Rasering av kysten -eller ikke?
Nord-Norge har alle forutsetninger for å bli landets nye vekstmotor. Foto: Linda Storholm
Fylkestingene i Nordland, Troms og Finnmark skal i løpet av mars og april vedta sine høringsuttalelser til Sjømatindustriutvalgets utredning.
Debatten om framtida for norsk fiskerinæring når toppen samtidig som skreisesongen er på sitt ypperste. Nå skal fylkespolitikerne i nord behandle saken.
Fylkestingene i Troms og Finnmark skal behandle sine høringsuttalelser til Sjømatindustriutvalget i mars, mens Nordland venter til april.
I Nordland er fylkesråd for næring Arve Knutsen (Krf) i gang med å lage forslag til høringsuttalelse.
Onsdag møtte han organisasjoner, fiskere og andre aktører fra næringen under et innspillsmøte i Svolvær, og innspillene har gjort det både enklere og vanskeligere å jobbe med høringen medgir han. For det er mange meninger i fiskerinæringen, og mange hensyn å ta.
- Men møtet var veldig nyttig. Vi fikk gode innspill, og ulike synspunkter på flere av forslagene i utredningen som vi tar med videre, sier han. På mandag har han kalt inn troppene til arbeidsmøte.
- Hva blir hovedpoengene fra Nordland?
- Lokalt eierskap er viktig for oss, og forholdet mellom landanleggene og trålerne. I utgangspunktet har vi ikke noe i mot at bedrifter på land eier fartøy, men man må finne skillet mellom land og sjø, hvor skal arbeidsdelingen ligge. Det må være plass til begge deler tror vi.
Sloget må brukes
Arve Knutsen er også opptatt av at råstoffet som landes brukes til å skape størst mulige verdier, herunder også "sloget".
- Vi kommer til å stresse veldig dette med resten av fisken. Magen, melke og svømmeblære for eksempel. Det er store verdier der som kan skape større inntekter, sier han.
Næringsråden forventer en god debatt i Fylkestinget, og tror også struktureringen i flåteleddet vil bli diskutert.
- Det viktigste nå er at vi ikke låser oss opp på forhånd, for det er en god utredning som er laget, og jeg har bedt politikerne lese den.
Troms er først
Først ut til å behandle Sjømatindustriens utredning er Fylkestinget i Troms, som har sitt møte 17. mars.
I forslaget til herfra er hovedpoenget at sjømatindustrien må ha rammevilkår som sikrer fleksibilitet og robusthet for framtiden, man er opptatt av helheten, og at det ikke gjøres løsrevne tiltak stykkevis og delt.
Troms vil ikke støtte utvalgets flertall som vil oppheve leverings-, bearbeidings- og aktivitetsplikten for torsketrålere, men er åpne for å knytte plikten til en region framfor enkeltanlegg og kommuner.
Det er også forslag om å støtte forslaget om at sjømatbedrifter skal få mulighet til å eie fartøy/kvoter for å sikre større kontroll over råstoffet og konkurransefortrinn for dette. Det innebærer å justere Deltakerloven, men under forutsetning av at det ikke rokker med dagens restriksjoner for utenlandsk eierskap, at kvotene ikke kan videreselges, og at kvotene faller tilbake til staten ved opphør av en bedrift.
Les hele saksframlegget her. (Sak nr 0013/15)
Finnmark arrangerer temadag
Finnmark er neste fylke til å behandle utredningen, og forslaget herfra innebærer nesten å beholde alt som det allerede er. Fylkesrådmann Øystein Ruud mener de mest kontroversielle forslagene ikke er forenlige med ønsket utvikling av Finnmark, og skriver i saksframlegget at de kan redusere mulighetene til å sikre at verdiskaping og arbeidsplasser kommer kystsamfunnene til gode.
Fylkestinget i Finnmark vil i forkant av behandlingen ha en temadag om dette, med innledere og åpen debatt.
I forslaget til uttalelse er ett av hovedpoengene at utredningen er mangelfull når det kommer til å balansere hensynet til maksimal bedriftsøkonomisk lønnsomhet for aktørene i næringen mot den totale samfunnsmessige betydningen fiskerinæringen har. Det vises til at rapporten ikke tar for seg betydningen av fortsatt levedyktig kystkultur i distriktene, eller en fortsatt levedyktig sjøsamisk kultur.
Les hele innstillingen her.
Vil ikke endre noe
Finnmark Fylkeskommune ser ingen grunn til å endre dagens ordninger for fartøyutforming og fangstteknologi, og syns at dagens kvotefordeling mellom fartøygruppene er hensiktsmessig. De støtter ikke forslaget om å myke opp eller fjerne begrensningene i kvotetak per fartøy.
