Troms og Finnmark troner på toppen for vekst i grisgrendte strøk
Fylkesordfører i Finnmark, Runar Sjåstad mener situasjonen i Finnmark er både positiv og negativ. Særlig peker han på behovet for investeringsmidler og ny strømlinje innover fylket. (Foto: Ekaterina Golitsyna)
I følge en ny rangering er Troms fylke er nummer én, mens Finnmark er nummer fire i rekken av tynt befolkede områder i Norden med størst vekstpotensial.
I følge en ny rangering er Troms fylke er nummer én, mens Finnmark er nummer fire i rekken av tynt befolkede områder i Norden med størst vekstpotensial.
I forskningen «State of the Nordic Region 2016» fra NOREGIO, er det for første gang målt hvilken nordisk region som har det beste fremtidspotensialet basert på økonomi, arbeidsmarked og demografi.
Gledelig fjerdeplass
-Det er ikke ofte man er så glad for å få en fjerdeplass, sier fylkesordfører Runar Sjåstad, i Finnmark fylkeskommune.
Han mener troen på vekst er stor innad i fylket, og at rapporten peker på at mulighetene virkelig ligger der – dersom de forvaltes rett.
-Men for at vi skal kunne ta ut potensialet, så er vi helt avhengig av gode rammevilkår lagt av storting og regjering. Og mye handler om å legge til rette for infrastruktur, og ikke minst å styrke Innovasjon Norge, sier fylkesordføreren.
Han mener bestemt at Innovasjon Norge har en kompetanse og et regelverk som kan tilrettelegge videre vekst.
-Innovasjon Norge kan sørge for at kapital blir rettet opp mot bank og legge til rette for investeringer. For det er ikke tvil om at det er der utfordringen ligge i nord. Vi er kapitalfattig, sier Sjåstad.
Spennende med blikk utenfra
Sjåstad mener det var spennende å lese prognosen fra Nordregios. Og mener at det er viktig med et blikk utenfra.
-En ting er hvordan vi ser oss selv, noe annet er hvordan vi blir sett. Og ikke minst er det bra at andre ser oss. Dette gjør at vi kan utvikle oss, men det er også en god markedsføring av regionen – at det kommer fram at vi har potensiale, sier han.
Han mener selv at situasjonen i Finnmark er både positiv og negativ.
-Situasjonen er litt forskjellig her og der. Vi er et fylke som er 14,8 prosent større enn Danmark, vi har 19 kommuner og 76.000 innbyggere. Det er stort sprik mellom innland og kyst, og det er uten tvil mest optimisme langs kysten, sier han.
Langs kysten handler mye av optimismen om store fiskekvoter og forvaltning av kongekrabbe som ressurs, mens det står verre til på innlandet.
-En mørk side er konkursen i Sydvaranger. Og innen bergverksindustrien har vi fått oss et kraftig tilbakeslag, sier han.
Behøver strøm
Reindrift, landbruk, olje og gass og ikke minst turisme er viktige næringer, sett bort fra fiskeri som bestandig har vært en viktig ressurs i Finnmark.
-Turismen øker mer enn i andre deler av landet. Vi har gode produkter. Og ikke minst har oppdrettsnæringen blomstret. Vi stiller strenge krav her, men vi ønsker mer oppdrett, sier Sjåstad.
I tillegg er han klar på at olje- og gassnæringen fortsatt vil spille en stor rolle i Finnmark.
-Andre snakker fortid om olje og gass. Men jeg tror helt klart at dette er viktig for framtiden. Både på norsk og russisk side. Men uansett hvordan vi ser på næringslivet i Finnmark, er fiskeri viktigst, og har alltid vært det, sier Sjåstad.
For å kunne utvikle fylket er han helt klar.
-Vi har mye, men vi behøver en 420 Kilovolts kraftlinje innover fylket for å få nok strøm i forhold til dagens behov, og ikke minst med tanke på fremtiden, sier fylkesordføreren.
Fylkesrådsleder i Troms og leder av nordnorsk råd, Cecilie Myrseth (Ap) mener nasjonen må bygges fra nord. (Foto: Christine Karijord)
Nasjonen må bygges fra nord
For Troms blir særlig vekst i brutto nasjonalprodukt per innbygger trukket frem, men fylket kommer også relativt høyt på lista over arktiske- og tynt befolkede utkantregioner med fremgang. Og fylkesrådsleder i Troms og leder av Nordnorsk råd, Cecilie Myrseth (Ap), liker utviklingen hun ser.
