Gjennomfør videregående skole!

Å bli ung bruker i NAV, er en dårlig løsning! NAV har et tydelig arbeidsfokus og kan være et hinder for helhetlig tenkning når du som ung bruker står langt fra arbeidslivet. Erfaringen er også at det ofte er for seint å prøve å finne en vei ut i arbeid når du som ung og ufaglært kommer til NAV, etter å ha opplevd tap på tap fordi du ikke har mestret skolegangen.

Budskapet til ungdommen må derfor bli: gjennomfør videregående skole! Det er din beste garanti for langt og godt liv!

I NAV møter vi den unge når alle andre aktører har feilet eller sviktet i å bistå ungdommen. Vi er på toppen av trappa, men en sisteinstans i forhold til ungdommen! Som illustrasjonen viser, må innsatsen settes inn før og i hovedsak av andre enn NAV.  NAV vil selvsagt være med å bistå og forsterke de øvrige aktørers innsats.

I NAV finnes våre ungdommer i statistikk over mottakere av dagpenger, arbeids-avklaringspenger, unge uføre og sosialhjelpstønad. Det er ofte et langt løp å komme i jobb hvis du både er ufaglært og helsen er begynt å svikte.

For å få mulighet til et godt yrkesliv, må du i de fleste tilfeller ha gjennomført videregående skole.  Svært få og stadig færre jobber finnes for ufaglærte og dette er ofte jobber som ikke tilfredsstiller unges jobbkrav.

Samtidig vet vi at det å være i jobb gir økt livsmestring, sosial inkludering og god helse. 

Her er en åpenbar «mismatch»! Dagens skolesystem klarer ikke i stor nok grad gi ungdommen nødvendig mestring slik at de fullfører videregående skole.

I Nordland viser Utdanningsdirektoratets Gjennomføringsbarometer 2014 at 96 - 97 % av  ungdomskullene som går ut av Grunnskolen, starter opp i videregående opplæring.  Men så skjer det noe. Det er kun 58  - 65 % som fullfører innen normert tid + 2 år, dvs 5 år. 

Fylkestinget i Nordland vedtok i juni 2013 en målsetning om at 75 % av elever og lærlinger i videregående opplæring skulle gjennomføre og bestå på normert tid + 2 år, innen 2018.

NordlandsLøftet er et grep som samarbeidene instanser i Nordland har tro på kan være en vei å gå for å tilpasse og tilrettelegge for at dagens skolesystem fanger opp en bredere ungdomsgruppe. I grunnlagsdokumentet for NordlandsLøftet heter det at aktørenes ambisjoner er «å møte fremtidens kompetanseutfordringer i Nordland». Dette skal blant annet gjøres ved «…. å samordne og styrke innsatsen og eie utfordringene i fellesskap. Det er sammen vi bygger Nordlandssamfunnet.» Det er en felles oppfatning at det vil være hensiktsmessig å legge felles strategier for å møte kompetanseutfordringene i Nordland. Felles ressursinnsats vil gi større kraft til dette viktige arbeidet. Aktørene er Fylkesmann, Fylkeskommune, universitet- og høyskoler, NAV, RKK og partene i arbeidslivet.

Noen steder i landet har en gjort seg gode erfaringer som har resultert i høy gjennomføringsgrad av videregående opplæring. AIB, Arbeidsinstituttet i Buskerud kan vise til interessante resultater med ungdom som motiveres av en alternativ vei gjennom videregående skole. Ungdom som er blitt demotivert i ordinær skole ved å føle seg «dumme», «vanskelige», «late» og gjerne har årelange erfaringer med tapsopplevelser i forhold til læring, får her ny motivasjon. Viktige suksessfaktorer er fokus på ungdommens styrker og et samarbeid mellom ungdom, veiledere og ledere, basert på gjensidig anerkjennelse og respekt. Ungdommene har fått økt selvtillit, økt motivasjon og læringsglede, og de setter seg mål for utdanning og jobb. Skolen fremmer læringslyst og sikrer gode arbeidstakere til fremtidens næringsliv som også er en del av det helhetlige opplegget.

Forum NordlandsLøftet som møtes to ganger hvert år, har i sitt vintermøte vært så heldig å få AIB til å komme og dele sine erfaringer og berette om sine gode resultater. Hva har de gjort annerledes og hva kan vi i Nordland lære av det? Forumet gjennomføres i Bodø denne uka.