Ny nettariff blir kostbart for stålprodusent

Celsa
Celsa Armeringsstål AS er norges største gjenvinningsbedrift, men kommer dårlig ut i Statnetts nye tariffsystem. (Foto: Linda Storholm)
Statnetts nye prismodell for nettariff gir en merkostnad på 16 millioner kroner for Celsa Armeringsstål AS.

Statnetts nye prismodell for nettariff gir en merkostnad på 16 millioner kroner for Celsa Armeringsstål AS. 

Stålprodusenten som ligger på Mo i Rana kommer svært dårlig ut av det nye systemet som ble innført fra årsskiftet. Selskapet oppnår ingen rabatt etter det nye systemet, og må dermed betale samme nettavgift som en vanlig kunde, selv om de årlig har et svært høyt strømforbruk.

Årsaken er den særegne produksjonsprosessen for stålovnen, hvor man gjennom smelteprosessen til stadighet slås av og på. I tillegg stoppes produksjonen i helgene, og om sommeren er det en vedlikeholdsstopp. 

Tross iherdig arbeid både lokalt og nasjonalt har ikke selskapet lykkes med å nå fram med sine argumenter, skriver informasjonsavisen fra Mo industripark. Nå må selskapet ut med en årlig kostnad på 16 millioner kroner mer enn etter det tidligere systemet, kun på nettariffen. 

I det nye tariffsystemet fra Statnett er det en egen modell for såkalte SFHB-bedrifter, bedrifter med stort forbruk og høy brukstid. Blant kriteriene som vektlegges når tariffen fastsettes er nærhet til kraftproduksjon, om bedriften har høy brukstid, høyt og stabilt om sommere, og om det er lite variasjon i forbruket gjennom døgnet. I den nye prismodellen er aluminiumsindustrien blant vinnerne, siden har et jevnt og høyt forbruk med høy brukstid hele året gjennom. Celsa er derimot en av de store taperne for det nye systemet.  


Les også: Spanjoler holder liv i jernbyen



Celsa Armeringsstål AS

Celsa Armeringsstål AS holder til i industriparken i Mo i Rana, og produserer stålemner. I valseverket produseres armeringsprodukter i kveil og rette stenger. Selskapet er nordens største produsent av armeringsstål og omsatte i 2013 for 2,3 milliarder kroner. 

Kapasiteten i stålverket er på ca en million tonn per år, mens valseverket kan produsere ca 550.000 tonn. 

Produktene selges i hovedsak i Norden. 

Tags