redusere negative effekter.

-

Birgit Njåstad er seniorrådgiver ved Norsk Polarinstitutt.