Kommentaren: Hvordan måler vi fremgang i land og region?

Som mennesker og samfunn streber vi alltid med å forbedre oss. Hvordan vi måler dette har mye å si for hva vi verdsetter og hvordan vi utvikler oss. Med et ofte enslig fokus på tradisjonelle økonomiske måleinstrumenter som vekst i BNP, produktivitet, import og eksport – måler vi egentlig det vi tror vi gjør? Måler vi egentlig fremgang?

Når vi skal måle hvordan det går med Nord-Norge eller andre geografiske områder, bruker vi måleinstrumenter. Ikke linjal eller vater, men ei verktøykasse fylt med instrumenter som måler industrivekst, privat og offentlig konsum, eksport og import av varer og tjenester, sysselsettingsvekst og BNP (bruttonasjonalprodukt). Utviklingen av disse utvikles til historien om regionens utvikling det siste kvartal, år eller tiår. Begrepene er relativt universelle, noe som gjør det mulig å sammenligne oss (og kanskje konkurrere med) andre regioner, ikke bare i Norge, men over hele verden. Å måle dem har stor verdi, men de har også mange svakheter, og forteller langt fra hele historien om forbedring eller velvære.

La oss ta BNP som eksempel. BNP, og BNP per innbygger, er et av de mest brukte begrepene for å måle hvor godt det går i et land, hvor vel vi har det. Det måler alt som produseres i et område (f.eks. Nord-Norge) for en gitt periode, og innebærer verdiskapingen i all næringsvirksomhet, offentlig sektor og ideelle Vi hopper til konklusjonen om at hvis økonomien vokser, så forbedrer vi oss. Da har vi det bra. Forfatter og Afrika-korrespondent i Financial Times, David Pilling (2017)  sier det slik:

"Hvis BNP var en person ville den vært likegyldig, blind for moral. Den måler både god og dårlig produksjon. Den bryr seg lite om forurensing, og liker hvis du skaper verdier av å rydde den opp. BNP liker orkanen Katrina og takler krig ganske godt".

Oppfinneren av BNP, Simon Kuznets (1901-1985), tenkte langt og lenge på svakhetene ved instrumentet – at det ikke måler mye av det som gjør livet verdt å leve, men likevel brukes for å måle om vi har det bra.

Hva hadde skjedd med bildet av Nord-Norge, eller andre steder i verden hvis vi la på noen alternativer? For de finnes, og brukes i ulike former, i følge Pilling i både Japan og Finland. "Genuine Progress Index" (GPI) og måler både økonomiske,  miljømessige og sosiale indikatorer, og inkluderer bl.a. økonomisk ulikhet, kostand av vann-, luft-, og lydforurensning, og verdien av husarbeid, frivillig arbeid og høyere utdanning. ”Human Development Index” (HDI) er et annet, lignende verktøy. 

Poenget mitt i dag er ikke at vi skal kaste vekk den gamle verktøykassa (de nye måleinstrumentene er mye vanskeligere å bruke), men vi må oftere fortelle at det ikke er hele historien. Vi må oftere også måle eller anerkjenne andre ting, og ikke bare lene oss på det vi alltid har gjort. Verden og Nord-Norge er i endring, er det da lurt å måle om vi går fremover ved bruk av de samme gamle verktøyene?

Handler det kanskje mer om hva og hvordan vi vokser, og litt mindre om hvor mye? Handler det ikke om hva vi gjør med inntektene, og ikke bare hvor mye vi har, sammenlignet med i fjor? Hvis produktiviteten, det vi klarer å produsere gjennom en arbeidsdag måles, hvorfor skal ikke tiden du bruker til å restituere – fritiden – ha en anerkjent verdi? Hvis du betaler for en vasker eller en barnepasser, hvorfor har ikke det kvinner har gjort i årtier blitt regnet som en del av økonomien?

En annen, viktig ting vi er opptatt av for å fortelle om fremgang eller tilbakegang er befolkningsutvikling, eller på nordnorsk:

"Kor mange fløtta? Kor gammel va di? Kor di fløtta? Koffør fløtta di? Koffør fløtta di ikje?"

 Hvis det eneste motstykket vi har til å fortelle om fraflytting er "kom det nån nye" eller "kor mange blei igjen?" gjør det også lite for positiv samfunnsutvikling. I stedet med hvor mange, hvilke historier forteller man om de som bor, produserer og lever?

Det hadde vært interessant å se hva som skjedde med fortellingen om Nord-Norge hvis vi var mer balanserte. Hvis vi turte å fortelle en bredere historie om fremgang og tilbakegang, tilflytning, fraflytning og ikke-flytting. Noen av punktene ville vi scoret høyt på, andre ville vi gått mer tilbake på. Men det ville gitt en sannere fortelling om hvor vi var på vei, noe som ikke ville vært noe  annet enn positivt. Til jul ønsker jeg meg et eksperimentelt Konjunkturbarometer for Nord-Norge, et som forteller om ”Genuine Progress” og ”Human Development” – et som forteller en bredere historie om Nord-Norge.