Kommentar: Jeg føler meg lurt av industrien

Markedsdirektør Jan Gabor i Mo Industripark (innfelt) krever fortsatt statlig subsidiering av produksjon av kryptovaluta, men nordnorsk kraft bør brukes til å redde klimaet – ikke ødelegge det. (Foto: MIP og Statkraft).
Markedsdirektør Jan Gabor i Mo Industripark (innfelt) krever fortsatt statlig subsidiering av produksjon av kryptovaluta, men nordnorsk kraft bør brukes til å redde klimaet – ikke ødelegge det. (Foto: MIP og Statkraft).

Jeg føler meg lurt, eller i beste fall ført bak lyset. I årevis har jeg heiet på nordnorske bedriftsledere som har skrytt av en industri som tar klimaansvar. Nordnorske mineraler og rein energi skulle løse klimakrisa, og hjelpe verden på vei mot togradersmålet.

Presentasjonene av nordnorsk industri som en avgjørende motor i det grønne skiftet har nærmest tapetsert konferansesalene, både nasjonalt og internasjonalt, de siste årene.

 

Svaret er kryptovaluta

Selv industriens fremste motstandere har til tider latt seg overbevise om at industrien er løsningen, ikke problemet, for verdens klima.

Så viste det seg at svaret på verdens klimautfordringer likevel var noe helt annet.

Svaret var produksjon av kryptovaluta.

Det er i alle fall svaret Jan Gabor, markedsdirektør i Mo Industripark, gir, når han her i avisen blir utfordret på selskapets industrielle profil.

Bakgrunnen er i og for seg enkel.

Finansdepartementet har fornuftig nok sett nærmere på den absurditeten som ligger i at den norske stat subsidierer produksjon av kryptovaluta, blant annet Mo Industripark.

 

Truer togradersmålet

Det er mange grunner til at staten ikke bør subsidiere en slik «industriell» virksomhet. Produksjonen er en boble, eller en hype, om man vil, hvor de som kom seg først inn er avhengig av å lokke flere med seg for å tjene penger. Som enhver boble, er også kryptovalyta uløselig knyttet til jakten på «an even greater fool», for å gi dem som sitter på toppen (krypto)valuta for pengene.

Det alvorligste med denne type virksomhet er likevel miljøavtrykket.

FNs klimapanel la i begynnelsen av oktober fram en ny klimarapport. Det var dramatisk lesning. Togradersmålet var redusert til et 1,5-graders mål. Rapporten viste at veien fram til å redde kloden er brolagt med mildt sagt ekstreme utfordringer.

Med dette bakteppet er det at Mo Industripark ikke bare protesterer mot et forsøk på fjerne subsidieringen av kryptovaluta, men også løfter denne produksjonen opp som en sentral del av nordnorsk industri.

Produksjonen av kryptovaluta øker alene temperaturen på jorda med mer enn to grader. Det er en av de største truslene mot klimaet vårt, og sparker beina under ethvert forsøk på å redusere klimagassutslipp fra for eksempel kullindustrien.

 

Miljøkatastrofe

Nå liker verken Mo Industripark eller andre å snakke om produksjon av kryptovaluta, og hvorfor en så spekulativ og sterkt miljøødeleggende produksjon skal subsidieres av staten. I stedet snakker de om blokkjedeteknologi. Eller aller helst om datasentre.

Det gjør de for å slippe å gå inn på argumentene fra Finansdepartementet og Skattedirektoratet, når de vurderer i fjerne subsidieringen.

Men i høringssvaret skjermer Skattedirektoratet både datasentre og blokkjedeteknologi. Det er produksjonen av kryptovaluta som eventuelt ikke lenger skal finansieres av deg og meg over skatteseddelen. Og så lenge Finansdepartementet og Skattedirektoratet mener et slikt skille er mulig, ville det være en ren miljøkatastrofe om ikke dette fikk avgiftsmessige konsekvenser.

Jeg, og mange med meg vil jeg tro, har aldri hatt noe ønske om at skattepengene våre skulle brukes til å produsere imaginære, spekulative verdier som truer med å ødelegge klimaet.

 

Vi kan redde klimaet

Derfor føler jeg meg lurt av en industri som til nå har framstått som forkjempere for et grønt skifte.

Nord-Norge har både kraftreserver og mineraler som kan løse klimakrisa. Mange bedriftsledere kjemper knallhardt hver eneste dag for å leve opp til FNs klimamål.

Så velger altså noen å gå i stikk motsatt retning.

Det kan vi åpenbart ikke forhindre. Heller ikke at noen tjener seg søkkrike, mens miljøet blir den store taperen.

Men vi kan i det minste slutte å subsidiere galskapen.

 

 

 

Tags