Politisk enighet om havbruksmeldingen

Veksten i norsk havbruksnæringe skal skje på bakgrunn av miljøindikatorer. (Foto: Wikimedia commons/Hans-Petter Fjeld)
Mer penger til kommunene, økt forskning og nullvisjon for rømming blant punktene.

Mer penger til kommunene, økt forskning og nullvisjon for rømming blant punktene. 


Næringskomitéen legger i dag fram sin innstilling til Stortingsmeldingen om forutsigbar og bærekraftig vekst i oppdrettsnæringen, den såkalte havbruksmeldingen

Høyre, Frp, KrF, Venstre, Ap og Sp stiller seg alle bak innstillingen, og partiene foreslår blant annet at 80 prosent av vederlaget som betales for en konsesjon skal gå til kommunene og fylkeskommunene. Inntektene som tilfaller kommunene skal forvaltes gjennom et oppdrettsfond, og næringskomitéen ber regjeringen legge fram forslag om innretning på et slikt fond i forbindelse med statsbudsjettet for 2016. 

- Jeg er glad for at en samlet næringskomité støtter hovedlinjene i regjeringens foreslåtte nye modell for å regulere en miljømessig bærekraftig vekst i oppdrettsnæringen, sier Høyres fiskeripolitiske talsperson Frank Bakke-Jensen. 

Han mener havbruksmeldingen gjør det mulig for næringen å vokse bærekraftig og forutsigbart.

- Nå kan sjømatklyngen ta den globale rollen som et visjonært og utviklingsoptimistisk Norge ønsker, sier Bakke-Jensen. 
 


Her er hovedpunktene fra komitéen:  

Næringskomitéen mener det er nødvendig med et system med områdeforvaltning, og mener det må jobbes videre med å lage forslag til slike produksjonsområder. Komitéen ber regjeringen om å utarbeide forslag til produksjonsområder, og en modell hvor veksten er basert på miljømessige bærekraftsindikatorer. Fram til en slik ny modell er på plass skal det eksisterende tildelingsregimet fortsette. Komitéen støtter forslaget om at veksten skal baseres på enkeltindikatorer, og at det i første omgang er lusenivået som kan indikere vekst. Flertallet i komitéen mener det er for mange usikre forhold til at den modellen som er foreslått i havbruksmeldingen kan etableres nå, og ber om mer kunnskap. Komitéen ber om at det lages en strategi mot rømming. 

Komitéen ønsker mer bruk av fastpris for konsesjoner enn det regjeringen foreslo. Prismekanismen som velges for aktørenes kjøp av veksttillatelser må legge til rette for et mangfoldig bilde av ulike aktører i næringen. 




Næringspolitisk talsperson for KrF, Line Henriette Hjemdal er glad for at det nå slås fast at vi har en nullvisjon for både rømming og resistens hos lakselus. 

- Dette er en god dag for alle som er interessert i miljøvennlig oppdrett, sier  hun. Rømming og resistent lus er to av de største utfordringene for havbruksnæringens miljøavtrykk, og Hjemdal mener det må utarbeides en strategi mot rømming og en handlingsplan mot resistens hos lakselus. Hun mener dette er viktige grep for å lette miljøavtrykket til næringen. 

Fremskrittspartiets fiskeripolitiske talsperson Øyvind Korsberg er glad for at komitéen er enige om å hente inn mer kunnskap om lakselus, naturlige variasjoner, og hvordan de påvirker villaksen. 

- Det har gjennom behandlingen kommet tydelig fram at det er krevende å sette to streker under bærekraftskriteriene for framtiden på nåværende tidspunkt. Det hersker så vidt mye tvil i fagmiljøene om lakselusens påvirkning, blant annet på vill laks. Jeg er derfor godt fornøyd med at det er bred enighet om viktigheten av å få mer forskning og kunnskap om lakselus, sier Korsberg. 


Havbruksmeldingen skal ferdigbehandles i Stortinget mandag 15. juni. 


 

Tags