Strengere miljøkrav til lusemidler

Norge og Kina har inngått en avtale som i praksis åpner det kinesiske markedet for norsk laks igjen. (Foto: Johan Wildhagen/Norges Sjømatråd)
Fiskeridirektoratet innskjerper miljøkravene til omstridte avlusningsmidler.

Fiskeridirektoratet innskjerper miljøkravene til omstridte avlusningsmidler.

I 2014 økte bruken av lakselusmedikamenter betydelig, og på lokaliteter som ligger sårbart til, eller har en hyppig bruk av avlusningsmidler, er det større risiko for at det påvirker miljøet i området. Derfor skjerpes nå miljøkravene til midler som flubenzuroner og behandlingsvann etter behandling med hydrogenperoksid.


Direktoratet krever nå at det ikke brukes flubenzuroner på lokaliteter hvor det ikke vurderes som miljømessig forsvarlig. For bruken av hydrogenperoksid vil Fiskeridirektoratet kreve at brønnbåter dokumenterer at avlusningsvannet blir tømt på et sted hvor det er miljømessig forsvarlig.

- Lusesituasjonen er alvorlig, og i bekjempelsen av lakselus brukes nå legemidler i et langt større omfang enn tidligere. Fiskeridirektoratet skal påse at næringsaktørene viser særlig aktsomhet ved bruk av legemidler og kjemikalier for å unngå uakseptable miljøeffekter, sier fiskeridirektør Liv Holmefjord.





Fakta

Hydrogenperoksid (H2O2) brukes til avlusing i merd eller brønnbåt. Stoffet regnes som det mest miljøvennlige og brytes raskt ned til vann og oksygen. Men nå har bruken økt i et slikt omfang at det ikke kan utelukkes at det har negativ effekt på miljøet. Blant annet mener fiskere at stoffet har negativ påvirkning når det slippes ut i nærheten av rekefelt. Havforskningsinstituttet ønsker en føre-var-holdning inntil man har mer kunnskap om spredning og fortynning, og særlig når det kommer til tømming i nærheten av rekefelt. 

Kitinhemmere, eller diflu- og teflubenzuroner, ble tatt i bruk igjen fra 2009 etter at lakselus utviklet resistens mot enkelte andre lusemidler. Flubenzuroner virker ved at de hindrer skalldannelse hos lakselus, og flere rapporter de siste årene har vist at denne typen lusemidler har negativ effekt også på andre krepsdyr. Stoffet har lang nedbrytningstid i marine sediment, og kan akkumuleres i mengder som som kan hindre skallskifte, og dette kan igjen føre til feilutvikling hos krepsdyr. 
Flubenzuroner er en gruppe legemidler som er godkjent av Statens legemiddelverk og må foreskrives av veterinær/fiskehelsebiolog før det kan brukes på fisk i oppdrettsanlegg.


 

Tags