- Det er en ny bekreftelse på den klassereisen landsdelen har tatt – fra å være utkant til å bli stadig viktigere for norsk økonomi, slår hun fast.
Myrseth mener nordområdeutviklingen for Troms og landsdelen bare så vidt har startet, og at det går raskt.
- Den nordnorske sjømaten er et godt eksempel på det. På nesten 20 år gikk den fra å utgjøre to-tre milliarder kroner i eksport til 17 milliarder kroner året – altså nesten en seksdobling og en årlig eksportverdi tilsvarende vel fire operahus, illustrerer hun.
Nå etterlyser Myrseth en holdningsendring for å sikre nordnorsk infrastruktur for vekst.
- Vi må i mye større grad begynne å kalle det vi trenger for investeringer. Det er ikke noe vi skal måtte krige oss til eller kjempe for å beholde, sier Myrseth.
I rapporten har hun sett at hovedstadsområdet har mest vekst, men også at utviklingen viser en nasjon som må bygges fra nord for å sikre norsk velferd.
- Da må både vi og regjeringen snakke om regionen og våre behov deretter, sier Myrseth.
For Troms blir særlig vekst i brutto nasjonalprodukt per innbygger trukket frem, men fylket kommer også relativt høyt på lista over arktiske- og tynt befolkede utkantregioner med fremgang. Og fylkesrådsleder i Troms og leder av Nordnorsk råd, Cecilie Myrseth (Ap), liker utviklingen hun ser.
- Det er en ny bekreftelse på den klassereisen landsdelen har tatt – fra å være utkant til å bli stadig viktigere for norsk økonomi, slår hun fast.
Myrseth mener nordområdeutviklingen for Troms og landsdelen bare så vidt har startet, og at det går raskt.
- Den nordnorske sjømaten er et godt eksempel på det. På nesten 20 år gikk den fra å utgjøre to-tre milliarder kroner i eksport til 17 milliarder kroner året – altså nesten en seksdobling og en årlig eksportverdi tilsvarende vel fire operahus, illustrerer hun.
Nå etterlyser Myrseth en holdningsendring for å sikre nordnorsk infrastruktur for vekst.
- Vi må i mye større grad begynne å kalle det vi trenger for investeringer. Det er ikke noe vi skal måtte krige oss til eller kjempe for å beholde, sier Myrseth.
I rapporten har hun sett at hovedstadsområdet har mest vekst, men også at utviklingen viser en nasjon som må bygges fra nord for å sikre norsk velferd.
- Da må både vi og regjeringen snakke om regionen og våre behov deretter, sier Myrseth.
Forsker og ekspert på geografisk informasjon Julien Grunfelder hos NORDREGIO forteller at Troms troner rangeringen i regionalt potensiale takket være FOU-midler, lav arbeidsledighet og høy utdanning blant de mellom 25 og 64 år. (Foto: NORDREGIO)
Regional Development in the Nordic countries:
Rapporten bruker siste tilgjengelige statistikk for å analysere demografiske endringer, arbeidsmarkedstrender, utdanning, økonomiske resultater, tilgjengelighet, sysselsetting, migrasjon, energi og infrastruktur.
Rapporten er den fjortende i rekken, men for første gang blir regionale svakheter og styrker i de 74 nordiske regionene satt opp mot hverandre for å identifisere regionene med sterkest vekstpotensial.
Kilde: NORDREGIO
Rapporten bruker siste tilgjengelige statistikk for å analysere demografiske endringer, arbeidsmarkedstrender, utdanning, økonomiske resultater, tilgjengelighet, sysselsetting, migrasjon, energi og infrastruktur.
Rapporten er den fjortende i rekken, men for første gang blir regionale svakheter og styrker i de 74 nordiske regionene satt opp mot hverandre for å identifisere regionene med sterkest vekstpotensial.
Kilde: NORDREGIO
Fylkesordfører Runas Sjåstad mener troen på vekst er stor innad i fylket, dersom ressursene og mulighetene forvaltes rett. (Foto: Flickr/Martha de Jong-Lantink)