Olje og gass stikker av med all oppmerksomheten

Generalsekretær Elisabeth Gammelsæter i Norsk Bergindustri vil gjerne ha mer oppmerksomhet fra politikerne når det kommer til geologi og mineralprosjekter. Foto: Store Norske Spitsbergen Kullkompani AS/Norsk Bergindustri
Mineralnæringen er tilsynelatende ikke like ettertraktet for lokal- og regionalpolitikere som petroleumsnæringen.

Mineralnæringen er tilsynelatende ikke like ettertraktet for lokal- og regionalpolitikere som petroleumsnæringen. 

Mens lokalpolitikerne nærmest kappes om hvor man skal legge potensielle ilandføringsanlegg for gass er det ikke samme interesse å spore når mineraler skal utvinnes. 

Det merker de blant annet i bransjeforeningen Norsk Bergindustri.

- På overordnet nivå har de skjønt næringens betydning. NGU, Norges geologiske undersøkelse har tallfestet ressursene i landet, og med så store verdier kan ikke politikerne la være å høre etter, sier generalsekretær Elisabeth Gammelsæter i Norsk Bergindustri.

 Står ikke på pinne

Om nordnorske kommune- og fylkespolitikere sto på pinne for mineralnæringen i samme grad som for petroleumsbransjen kunne det fort blitt lønnsomt.

Beregningene NGU har gjort viser nemlig at det i norske fjell ligger verdier for 3000 milliarder kroner, og i havbunnen 1000 milliarder kroner. Og da snakker man om kjente forekomster, det kan ligge mer.

For Elisabeth Gammelsæter er det en forlokkende tanke med mer oppmerksomhet fra politisk hold. 

Status quo 

Det er over 6000 jobber i norsk bergindustri per i dag, og i leverandørindustrier det tre- til firedobbelt så mange.

Da Trond Giske var næringsminister sørget han for landets første mineralstrategi. Regjeringen Solberg har fulgt opp med å si at de skal satse på bergindustri, men foreløpig er det fortsatt på festtalenivå sier Gammelsæter.

- De samme gruveprosjektene er fortsatt uavklart slik de var i Trond Giskes tid som minister.

Norsk Bergindustri mener enkeltsakene må følges opp i praksis. Det må konkret handling til, ikke festtaler og konferanser.

- Det er kanskje lettere å legge til rette for olje og gass, som ikke er så synlig på land?

- Ja, det er krevende med mineral- og bergverk. Det sprenges, er støvete, og skaper store hull i bakken. Vi vet at det er krevende, derfor har vi foreslått å gjeninnføre at deler av selskapsskatten blir igjen i kommunene. Vi trenger ei gulrot, slik at det blir mer interessant å ha slik industri i nærheten, sier hun.

Steinrøysa Norge 

Det er utfordrende å skulle selge inn mineralprosjekter med de ulempene som følger.

- En skulle tro det var lettere i Nord-Norge, hvor alternativene er færre. Ulempene er de samme, og vi har få gulrøtter til de kommunene som legger til rette for slik virksomhet, sier hun.

I bransjeorganisasjonen jobber de spesielt med å heve saksbehandlernes kompetanse og bevissthet på regionalt- og lokalt nivå. Ikke alle har et like bevisst forhold til at «steinrøysa Norge» må forvaltes.

- Bevisstheten om mineralforvaltning må økes på alle nivå. Og da tenker vi på hvordan det reguleres og tilrettelegges, sier Gammelsæter.

Bedre planverk

Hun bruker pukkverk som eksempel. Hver nordmann bruker årlig mellom 10-15 tonn pukk. Med det i bakhodet er det mulig å planlegge årlig uttak, hvor lenge pukkverkene varer, og når man må begynne å åpne nye.

- Føler dere at mineralnæringen blir stemoderlig behandlet sammenlignet med petroleum?

- Det skal mye til å få den interessen som petroleum blir til del, men vi har vist potensialet vårt. Nå må vi over fra festtalene til handling, sier Gammelsæter.

 

Les også: 

Bør man slutte å rette all oppmerksomhet mot olje og gass? 

Tags