E-tjenesten: - Mer uforutsigbart og utfordrende Russland

- Sentrale russiske beslutningstakeres ønske om å gjenreise Russlands stormaktsstatus kan bidra til et mer uforutsigbart og utfordrende Russland også i nord, mener Etterretningstjenesten, som for en knapp time siden la frem sin oppdaterte sikkerhetsvurdering.

- Russland utgjør ikke i dag noen militær trussel for Norge, men landets intensjoner kan endre seg over tid, sier generalløytnant Kjell Grandhagen, sjef for den norske Etterretningstjenesten.

Grandhagen la i formiddag frem Fokus 2015, Etterretningstjenestens årlige trusselvurdering.

I fjor var det norske fremmedkrigere i Syria som sto i fokus. I dag innledet generalløytnanten med å snakke om Russland, Arktis og nordområdene.

Et mer aggressivt Russland

Nordområdene og Russland står fortsatt i en særstilling for tjenesten: ​

– Nordområdene er viktige for oss, fordi de er viktige for Norge. De er også viktige for Russland, sier generalløytnant Grandhagen.

Etterretningstjenesten poengterer at situasjonen i Ukraina har endret den sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa kraftig. 

– Russland opptrer mer aggressivt og har en klar vilje til å bruke makt overfor naboland. Russiske myndigheter ønsker å gjenreise Russland som stormakt og fremtvinge etterlengtet internasjonal respekt, sier etterretningssjefen.

I den ferske trusselvurderingen trekker E-tjenesten frem at Russland har definert Arktis som landets viktigste fremtidige ressursbase:

- Fra kyststatenes ståsted anses forutsigbarhet og stabilitet som viktige forutsetninger for økonomisk utvikling i de arktiske områdene. Russland har derfor vært opptatt av å unngå at det forverrede forholdet mellom Russland og Vesten etter Ukraina-konflikten smitter over på det internasjonale samarbeidet i Arktis. 

Russland liker ikke NATO's opptrapping

I rapporten trekkes det også frem at den økte bekymringen knyttet til NATOs tilstedeværelse, i kombinasjon med styrkede anti-vestlige holdninger, kan føre til at Russland i økende grad oppfatter Arktis som et område med sikkerhetspolitiske utfordringer.

- Sentrale russiske beslutningstakeres ønske om å gjenreise Russlands stormaktsstatus kan bidra til et mer uforutsigbart og utfordrende Russland også i nord. I 2015 ventes fortsatt satsing i det russiske Arktis – både på konkrete energiprosjekter og på Nordøstpassasjen. Satsingen vil imidlertid bli påvirket av kraftige fall i råvarepriser og vestlige sanksjoner innført som følge av Ukraina-krisen. Lavere forventninger til trafikkvekst langs Nordøstpassasjen vil også kunne bidra til å bremse den russiske satsingen, skriver E-tjenesten i Fokus 2015.

Danmark presenterte sitt krav til kontinentalsokkelområde under Polhavet ved utgangen av 2014, og i løpet av 2015 vil sannsynligvis Russland og Canada presentere sine krav.

Sokkelkrav kan skape nye spenninger

- Fremleggelsen av store og til dels overlappende sokkelkrav vil kunne skape nye spenninger i regionen, men vil trolig ikke lede til konfrontasjon eller konflikt, skriver rapportforfatterne.

Russland har gjennomført en rekke tiltak for å synliggjøre og sikre sine interesser i Arktis. Den arktiske militære kommandoen ble formelt etablert 1. desember 2014. Russland har også gjenåpnet tidligere baser og etablert permanent tilstedeværelse på nye steder i Arktis. På grensen til Finland er det reetablert en infanteribrigade.

- Russiske konvensjonelle styrker i Norges nærområder har som hovedoppgave å forsvare viktige deler av landets strategiske kjernevåpenstyrker. Landstyrkenes aktivitet i 2014 har i all hovedsak vært av rutinemessig karakter. Unntaket er overføring av bataljonsstridsgrupper til grenseområdet mot Ukraina i forbindelse med den pågående konflikten. For fartøy tilhørende Nordflåten har det vært registrert økt aktivitet i områder som Nordøstpassasjen, Middelhavet og Svartehavet. Luftstyrkene har både høyere aktivitetsnivå og økt kompleksitet i treningen sammenlignet med situasjonen for ti år siden, skriver E-tjenesten i trusselvurderingen.

Trusler i det digitale rom

Nettverksbaserte etterretningsoperasjoner er en betydelig trussel mot norske interesser. Fremmed etterretning angriper løpende norske myndigheter og virksomheter, og operasjonene blir stadig mer målrettede og teknisk avanserte.

- Russland og Kina er de mest aktive aktørene bak nettverksbaserte etterretningsoperasjoner rettet mot Norge. Trusler i det digitale rom vil ha høy prioritet hos oss i 2015, sier Grandhagen.

Her er rapporten i sin helhet.