Forskningen for dårlig - Nord universitet under tilsyn

Høgskolene i Nord-Trøndelag og Nesna trekker den faglige standarden ytterligere ned når de fusjonerer med Universitetet i Nordland. Dette bekymrer tilsynsorganet NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen), som nå starter tilsyn med Nord universitet.

1.januar vil tre universiteter fusjonere med ulike høyskoler. I følge NOKUT er det ingen fare med Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet i Trondheim (NTNU) og det nye Universitetet i Tromsø (UiT) – Norges arktiske universitet, fordi høyskolene som har fusjonert med universitetene, er mindre og kan lene seg på veletablerte institusjoner. For fusjonen mellom Universitetet i Nordland, Høgskolene i Nesna og Nord-Trøndelag er situasjonen annerledes.

Her skjer fusjonen ut fra et av Norges nyeste og minste universiteter, samtidig som de to høyskolene som inngår i fusjonen, tilsammen er like store som Universitetet. Dette krever ifølge NOKUT ekstra oppmerksomhet.

-Vår kartlegging gir indikasjoner på at det nye fusjonerte Nord universitet vil ha utfordringer med å være på nivå med sammenlignbare universiteter, sier direktør Terje Mørland i NOKUT, som i tilsynet vil sjekke om det ligger klare og realistiske planer for styrking av kompetansen ved Nord universitet.

Strengere krav

I en pressemelding fra kunnskapminister Torbjørn Røe Isaksen og regjeringen heter det at kravene til høyskoler og universitet skal skjerpes. Og at dagens universiteter og vitenskapelige høyskoler må oppfylle de nye kravene innen utløpet av 2018.

- Strukturprosessene i høyere utdanning er satt i gang med et mål om å styrke kvaliteten ved institusjonene. Det er imidlertid ikke automatikk i at en fusjon samlet sett bidrar til bedre kvalitet, sier Mørland.

NOKUT er foreløpig i en innledende fase av en tilsynsprosess, og har ikke besluttet å igangsette revidering av universitetsakkrediteringen til Nord universitet.

- Slik det er nå, så følger vi med fra utsiden. Og det handler om tall. Universitetet vet at ting må bli bedre, og at forskning må opp på et godt nok omfang og nivå, sier tilsynsdirektør Øystein Lund i NOKUT.
 

Ikke bra nok

Det er først i neste runde at NOKUT kan gi Nord universitet pålegg om at noe må rettes opp. Og etter det får universitetet en opprettingsfrist.

- Til nå er Universitetet i Nordland det svakeste av de nye universitetene det kan sammenlignes med. Men det handler ikke om manglende vilje og dyktighet. Det kan være tilslag på forskning, og det å få tak i de rette folkene, som er utfordrende, sier Lund.

Derfor er det viktig for Nord universitet å legge en god strategi for framtiden. Og denne prosessen vil NOKUT følge nøye med på.

- Det er utrolig viktig at det jobbes fram en god strategi nå, sier Lund, og legger til at det hører med historien at Universitetet i Nordland lenge har sett utviklingen mot svake tall.
 
-Det handler om antall publiseringer innen forskning, og der er verken Nesna eller Nord-Trøndelag så mye dårligere stilt enn Universitetet i Nordland. For dette handler som sagt særlig forskningsdelen, for den er ikke bra nok kan du si. Derfor må situasjonen kartlegges, og det må legges en god plan og en god strategi, sier Lund.
 

-Kunne vært bedre

Rektor Pål Pedersen ved Universitetet i Nordland skulle gjerne sett at ansatte forskere publiserte mer i gjennomsnitt. Og UiN ligger i dag på grensen av det de nye kravene fra storting og regjering krever.

- Vi leverer ikke godt nok, men vi prøver å bli bedre. Det tar tid å styrke forskningen, sier Pedersen.

Han forklarer situasjonen med en noe svakere finansiering av UiNs forskningsmiljø.

- I tillegg tar det tid å bygge opp en kultur omkring forskning. Og slik jeg ser det, har vi for få stipendiatstillinger, noe vi skal jobbe for å få flere av, sier Pedersen.

Han forteller at UiN årlig har en runde med Kunnskapsdepartementet.

- Vi har framgang, men bør gjøre det bedre. Framover skal vi ha fokus på forskning, forskningsutdanning og kompetanseheving, sier han, og legger til at han ikke frykter å bli sett i kortene.

- Vi frykter ingen ting, og vi vet at kravene til Universitetet er under endring. Derfor er vi glade for å bli kikket i kortene, sier Pedersen, som er klar over at fusjonen med Nesna og Nord-Trøndelag er utfordrende.

- Vi har en jobb å gjøre, det er det ingen tvil om, avslutter Pedersen.

FAKTA OM NYE KRAV:

Regjeringen foreslår følgende nye krav:

Større faglig bredde i master- og doktorgradsstudier enn det som har vært godkjent på grunnlag av dagens kriterier.

Master- og doktorgradsstudier kan kun opprettes i fagmiljøer som allerede er faglig sterke.

Studiene skal være basert på oppdatert forskning.

Kompetansen i fagmiljøet bør speile bredden av fag som studentene skal undervises i.
 

NYE OG GAMLE REGLER FOR Å BLI UNIVERSITET:

Det er særlig på punktet om doktorgradsprogrammene og krav til omfang og gjennomstrømning, gamle og nye regler er forskjellig:

De nye kriteriene:

Høgskolene som vil bli universitet, må dokumentere at de har minst 15 studenter per doktorgradsprogram over tid. 

De må også dokumentere at minst to av doktorgradsprogrammene uteksaminerer i gjennomsnitt fem kandidater per år over en treårsperiode.

Universitets-akkreditering avhenger av at de fire doktorgrads-utdanningene dekker institusjonens hovedområder og ikke kun omfatter mindre deler av institusjonens faglige virksomhet.

De viktigste gamle kriteriene:

Institusjonen skal ha minst fire doktorgrads-utdanninger med jevnlig opptak av et rimelig antall kandidater.

For minst to av doktorgrads-utdanningene kreves det at kandidater har disputert innen rimelig tid.

For to av doktorgrads-utdanningene er minstekravet at et rimelig antall kandidater i minst to år har hatt tilfredsstillende
progresjon i doktorgrads-løpet   Kilde: www.khrono.no