Nekter å la jernmalm takseres som naturgrus, anker til lagmannsretten

Rana Gruber vant fram i Lagmannsretten, i juni møter de igjen Rana kommune i retten, denne gangen for å få tilbakebetalt innbetalt skatt. (Foto: Nadezda Nazarova)
Rana Gruber anker til lagmannsretten etter at de tapte saken mot Rana kommune om eiendomsskatt.
Rana Gruber går til lagmannsretten etter at de tapte saken mot Rana kommune om eiendomsskatt.

Etter at Rana kommune retakserte eiendommene i kommunen spratt verditaksten på Rana Gruber opp fra 50 til 250 millioner kroner. Dette anket selskapet, og da endte taksten på 774 millioner kroner, en differanse på mer enn en halv milliard kroner. Selskapet reagerer på spriket i de to takstene, på mer enn 500 millioner kroner, og at jernmalmforekomsten er taksert som naturgrus. 

Selskapet tok skattesaken til retten, og i november kom dommen som frikjenner Rana kommune på alle punkter. Dommen er nå anket til lagmannsretten. 


- I Tingretten var det forvaltningsforholdet som ble drøftet. Retten valgte å ikke ta stilling til selve taksten da de to ulike takstene etter rettens mening er laget av to personer med tilstrekkelig kompetanse, sier adm.dir Kjell Sletsjøe. Men legger fort til:

- At to takstmenn gir takster som varierer med over 500 millioner kroner betyr jo at minst en av dem tar feil. Vel og bra at de er dyktige, men begge kan umulig ha rett, sier han. 

Og begrunner dette med at det blant annet er gjort feil i måten man leser regnskap på. Avskriving og nedskriving er for eksempel blandet sammen, og ifølge Sletsjøe er det åpenbart at taksten ikke er satt av noen som har kunnskap om mineralnæringen og mineralforekomster. Det er ingen verdivurdering av jernmalm som ligger til grunn for takseringen som er gjort. 

- Men de er sikkert flinke til å taksere bygninger.


Rana burde vite?

Det som er kanskje er mest oppsiktsvekkende er at jernforekomsten er taksert som naturgrus. Det er i tillegg anført at denne naturgrusen er av god kvalitet!

- Det hele er absurd sier Sletsjøe. Han vet ikke helt hva han skal si om «naturgrusforekomsten» han styrer, men mener det er et stort paradoks at man spesielt i Rana ikke vet forskjellen på jernmalm og naturgrus: 

- Denne jernmalmforekomsten har historisk sett vært et sterkt bidrag til grunnlaget og oppbyggingen av samfunnet i Rana.


Ti ganger så mye som Sydvaranger

Det er bare to jernmalmgruver i Norge, den andre er Sydvaranger Gruve AS i Sør-Varanger kommune. Forekomsten her er litt større enn i Rana, likevel skal Rana Gruber betale relativt sett ti ganger mer i eiendomsskatt. 

- Hadde det bare vært 10 prosent mer, men det er altså 10 ganger mer. En sånn forskjell er en stor belastning for oss som konkurrerer i et veldig utfordrende internasjonalt marked. 

Med en taksert verdi på 774 millioner må selskapet betale 5,5 millioner kroner i eiendomsskatt årlig. Et beløp Sletsjøe sier de stadig prøver å øke med gale takster. Han viser til at selskapet blant annet er forsøkt skattet for eiendommer de ikke eier. Tidligere betalte de 350.000 kroner. 

- Gjøres en slik taksering ut fra den kjente forekomsten, eller overflatestørrelsen? 

- Nei, det gjøres på årlig uttak. Her er det basert på hvor mye en grunneier av en naturgrusforekomst ville tjent per år, og så ganger kommunen med ti. En slik taksering er vanlig i eiendom, hvor risikoen er lav, men situasjonen er helt annerledes i mineralnæringen, sier Sletsjøe. 



Krevende å drive lønnsomt

Og det er spesielt krevende å drive med jernmalm med en stadig lavermarkedspris slik tilfellet er nå. I Sverige måtte Northland gå til skifteretten før jul, og Sydvaranger Gruve AS tapte 40 millioner kroner fjerde kvartal 2014 tross produksjonsrekord. 

I Rana Gruber AS er det i dag rundt 320 ansatte, etter at hundre ansatte ble sagt opp i løpet av høsten og den siste tiden. Bedriften har i tillegg lagt om driften kraftig for å drive mer effektivt og lønnsomt. 

Med ny verditakst er en enkelt industritomt i Rana Grubers eie taksert ti ganger høyere enn industritomter et annet sted i kommunen. Den nye eiendomsskatten selskapet må betale er høyere endet de store selskapene Mo Industripark, Glencore, Celsa og Fesil betaler til sammen. 

- Vi har ingen innvendinger mot å betale eiendomsskatt, men den må settes i henhold til lover, i tråd med hva andre bedrifter må betale, og basert på fakta, sier Sletsjøe. 
Administrerende direktør Kjell Sletsjøe.
Administrerende direktør Kjell Sletsjøe. Rana Gruber

Tags