- Kunsten snakker også om overgrep

Utstillingen «Perler på en snor – en arktisk historiefortelling» ser seg tilbake i tid og henter inspirasjon fra forfedre på Grønland og i Alaska. - Kunsten snakker også om overgrep, sier Sonya Kelliher-Combs.

Kunstnerne Jessie Kleemann og Nanna Anike Nikolajsen fra Grønland og Sonya Kelliher-Combs fra Alaska har løftet fram historier om kvinners perlearbeid på tvers av landegrensene. Utstillingen i København består av bilder, installasjoner og objekter i forskjellige materialer, med perlearbeid som fokus og inspirasjon.

 - I lys av globaliseringen og gjennom kanaler som turisme har arktisk kultur og kulturelt viktige gjenstander blitt forbruksvarer. Helt fra starten i min kunstnerkarrière har jeg ønsket å fokusere på innfødte stemmer, stemmer som gjennom historien har blitt kvalt, sier kunstner Kelliher-Combs, fra Nome i Alaska.

Som en reaksjon mot global kapitalisme har kunstnerne gått sammen i dialog med både fortiden og nåtiden for å skape kunst som fletter sammen tradisjoner fra Grønland og Alaska. Inspirasjonen ligger i det materielle, performative og i språklige mønstre i perlearbeid, broderi og skinnarbeid. Tradisjoner som bærer med seg historier om kvinners arbeid, kulturell utveksling, om kontinuitet og forandring.

- Som kunstner blir jeg inspirert av våre forfedre, hvordan de brukte materialer som hud, pels og membran. Arbeidet mitt er mønster fra historien, om familier og kultur, og gjennom bruk av syntetiske, organiske, tradisjonelle og moderne materialer og teknikker, skaper jeg kunst på tradisjonene til mitt eget folk, Iñupiaq/Athabaskan i Alaska, forteller Kelliher-Combs. 

https://www.facebook.com/NordatlantensBrygge/videos/1887196127980083/

Dialog blir skaperverk

Perler ble i sin tid brukt som valuta og symboliserer utveksling og forandring. I arktiske kulturer ble også perlebroderier skapt mens kvinner satt og fortalte historier til hverandre. Slik ble nye mønster og former skapt. 

- Personlig og kulturell dynamikk former kunsten min. Jeg bruker symboler som snakker til historien, kulturen, familien og livet til mitt folk. Kunsten snakker også om overgrep, marginalisering og urfolkets kamp, forteller Kelliher-Combs.

Hun forteller at mye av den gamle kulturen i Alaska er truet, og trekker fram kunsten å bearbeide hav-pattedyr og lage vintersko av skinn.

- Likevel er blomstrer interessen for å lære disse gamle teknikkene i praksis for å kunne overføre dem videre til kommende generasjoner. Jeg liker å tro at vi stadig bygger tradisjoner, hver eneste dag. At tradisjonell kunnskap er dynamisk og at den stadig vokser, sier kunstneren.

De vanskelige samtalene

For Kelliher-Combs handler også kunsten om å være en plattform der de vanskelige temaene tas opp.

- Konsekvensene og effekten av kolonialiseringen av urbefolkningen i Alaska forsvinner ikke. Det handler om sosiale utfordringer og sykdommer som påvirker generasjoner av innfødte. Det handler om kulturer som ble tvunget til å gi opp en hel livsstil for å tilpasse seg en dominerende kultur, sier Kelliher-Combs.

En kultur som krasjet så totalt med de innfødte.

- Kollisjonen mellom disse kulturene og tidvis utryddelse har gjort at mange mennesker strever for i det hele tatt å overleve. Selvmordsraten blant indianere i Alaska er nesten tre ganger det amerikanske nasjonale gjennomsnittet. I tillegg er også misbruk, psykiske- og fysiske lidelser blant de høyeste i hele nasjonen. Hvis jeg kan hjelpe ett menneske, hvis min kunst kan bidra til én helbredelsesreise, så gjør det meg glad, sier Kelliher-Combs.