- Folk har fått et fjernt forhold til industrien

Bellonas Karl Kristensen har jobbet med hvordan man på en så bærekraftig måte som overhodet mulig kan utvinne mineralressurser i Arktis. - Vi som forbrukere må akseptere at vårt konsum setter fotavtrykk, mener han. (Foto: Linda Storholm)
- Vi som forbrukere lever i en drømmeverden uten samsvar mellom konsumet vårt og det fotavtrykket det skaper på jorda, sier Karl Kristensen, Bellonas rådgiver for industri og avfall.

- Vi som forbrukere lever i en drømmeverden uten samsvar mellom konsumet vårt og det fotavtrykket det skaper på jorda, sier Karl Kristensen, Bellonas rådgiver for industri og avfall. 

Han er forfatteren bak kapittelet om gruvedrift i Bellonas nye rapport om bærekraftig ressursutvinning i Arktis. Kristensen forteller om en smertefull prosess i arbeidet med en strategi for mineralindustrien i Arktis: 

- Jeg har jobbet med mange tema, men ingen som har vært så vanskelig som mineralindustrien. 

Og da er det ikke mineralindustrien i seg selv som er vanskelig, men det å måtte akseptere at vi bruker og fortsatt vil ha bruk for produktene fra denne industrien som setter store spor. 


Motsetninger og avveininger

- Både emosjonelt og intellektuelt ser jeg et behov for vern av fjordsystemene våre, men samtidig må man akseptere hvor avhengig vi er av metaller som kanskje produseres på mindre bærekraftig vis andre steder enn i Norge, sier han og viser til den globale mineralindustrien med altfor mange eksempler på elendig miljøarbeid, dårlig avfallshåndtering, slaveri, barnearbeid, store naturødeleggelser og utslipp. 

- La oss ta Nussirprosjektet i Kvalsund, som nylig fikk utslippstillatelse. Dersom vi sier nei til det må vi også akseptere at vi bruker kobber fra andre gruver i verden som er mye mer forurensende og miljøødeleggende. Hvis vi tar innover oss de enorme skadene vårt forbruk faktisk gjør på kloden vår, og samtidig sier nei til et prosjekt som Nussir, så ser man bare det som er nærmest seg selv, vi ender opp med Nimby, sier han.


"Ikke i mitt nabolag"

Nimby, en forkortelse for "Not in my backyard", hindrer kanskje visuell forurensning, men noen løsning på den globale klimautfordringen er det ikke hvis miljøutfordringene må takles et sted de ikke har råd til å la være. 

- Har vi blitt så jålete i Norge at vi ikke lenger vil se industrien der vi bor eller på hytta?

- Ja helt åpenbart. Industrien er blitt fremmedgjort for oss. Tidligere ble industribyggerne sett på som helter i samfunnet, nå er det helt motsatt. Folk har fått et nesten magisk forhold til strøm og vann. Vi ser ikke produksjonen av det, eller rørene som leder vannet, vi vil bare ha det. Noen er motstandere av kraftutbygginger, vindmøller og "monstermaster", men strømmen tar vi som en selvfølge, at vi kan plugge oss på hvor som helst.


Må minimere fotavtrykket

Så hvis vi skal akseptere premisset om at vårt forbruk setter spor må målet være å kreve så liten påvirkning som mulig. Bellona mener bergverksindustrien bør få langt strengere krav enn de har i dag. 

- Mange har spådd en strøm av nye mineralprosjekter i Arktis, men de lave råvareprisene som er nå har utsatt det store rushet. Det gir oss et lite pusterom, sier Kristensen. 

Et pusterom han mener myndighetene bør bruke til å se på hvilke krav som stilles til bransjen. 

Bellona foreslår blant annet et krav om tilbakefylling av avgangsmasser i så stor grad som mulig. Alternativ bruk av avgangsmassene må også få økt oppmerksomhet. I tillegg må energien som brukes i gruveindustrien være fornybar, og ødelagt natur må revegeteres.

Rapporten er også klar på at underjordsdrift er å foretrekke kontra dagbrudd, og skal man først begynne uttak av en ressurs må det stilles strenge krav til høy utnyttelsesgrad.  

Hele rapporten fra Bellona kan leses her. 
 
 

Bellona har en konkret strategi for mineralutvinning i sin rapport om bærekraftig ressursutvinning i Arktis. (Foto: Linda Storholm)
Bellona har en konkret strategi for mineralutvinning i sin rapport om bærekraftig ressursutvinning i Arktis. (Foto: Linda Storholm)

Tags