Rekordmange nordmenn i verdens lengste hundeløp

- Jeg skal kjøre skrekkelig langt, og det koster vanvittig mye, sier Dag Torulf Olsen (51) fra Hammerfest, en av i alt åtte nordmenn som stiller til start under verdens lengste hundeløp, Iditarod i Alaska.

- Og jeg skal ikke til Alaska for å kjøre tur, sier Dag Toruf, som har mange gode plasseringer fra både Finnmarksløpet 500 og 1000-kilometeren bak seg.

5. Mars skal Hammerfestspannet og Dag Toruf konkurrere mot mange av verdens beste hundespann, flere av dem profilerte kjørere fra Norge:  Joar Leifseth Ulsom (28), Robert Sørlie (59), Sigrid Ekran (36), Tore Albrigtsen (49), Lars Monsen (52), Ketil Reitan (55) og Ralph Johannessen (59).

- Vi er godt i rute, har skadefrie hunder, 12 kuldegrader og knallsol. Vi har god trenings-distanse og alt ser veldig bra ut, sier hundekjøreren, for tiden trener hunder på Sennalandet, en øde fjellstrekning mellom Kvalsund og Alta.

I 20 år har han drømt om verdens lengste hundeløp, et 1800 kilometer langt løp gjennom Alaskas villmark. Og det har tatt tid å komme dit han er i dag.

- Jeg har bygget opp spannet mitt i løpet av 15 år gjennom grundig avl, og for tre år siden dro jeg til Alaska og kjøpte to løpshunder fra tidligere vinnere av Iditarod, familien Seavey, som jeg også har avlet på. Og avkommene er fantastiske, forteller Dag Torulf.

Dobbelt så langt

Dag Torulf forteller at hundene blir tøffe av å trene på Sennalandet, at de tåler vær og vind. Og som førstegangs-kjører eller rookie under Iditarod, er han mest spent på hva som vil skje med både han selv og hundene når de har passert 100 mil.

- Jeg er veldig spent på hva som vil skje inni hodet mitt når vi har passert hundre mil. Da kjører vi over Finnmarksløpets lengste distanse, og har nesten like langt igjen til mål. Det blir heftig, sier Dag Torulf.

Han skal ha med seg 18 hunder til Alaska, og reiser ned i begynnelsen av januar for å forberede seg.

- Det er langt til Alaska, og det er langt til mål i Nome. Men som sagt reiser jeg ikke til Alaska for å kjøre tur, sier Dag Torulf.
 
Økonomiske utfordringer

Det koster å delta på Iditarod. Og ifølge Dag Torulf, er det lett å begynne i feil ende.

-Først bestemte jeg meg for å delta, så var det å få det økonomiske i orden, skaffe sponsormidler og slikt. Men når jeg hadde bestemt meg, var det bare å gi gass, da var det ingen vei tilbake. Jeg har sagt til kona mi at jeg ikke får fred før jeg har kjørt Iditarod, ler han.

I det siste har det vært ekstra vanskelig for Hammerfestspannet å få nok sponsorer.

-Nå som olje og gass-sektoren går dårlig, ja jeg sier det som det er, så må jeg i banken for å ta opp lån. Ellers går det ikke rundt, forteller Dag Torulf, som starter i Iditarod med løpets nordligste hundespann.
 
Tour de France - highway to Nome

Dag Torulf sammenligner Iditarod med Tour de France. Man starter i Anchorage, sør i Alaska og kjører etappevis til Nome, nordvest i Beringhavet.

- Finnmarksløpet er stort, og et knalltøft løp. Men man kan ikke kjøre så aggressivt i Iditarod. Løpet krever en helt annen kjørestil, sier Dag Torulf.
 
Han mener løpet i Alaska er mer «back to basic».

- Vi skal kjøre uten handlere, uten mobiltelefon og må klare oss selv hele veien. Mens listen over obligatorisk utstyr under Finnmarksløpet er på flere sider, er den bare et par linjer i Iditarod, sier Dag Torulf.

Klokka tikker, og drømmen til Dag Torulf er i ferd med å gå i oppfyllelse. Om nøyaktig 127 dager står Hammerfestspannet klart på startstreken i Anchorage.

- Før den tid skal jeg bo og trene hos Lance Mackey. Og bare det er jo en drøm i seg selv. Det er jo nesten som å flytte inn hos AC/DC, ler The Arctic mucher fra Hammerfest.


Bra for Hammerfest

Ordfører Alf E. Jakobsen i Hammerfest, forteller at kommunen står bak Dag Torulf Olsen og Hammerfestspannet når de nå drar ut på sitt livs eventyr.

