- Terror og overvåking vil det bare bli mer av

Mens fransk politi jobber på spreng for å ta gjerningsmennene bak attentatene i Paris, er tidligere høyesterettsdommer Ketil Lund overbevist om at Norge og vesten må forberede seg på mer terror, og mer overvåking, i årene som kommer. Samtidig etterlyser han analyser både av det faktiske behovet - og konsekvensene av - et stadig økende overvåkningsnivå.

- Jeg er redd for hvordan utviklingen vil fortsette. Jeg ble veldig nedstemt av det som skjedde i Paris, sier den tidligere høyesterettsdommeren. 


Overvåkningsnivået øker stadig

Ketil Lund er mannen som ledet Stortingets granskingskommisjon for de hemmelige tjenester, i tidsperioden 1994 til 1996.  I går deltok han på et seminar om terror, overvåkning og sikkerhet, ved Universitetet i Nordland (UiN). Temaet for innlegget hans var hvordan Norge er i ferd med å utvikle seg mot å bli en overvåkningsstat, og hvilke konsekvenser det har for Norges liberale og rettsstatlige demokrati.

En engasjert Lund ga - foran et fullsatt auditorium med alt fra politikere til politifolk - uttrykk for at det knytter seg mange strukturelle problemer til å drive den typen kontroll som norsk etterretning- og overvåkning fører:

- Utvidede hjemler for overvåkning innskrenker jo personvernet, selv om det ikke ansees som ulovlig, sier han.

Lund mener det har vært en gallopperende utvikling i overvåkningsnivået i det norske samfunnet de siste 10-15 årene, og sier adgangen til å bruke nye og inngripende virkemidler har blitt sterkt utvidet:

- Det er en utvikling som er meget dramatisk, mener han.

Frem til i 2005 var det kun tillatt å bruke telefonavlytting ved etterforskning av en straffbar handling.

- Og det kunne utelukkende brukes til det formålet. Men i 2005 ble det endret. Det er altså ikke lenge siden, kommenterer Lund.

Stormaktene og lagring av metadata

I dag, sier han, kan man sette i gang med inngripende virkemidler som rom- eller telefonavlytting i det øyeblikket man tror at noen forbereder en straffbar handling, som kan føre til en terrorhandling.

- Dette gjør, i tillegg, at verdigrunnlaget for strafferettsregimet er betydelig endret, legger han til. 

Et tema som har vært hyppig diskutert de siste par årene er EU’s datalagringsdirektiv, som norske myndigheter etterhvert bestemte seg for å stanse arbeidet med, etter at EU-domstolen i Luxembourg i vår erklærte det for for ugyldig. Begrunnelsen for domstolens erklæring var blant annet at direktivet bryter med EU-borgernes grunnleggende rettigheter.

Direktivet pålegger ulike tjenestetilbydere å lagre data til bruk for kriminalitetsbekjempelse – uavhengig av mistanke – og dette er også problematisk, mener Lund.

Data som hentes ut på denne måten kalles metadata, og disse kan gi informasjon om alt fra hvem en person har hatt kontakt med på telefon, per pc og epost, samt hvor og når man har hatt det.

"Alle skal vite alt om alle"

- Dette var det ikke noen stor oppmerksomhet rundt internasjonalt, før det ble kjent at til og med Angela Merkel (Tysklands forbundskandler, red.anm. ) ble telefonavlyttet. En del av forklaringen er jo at det ikke bare er USA som driver med en stor metadata-overvåking. Det gjør nok britene og Frankrike også, blant annet, sier Lund.

- Dette har bare ballet på seg, kommenterer Lund, før han legger til at PST-sjefen var blant dem som ønsket at direktivet skulle bli innført, også i Norge.

Da direktivet i sin tid ble vedtatt innført var det med støtte både fra Høyre og Arbeiderpartiet, før planene  ble skrinlang i april i år.

Hele denne utviklingen illustreres også godt av varsleren Edward Snowdon, og hans avsløringer av amerikansk etterretningstjeneste, og en overvåkningskultur hvor målet synes å være at «alle skal vite alt om alle», mener Lund.

Etterlyser analyser på konsekvensene

Det som karakteriserer denne utviklingen, sier han, er at den er gradvis.

- Det tas ett og ett skritt om gangen, og hvert av dem presenteres som nødvendig, uten at de er av nevneverdig betydning for overvåkningsnivået av samfunnet, mener han.

- Det gjøres aldri noen forsøk på å analysere behovet for overvåkningen i samfunnet, og heller ingen konsekvensanalyser på hva dette betyr for demokratiet, legger han til.

Folk flest synes å bry seg lite:

- Det er en helt vanlig oppfatning at «det gjør da ingenting at man havner i overvåkningens arkiver», sier Lund, før han selv svarer på det:

- Neida; det gjør ingenting for de som bare er opptatt av brød og sirkus, og det å skaffe seg mat og andre materielle goder. Men det er klart at dette har jo svære konsekvenser, sier han.

Muslimer føler seg mistenkeliggjort

- I dag er jo situasjonen alvorlig. Hvem er det nå som står i fokus for overvåkningenstjenesten? Jo, det er radikale islamister. Det er klart at PST er interessert i de som beveger seg i miljøene rundt disse, med tanke på rekruttering. Det har kulturelle implikasjoner, sier han, før han fortsetter:

- Hvis jeg var muslim, ville jeg følt meg ubekvem, fordi jeg ville følt meg mistenkeliggjort. Og dette er ikke en avtagende, men en tiltagende utvikling. Dette må vi se i sammenheng med at vi simpelten er under invasjon av en svær mengde mennesker som forsøker å komme hit, for å skaffe seg et liv. Dette er ting som henger sammen, og vi må se i øynene at vi risikerer å få et ganske segregert samfunn, og at påvirkningen fra det hemmelige politiet ikke har en ubetydelig rolle, oppsummerer Lund.

- Det er store segmenter i samfunnet som føler seg utsatt for en mistenkeliggjøring som en følge av overvåking, minner han om.  

Antagonismen øker

- I den muslimske verden er det mye antagonisme mot Vesten, og blant annet mot Norge. Se bare på de muslimske, segmenterte samfunnene i Frankrike, og andre steder. De har stort sett bare religionen å støtte seg på.

- Og nå sender Norge 120 soldater og instruktører til Irak, for å hjelpe til med utdannelse av sjiamuslimer, legger han til.

Totalt skal Norge sende 195 soldater for å hjelpe til i kampen mot Den islamske staten (IS) i konfliktområdne i Irak og Afghanistan.

Med på gårdagens seminar var også UIN-professor Stig O. Johannessen og Elbjørg Løwer (leder for Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste).

Fakta Lund-rapporten:

Rapport fra kommisjonen som ble nedsatt av Stortinget for å granske påstander om ulovlig overvåking av norske borgere, og som ble presentert for Stortinget 28. mars 1996. Den ble utarbeidet av den såkalte Lund-kommisjonen, nedsatt i februar 1994. Kommisjonen besto av høyesterettsdommer Ketil Lund (formann), advokat Regine Ramm Bjerke, professor og tidligere politiker Berge Furre, generalmajor Torkel Hovland og daværende likestillingsombud Ingse Stabel.