- Gruvedriften må fremsnakkes, vi trenger den

Mineral-heavy panel during the Geonor 2018 in Mo i Rana, Norway. From the left: Randi S. Grini of the Norwegian Directorate of Mining, CAO of Naustdal Municipality Øyvind Bang-Olsen, Trond Watne of Brønnøy Kalk/Norwegian Minerals and Elisabeth Gammelsæter from Norwegian Mining Industry.
- Mineralnæringen er en forutsetning for et grønt skifte – det må folk snart skjønne. Næringen møtes i Mo i Rana.


- Mineralnæringen er en forutsetning for et grønt skifte – det må folk snart skjønne. Dessuten må søkeprosessen bli enklere og kortere.

De fleste deltagerne på konferansen Geonor 2018 synes å være skjønt enige om en ting: Mineralnæringen, gruvedrift og –utvinning, må fremsnakkes i langt større grad enn tilfelle er i dag. Uten mineraler – intet grønt skifte.


Deponering er vanskelig

Så enkelt kan det kanskje sies, men det finnes noen skjær i sjøen – om et slikt bilde kan brukes på en næring som stort sett holder til i fjell. Deponering av masser etter gruvedrift kan imidlertid fort bli et slikt skjær – i sjøen.

Et annet tema det hersker noenlunde bred enighet om i bransjen er at søknadsprosessen(e) bør kunne bli kortere og kanskje til og med enklere.


Nødvendig for grønt skifte

Kommunenes rolle i mineralindustrien var en av de viktige overskriftene i Mo i Rana i går – da bransjen diskuterte seg selv og mineralenes betydning i norske verdikjeder.

Verden er totalt avhengig av at det utvinnes mineraler, og avhengigheten øker voldsomt med det grønne skiftet. Uten at man henter mineraler ut av jorden kan det ikke produseres et eneste batteri.


En langvarig prosess

Uten mineraler som drives ut av gruvene kan det ikke fremstilles et eneste solcellepanel. Glassfiber, som er en vesentlig ingrediens i fremstilling av vindmøller, inneholder ikke uvesentlige andeler mineraler fra jordas indre.

Og for å få frem disse helt nødvendige komponentene må man altså først finne forekomstene, så må man kartlegge denne, søke om rett til å undersøke den nærmere, kartlegge ressursen, søke om tillatelse til å hente den ut, gjennomgå ulike høringer og legge frem detaljerte planer for start, drift og ikke minst opprydding etter endt drift.


Som et hekkeløp - med disk

Og da, etter et uvisst antall år, kan man endelig søke om – og kanskje få, en driftskonsesjon. Innimellom her kan det ha vært mange omkamper. Eller som Trond Watne fra Brønnøy Kalk uttrykte det:

- Det er som et hekkeløp der man diskes eller sendes tilbake til start hvis man river en hekk.  Vi ville heller deltatt i stavsprang, der lista legges høyt, men når du har kommet over, så har du kommet over - og kan gå videre.


En kommunal plikt

Brønnøy Kalk brukte 8 til 10 år på prosessen med å få til utvidelse av en reguleringsplan i Brønnøy kommune – for et kalkbrudd som da allerede hadde vært i drift i en god del år.

Kommunene, som er planmyndighet, spiller en viktig rolle for utvikling av mineralnæringen i Norge.

- Kommunene har også en reell plikt til å sikre tilgjengelighet til viktige mineralforekomster, understreket sjefen for Direktoratet for mineralforvaltning, Randi S. Grini.


Tidlig planavklaring

- Mineralressursene må inn i planverket, og fra statens side ønskes det også målrettet kartlegging for utvikling av mineralnæringen fra private aktørers side.

Da er tidlig planavklaring veldig viktig – for å lokke til seg denne kapitalen, sa Grini, og understreket at en så kapitalintensiv næring som gruvedrift ønsker forutsigbarhet.

- Og det ER forutsigbarhet også å meddele det dersom man ikke ønsker å ha gruvedrift innenfor kommunens grenser – så tidlig som mulig, påpekte hun.


Forutsigbarhet er nødvendig

Nettopp forutsigbarhet er et nøkkelord for utvikling av mineralnæringen. Mens Brønnøy Kalk altså brukte 8-10 år på å få gjennom utvidelsen av det regulerte området, så erfarer selskapet Nordic Mining en prosess på 15 år på sitt prosjekt i Naustdal kommune (med deponi i Førdefjorden).

Rådmannen i kommunen, Øyvind Bang-Olsen, pekte på at det er vanskelig for en liten kommune å gå gjennom en slik prosess uten ekstern ekspertise og hjelp.

Han viste også til kompetansestrid mellom Miljøverndepartementet og Næringsdepartementet, noe som ikke gjorde det enklere for kommunen i prosessen.


Legg noe igjen til kommunen

Et viktig signal fra Bang-Olsen til næringen var imidlertid at den bør legge noe igjen til kommunen – i tillegg til antall arbeidsplasser.

- Bidrag til ytterligere samfunns- og næringsutvikling kan være en mulighet, sa rådmannen som, i likhet med flere heller ikke avviste en form for grunnrente til kommunene.

Det man i alle fall kunne enes om etter dag én på Geonor 2018 er at gruver og mineralindustrien må opp og frem på dagsorden. Synlighet og god informasjon om de gode prosjektene blir viktig for å vinne gehør for ny gruvedrift.


Not in my back yard 

Bare gjennom grundig opplysning, og like grundige, men kanskje kjappere, prosesser, kan man få bukt med den tilsynelatende bastante skepsisen mot gruver generelt i Norge.

Alle har behov for mineralene gruvene driver ut, men ingen vil ha gruvedrift i nærheten. "Not in my back yard" er et godt etablert og velkjent begrep også i mineralindustrien.




Tags