De støtter heller ikke forslaget om å åpne for å gi sjømatindustrien adgang til å eie fiskekvoter ved å endre aktivitetskravet i Deltakerloven, eller forslaget om å avvikle leverings-, bearbeidings-, og aktivitetsplikten.
Fylkestingene i Troms og Finnmark skal behandle sine høringsuttalelser til Sjømatindustriutvalget i mars, mens Nordland venter til april.
I Nordland er fylkesråd for næring Arve Knutsen (Krf) i gang med å lage forslag til høringsuttalelse.
Onsdag møtte han organisasjoner, fiskere og andre aktører fra næringen under et innspillsmøte i Svolvær, og innspillene har gjort det både enklere og vanskeligere å jobbe med høringen medgir han. For det er mange meninger i fiskerinæringen, og mange hensyn å ta.
- Men møtet var veldig nyttig. Vi fikk gode innspill, og ulike synspunkter på flere av forslagene i utredningen som vi tar med videre, sier han. På mandag har han kalt inn troppene til arbeidsmøte.
- Hva blir hovedpoengene fra Nordland?
- Lokalt eierskap er viktig for oss, og forholdet mellom landanleggene og trålerne. I utgangspunktet har vi ikke noe i mot at bedrifter på land eier fartøy, men man må finne skillet mellom land og sjø, hvor skal arbeidsdelingen ligge. Det må være plass til begge deler tror vi.
Sloget må brukes
Arve Knutsen er også opptatt av at råstoffet som landes brukes til å skape størst mulige verdier, herunder også "sloget".
- Vi kommer til å stresse veldig dette med resten av fisken. Magen, melke og svømmeblære for eksempel. Det er store verdier der som kan skape større inntekter, sier han.
Næringsråden forventer en god debatt i Fylkestinget, og tror også struktureringen i flåteleddet vil bli diskutert.
- Det viktigste nå er at vi ikke låser oss opp på forhånd, for det er en god utredning som er laget, og jeg har bedt politikerne lese den.
Troms er først
Først ut til å behandle Sjømatindustriens utredning er Fylkestinget i Troms, som har sitt møte 17. mars.
I forslaget til herfra er hovedpoenget at sjømatindustrien må ha rammevilkår som sikrer fleksibilitet og robusthet for framtiden, man er opptatt av helheten, og at det ikke gjøres løsrevne tiltak stykkevis og delt.
Troms vil ikke støtte utvalgets flertall som vil oppheve leverings-, bearbeidings- og aktivitetsplikten for torsketrålere, men er åpne for å knytte plikten til en region framfor enkeltanlegg og kommuner.
Det er også forslag om å støtte forslaget om at sjømatbedrifter skal få mulighet til å eie fartøy/kvoter for å sikre større kontroll over råstoffet og konkurransefortrinn for dette. Det innebærer å justere Deltakerloven, men under forutsetning av at det ikke rokker med dagens restriksjoner for utenlandsk eierskap, at kvotene ikke kan videreselges, og at kvotene faller tilbake til staten ved opphør av en bedrift.
Les hele saksframlegget her. (Sak nr 0013/15)
Finnmark arrangerer temadag
Finnmark er neste fylke til å behandle utredningen, og forslaget herfra innebærer nesten å beholde alt som det allerede er. Fylkesrådmann Øystein Ruud mener de mest kontroversielle forslagene ikke er forenlige med ønsket utvikling av Finnmark, og skriver i saksframlegget at de kan redusere mulighetene til å sikre at verdiskaping og arbeidsplasser kommer kystsamfunnene til gode.
Fylkestinget i Finnmark vil i forkant av behandlingen ha en temadag om dette, med innledere og åpen debatt.
I forslaget til uttalelse er ett av hovedpoengene at utredningen er mangelfull når det kommer til å balansere hensynet til maksimal bedriftsøkonomisk lønnsomhet for aktørene i næringen mot den totale samfunnsmessige betydningen fiskerinæringen har. Det vises til at rapporten ikke tar for seg betydningen av fortsatt levedyktig kystkultur i distriktene, eller en fortsatt levedyktig sjøsamisk kultur.
Les hele innstillingen her.
Vil ikke endre noe
Finnmark Fylkeskommune ser ingen grunn til å endre dagens ordninger for fartøyutforming og fangstteknologi, og syns at dagens kvotefordeling mellom fartøygruppene er hensiktsmessig. De støtter ikke forslaget om å myke opp eller fjerne begrensningene i kvotetak per fartøy.
De støtter heller ikke forslaget om å åpne for å gi sjømatindustrien adgang til å eie fiskekvoter ved å endre aktivitetskravet i Deltakerloven, eller forslaget om å avvikle leverings-, bearbeidings-, og aktivitetsplikten.
Arve Knutsen (Krf), fylkesråd for næring, Nordland fylkeskommune