Arktisk nachspiel

"Det var gøy mens det varte. Et par år og noen hundre millioner kroner senere minnes vi en mengde seminarer med 'Nordområdene' i tittelen, en fransk teatertrupp som gikk på stylter for klimaet, eller var det freden (? ), et havarert gasseventyr på russisk sokkel, og et arktisk frøhvelv som viste seg å være for varmt. Men det har vært hentet ut lastebillass av politisk kapital", skriver Asle Toje.

 «Verden ser mot nordområdene mer enn noen gang tidligere», sa statsminister Solberg. Egentlig ikke, skriver
Asle Toje, utenrikspolitisk forsker og kommentator, i en kronikk i Dagens Næringsliv. 

- Vi hører ikke så mye til Nordområdesatsingen lenger. Initiativet ble ledsaget av tallrike «nyhetsinnsalg» som hadde til felles at de var ytterst vage på hva satsingen var ment å oppnå, skriver Toje, og mer:

Nordområdesatsingen ble drevet frem av sterkt overdrevne spådommer om isfrie polhav og drømmen om Nordøstpassasjen: med båt fra Kirkenes til Vladivostok. Funn av gass på havbunnen syntes å gi inntrykk av at en høyere vilje var i spill. Som Rolf Jacobsen sa det på Jonas Gahr Støres power point «Det meste er nord. » I virkeligheten ble de marginale feltene i nordhavene blant de første ofrene for olje og gassprisfallet. Hvis du vil se en Statoilmann blekne: Nevn «Shtokman». Selskapet tok et tap på bortimot to milliarder før prosjektet ble avviklet i 2012.