- Det betyr mye for byen å ha en profilert og dyktig hundekjører. Dag Torulf er flink til å promotere byen vår, og vi har sponset han en rekke ganger under Finnmarksløpet, sier Jakobsen.

Ordføreren synes det er tøft at 51-åringen satser så hardt som han gjør.

- Hundekjøring er en krevende sport, og man skal være tøff og målbevisst for å gjennomføre krevende løp. Dag Torulf trener hele året, og vi har jo sett at han blir mer og mer proff, sier Jakobsen.
 
Reise til Alaska?

I tillegg synes ordføreren det er artig at Hammerfestspannet bruker værharde Sennalandet som treningsbase. 

- I støytene kan det være heftig vær der oppe. Ja, jeg må si det er stort at Hammerfest skal delta i verdens lengste hundeløp med verdens nordligste hunder. Dette er gode ambassadører for byen. Og ikke minst er Dag Torulf flink til å inkludere innbyggerne her, og stiller gjerne opp for å kjøre barna i slede, sier Jakobsen.

- Tar du turen til Alaska for å heie på Hammerfestspannet?

- Foreløpig har jeg ikke tenkt tanken, men klart det hadde vært gøy å dra ned til Alaska for å heie, sier Jakobsen

-Fikk et spark i rævva

Alle som kom i mål under Iditarod 2014, sa «aldri mer» Det var tidenes verste og mest krevende Iditarod-løp, hvor hundekjørerne tidvis kjørte med 16-spann på blankis og barmark.

Og en av de som virkelig fikk kjenne på trøkket med knekte ribbein, blodig fjes og en ellers mørbanka kropp var Ralph Johannessen (56), som på tross av en skadet kropp kjørte spannet inn til en 22 plass.

- Jeg fikk ikke uttelling for potensialet i hundespannet i 2014. Og det var ikke bare jeg som sa «aldri mer», det gjorde de fleste, også Robert Sørlie, sier Ralph.

Egentlig hadde hundekjøreren fra Dagali meldt seg på Finnmarksløpet 2016, men så fikk han et spark i rævva, som han sier, under et hundekjørerseminar for litt siden.

- Jeg har ikke finansieringen i orden enda, men det ordner seg for snille gutter, ler Ralph, som i øyeblikket er på fisketur mens hundene hviler.

Balansekunst

Selv om det er en stund til start i Anchorage, er det godt for enhver hundekjører at hundene har det bra og er skadefri gjennom harde oppkjøringer og treningsperioder. Får man først en skade på en av hundene, kan den vare.

- Hundene ser bra ut, ingen skader og jeg vil ha med meg 10 av de samme hundene som sist. Og ja, Juta, lederhunden min er med, bekrefter Ralph, som kom inn til en andreplass under Finnmarksløpets VM i 2015.

Han forteller at det verste med å kjøre løp i Alaska, er all logistikken. Det er mye som skal klaffe og planlegges.

- Det verste er å komme seg til start. Når man står på startstreken er det bare å kjøre. Og drivkraften, det er å konkurrere mot de aller beste, innrømmer Ralph.

Han mener at ingen som kjører Iditarod har fordeler med bedre hunder eller utstyr.

- Alle som stiller til start har et godt spann, men det er de som klarer å ta vare på hundene som klarer seg best. Så handler det om å fore riktig, hvile riktig, ikke kjøre for fort og ikke for sent. Det er en balansekunst, sier hundekjøreren, og legger til at han tross manglende finansiering er i rute. For det er hundene det handler om, først og fremst, når livet leves for å konkurrere i verdens tøffeste løp.

Iditarod er et hundesledeløp som kjøres gjennom den amerikanske delstaten Alaska hvert år.

Løpet, som går fra Anchorage i sørøst til Nome i nordvest, ble arrangert for første gang i 1973.

Løpet er cirka 1.800 kilometer langt, og  er oppkalt etter den fraflyttede gruvebyen Iditarod.

Løpet er og er inspirert av Serumløpet til Nome i 1925.

Nordmannen Robert Sørlie vant Iditarod som første nordmann i 2003, og gjentok bragden i 2005. Sigrid Ekran ble «Rookie of the Year» i 2007. Joar Leifseth Ulsom tok 7. plass i 2013 som Rookie of the year. I 2015 tok Ulsom en 6. plass. Ralph Johannessen Ralph Johannesen deltok i 2014 og kom inn til en 22. plass. I 2015 ble Thomas Wærner Rookie of the year med en 17.plass.

Kilde: Wikipedia/Iditarod