Baywatchstjerne lager designerklær av oppdrettsøppel og gamle fiskegarn

Verdens beste surfer og tidligere Baywatch-stjerne, Kelly Slater lager moteklær med hundre prosent ECONYL, gjenvunnet nylon fra blant annet gamle norske garn. (Foto: Flickr)
Kjente klesmerker som Levis, Speedo, Nike, Wave-O, Adidas og det nye designermerket til Baywatch-stjernen Kelly Slater, Outerknown, bruker gjenvunnet nylon fra kasserte fiskegarn og oppdrettsnøter. Og firmaet Nofir i Bodø, er størst i verden på innsamling av råstoff til motebransjen.

Kjente klesmerker som Levis, Speedo, Nike, Wave-O, Adidas og det nye designermerket til Baywatch-stjernen Kelly Slater, Outerknown, bruker gjenvunnet nylon fra kasserte fiskegarn og oppdrettsnøter. Og firmaet Nofir i Bodø, er størst i verden på innsamling av råstoff til motebransjen.

- Vi samler inn råstoffet og leverer det til gjenvinningsindustrien. Dersom en oppdrettsnot skal kastes, henter vi den med trailer og sender den videre til Litauen eller Tyrkia, forteller daglig leder Øistein Aleksandersen i Nofir.

Kassert redskap sorteres, demonteres, sendes til gjenvinning og blir om til et råstoff i plastproduksjonen som kalles granulat. 

- Og dette kan man lage sokker, tekstiler og kontormatter av. Verdens største teppeprodusent i USA lager kontortepper av gjenvunnet nylon fra eksempelvis ødelagte nordnorske fiskegarn, forteller Aleksandersen, som etter noen år i Nofir har lært at plast er en egen vitenskap.

- Nå kan jeg plast, ler han.

Og kjøper du deg en ny badedrakt, eller et plagg fra Levis, kan det fort hende at disse inneholder spor fra utstyr brukt til å fange eller oppbevare fisk i både Lofoten, Salten eller Finnmark.

- Vi leverer til et italiensk firma som heter Aquafil, som lager enorme mengder syltynn nylontråd som kalles ECONYL. Både Adidas og Nike kjøper tråd hos dem. Og vi er den største leverandøren av råmateriale, sier Aleksandersen.

Aquafil startet en trend om å tenke helt nytt i forhold til fremtidens tekstil- og konfeksjonsindustri, mens Nofir startet en trend om å tenke nytt i forhold til innhenting av råmateriale. Nike lager fotballdrakter, Speedo badetøy og flere motegiganter som H&M og Marks&Spencer har kastet seg på trenden om resirkulert mote. Og søppel som kunne havnet i havet fanges opp før det er for sent.


Verdenskjent surfer startet klesmerke


Surfelegenden og den tidligere Baywatchstjernen Kelly Slater (42) har nylig startet et eget klesmerke basert på 100 prosent ECONYL.

- Det er knalltøft. Surferen Kelly Slater har startet et klesmerke kalt Outerknown, og der blir klærne produsert av innsamlet materiale fra blant annet oss, forteller Aleksandersen, som noen ganger må stoppe opp og se seg tilbake for å forstå progresjonen og suksessen til den lille nordnorske ideen om å gjenvinne fiskegarn og oppdrettsnøter.

I følge hjemmesiden til klesmerket Outerknown reiste Kelly til Slovenia i 2014 for å få forståelse for prosessen med gjenvinning, og for å se hvordan Aquafil laget ECONYL. Dette ble raskt et samarbeid med forpliktelser om åpenhet og bærekraft i leverandørkjeden.

- Ved å samle ødelagte fiskegarn og lage produkter av ECONYL, reduserer vi miljøpåvirkningen samtidig som vi rydder opp i havene som vi elsker. Og dette unike engasjement for bærekraft er helt sentralt for hvem vi er som et selskap, sier Slater på sin hjemmeside.

Bak klesmerket er det verdt å nevne Kering, den Paris-baserte gruppen som også står bak merker som Balenciaga, Gucci og Stella McCartney.
Daglig leder Øistein Aleksandersen i Nofir har en finger med i det meste som skjer i gjenvinningsbedriften, og jobber stadig med å finne løsninger og legger hele tiden planer for videre ekspansjon. Han synes det er spennende at norske garn har blitt en del av en internasjonal motetrend. (Foto: Christine Karijord)
Gratis å levere søppel fra havet

I følge Aleksandersen skjer det ofte at fiskebåter får søppel i garnet eller nota under fiske. Og at det da er lett å kaste avfallet tilbake i havet.

- Derfor er det gratis å levere dette til oss. Vi tar også imot redskap som Fiskeridirektoratet tråler opp fra havet i sine årlige tokt. Og vi samler redskaper fra fire kontinenter, men potensialet er enda større. Vi har sett mot Russland og Australia. Og det er mye å hente fra oppdrettsnæringen i Chile, sier han.

Nofir er konsekvent og holder seg til den opprinnelige ideen om å samle redskaper fra fiskeri- og oppdrettsnæringen.

- Det hadde fort blitt komplisert å spre seg, begynne å samle fra andre næringer. Hadde vi ikke holdt oss til den originale ideen, ville nok ikke dette gått så bra, sier Aleksandersen.

Motivasjonen er å forhindre at havet forsøples. Det å gjøre en forskjell i verden.

- Europeiske undersøkelser viser at 30 prosent av fiskeriredskapene ender opp som søppel i havet, og majoriteten av dette havner til bunns. Og det som havner i havet får vi ikke tak i, og derfor må vi få tak i disse redskapene og søplet før det havner i havet, sier Aleksandersen.
Surferen Kelly Slater har vunnet priser for sitt klesmerke Outerknown. Klær laget av gjenvunnet nylon fra oppdrettsnøter og garn. (Foto: ECONYL/PRESS)

Gigantiske øyer av plast

Han forteller om fenomenet «Plastic soup», de største menneskeskapte konstruksjonene i verden. At stadig større mengder plastavfall havner i havet, at den etter hvert blir brutt opp i mindre og mindre biter som kalles mikroplast.

- Mikroplasten gjør at det som før var klart sjøvann blir til en grå «plastsuppe». Når disse blir små nok tror fiskene at det er mat, og det oppdages stadig mer plastavfall i magen til sjøfuglene. Det finnes knapt en albatross uten plast i seg, sier Aleksandersen.

Gigantiske øyer med plast flyter rundt i verdenshavene. Og en av øyene er dobbelt så stor som staten Texas i USA. Mesteparten av plasten øyene består av er blitt brutt ned i så små biter at de ikke er synlig for satellitter, og mikroplasten flyter like under havoverflaten. Forskjellige typer plast i ulike faser av nedbrytningsprosessen flyter på forskjellige dybder, og plastsuppen strekker seg fra overflaten og flere meter ned i dypet.

For å takle problemet må forbruket av plast reduseres, og mer må samles inn og gjenvinnes før det havner i havet.

-Særlig på Svalbard har plasten blitt kjempeproblem.  Rein, hva og sel setter seg fast i gamle garn. Det er enormt mye vi ikke får tak i, så fokuset vårt er å begrense at ting havner på havet, sier Aleksandersen.

 



-Kan dere komme?

Telefonen ringer til Nofir i Bodø.

- Ja, vi gjenvinner tau, not og mye annet fra fiskeindustrien. Har du noe kan vi komme og hente, og det koster ikke noe. Garnet blir gjenvunnet til den beste nylon. Har du mye kan vi også betale 2000 kroner tonnet, sier Aleksandersen i telefonen.

Han forteller at dette var en standard telefon fra en gammel fisker som har masse utdatert utstyr liggende.

- Og en slik telefon kan i teorien generere en full trailer med 20 tonn nylon. Hvert tonn nylon kan igjen bli til 1000 kvadratmeter med gulvtepper, eller klær, sokker og badetøy. Arbeidet er å finne de som ønsker å lage noe av gjenvinningsmaterialer, sier Aleksandersen.

Han synes det hadde vært knalltøft om en lokal bedrift hadde startet opp produksjon basert på gjenvunnet plast fra fiskeindustrien.

- Men det som virkelig ville vært spennende, er om vi fikk til å lage noe tilbake til oppdrettsnæringen. Å resirkulere tilbake, sier Aleksandersen.

Han har en finger med i det meste som skjer i Nofir, jobber med å finne løsninger og legger planer for videre ekspansjon.

- Nå er livet og jobben litt enklere. Det har vært tungt å få ting til å gå så godt at det gikk greit. Det er enklere nå som vi har lyktes, sier Aleksandersen, som har et konkret råd til andre som har en god idé i magen.

- Ikke hold den hemmelig, ikke vær redd andre skal stjele ideen. Det viktigste er å snakke med andre, få input.

Og slik kan altså enorme mengder plast bli til noe.

- Dette er livets tilfeldigheter. Det startet med en idé på Halsa, og noen som ønsket å gripe muligheten, avslutter Aleksandersen.

Mengder norske garn går til gjenvinning. Og det Bodø-baserte firmaet Nofir er verdens fremste leverandør til gjenvinningsindustrien. (Foto: ECONYL/PRESS)
Nøter fra oppdrettsnæringen og fiskeri gjenvinnes i Slovenia og blir til ECONYL som brukes i tepper eller tekstiler. (Foto: ECONYL/PRESS)

Tags