- Russland rammes hardest

Rune Rafaelsen, leder i Barentssekretariatet, synes det er lite nytt å spore i den nye satsingen. (Foto: Thomas Nilsen
- I dag har Norge reelt sett bare en utenrikspolitisk utfordring, og den er her oppe, sier Rune Rafaelsen. Etter mange år med et godt og tillitsfullt forhold mellom Norge og Russland mener lederen av Barentssekretariatet det er Russland som rammes hardest i det nye, kalde politiske klimaet.

- I dag har Norge reelt sett bare en utenrikspolitisk utfordring, og den er her oppe, sier Rune Rafaelsen. Etter mange år med et godt og tillitsfullt forhold mellom Norge og Russland mener lederen av Barentssekretariatet det er Russland som rammes hardest i det nye, kalde politiske klimaet.

Få har så god kjennskap til forholdet Norge-Russland som det Rune Rafaelsen har. Nå er den mangeårige lederen av Barentssekretariatet inne i sitt siste halvår som leder for det interkommunale selskapet, eid av fylkeskommunene i Finnmark, Troms og Nordland.

Når High North News snakker med Rafaelsen er det fortsatt noen måneder til han skal overlate sjefsstolen til etterfølger Pia Svensgaard. Hun begynner 1. november, og de to skal overlappe hverandre i starten.

1. januar 2015 er Rafaelsens siste arbeidsdag.

 Mye har skjedd i løpet av de snart to åremålsperiodene han har sittet som leder, og det siste halvåret er det ikke rent lite som er snudd på hodet.

Ikke siden den kalde krigen tok slutt i 1991 har forholdet mellom Vesten og Russland vært kjøligere enn i dag.

 

20 år i medvind

Som en reaksjon på Russlands ulovlige anneksjon av Krim og Sevastopol – og destabilisering i Øst-Ukraina – vedtok EU i slutten av juli nye restriktive tiltak mot Russland. Den norske regjeringen sluttet for en knapp uke siden opp om de omfattende tiltakene, og i dag står en rekke importforbud og andre sanksjoner mellom de to landene som inntil for få måneder siden hadde et godt og tillitsfullt samarbeid.

- Du kan si vi har seilt i medvind i 20 år, og hatt et godt samarbeid med Russland. Så kommer dette, sier Rafaelsen.

På vei inn i sine siste måneder som leder av sekretariatet gjør han seg mange tanker både om fortsettelsen av det viktige Barentssamarbeidet -og verdien av det - også utenfor Norges og Russlands grenser.

 

Tusenvis av prosjekter

Siden oppstarten i 1993 har Barentssekretariatet vært med på å finansiere over 4500 norsk-russiske samarbeidsprosjekter.

Sekretariatet er også et kompetansesenter på norsk–russisk samarbeid, og bistår både offentlige og private aktører. Det gode samarbeidet de siste tiårene hadde neppe vært så godt om det ikke hadde vært for Barentssekretariatet, mener Rafaelsen.

- Det er jo snart ikke en institusjon i Nord-Norge som ikke har en russer tilknyttet seg, på en eller annen måte, eksemplifiserer han før han slår fast:

- Samarbeidet har fungert, og det gjør det fortsatt. Stort sett er det «business as usual». Dialog er viktig, sier han.

- Eller fra kontakt til kontrakt, som vi pleier å si.



Historisk samarbeid

Det endrede politiske klimaet, og de mange mottiltakene fra Russland, gjør likevel at ikke alt er som før. På spørsmål om det er mye som har endret seg de siste månedene, svarer Rafaelsen:

– Ja, i forhold til det som skjer her. Vi har jo oppdrettsnæringen for laks i Nordland som rammes, og vi ser det samme her i Finnmark, på hvitfisk og krabbe. Det er viktig å jobbe for et fortsatt godt samarbeid, sier sekretariatslederen.

- Men også historisk, midt under den kalde krigen, hadde vi et samarbeid med Russland. Det samme under bombingen på Balkan, og høsten 2008; under krigen i Georgia. Det var «business as usual» da også, minner han.

- Vi har jo eksempelvis øvd med russerne i årevis, militært sett, bare ikke på ubåt-siden, legger han til.

- Men det er klart, det er en ny situasjon for oss dette, fastslår han.

Lederen for Barentssekretariatet mener svaret ligger i de politiske løsningene, ikke de militære.

- Det må være en dialog, og det er noe som gjelder i dag også.


Flere henvendelser

Etter hvert som det politiske klimaet har tilspisset seg, har også Barentssekretariatet merket en økning i henvendelsene fra næringslivet:
 
- De ringer, men tør ikke stå frem alle sammen. Vi har jo fortløpende kontakt med dem. Det er cirka 40 norske bedrifter i Murmansk. Det er klart, de er jo i en vanskelig situasjon nå, sier Rafaelsen.

Han sier mange av de som er rammes av sanksjonene «sluser om», og leverer varer og tjenester til andre mottakere i stedet, der det er mulig.

Rafaelsen mener det er Russland som rammes hardest av sanksjonene slik situasjonen er i dag. På forespørsel om hvor lenge han tror dette nye og kalde politiske klimaet vil vare, sier han følgende:


- Jeg pleier å si at man ikke skal høre på de som sier at «det og det vil skje», for Russland har sin egen evne til å finne på ting. Men jeg tror ikke det vil vare, sier han.

Det viktigste nå er å beholde Barentssamarbeidet, og satse mer regionalt, mener han.


Samarbeid en eksportartikkel

- Hva blir de viktigste utfordringene fremover, når Pia Svendsgaard overtar?

-  Nå skal ikke jeg forskuttere hennes prioriteringer. Men slik jeg ser det er det å legge opp til mer folkelig samarbeid, og at Thomas Norvoll (fylkesrådsleder Nordland) og Line Fusdahl (fylkesrådsleder Troms) beholder den kontakten som er. Barentssamarbeidet ligger jo fast, sier han.

De mange grenseoverskridende samarbeidsprosjektene Barentssekretariatet jobber med, legges også godt merke til internasjonalt:

- Vi har jo besøk fra hele Europa som vil se på hvordan vi samarbeider, og vi er også ute og viser andre land hvordan vi gjør samarbeidet her oppe. Vi har blant annet vært i Bratislava, og hatt besøk fra Armenia, Tyrkia, Balkan, Ungarn og India, forteller Rafaelsen.

Barentssamarbeidet er kort og godt en eksportartikkel:

- Det er den sivile beredskapen mot Russland, oppsummerer Rafaelsen.

- Hvis man ikke har folket på bakken med seg, så kommer man ingen vei, mener han.



Norges geopolitiske senter

Krevende politiske tider til tross; både på norsk og russisk side er det full aktivitet om dagen. Både innen olje, gass, mineralutvinning og fiskerier.

- Det geopolitiske senteret i Norge ligger i Kirkenes, konstaterer lederen av Barentssekretariatet.

Når han om noen få måneder overlater stafettpinnen til Svensgaard, har han på ingen måte tenkt å gi seg med Russland. Ei heller med Barentssekretariatet.

Rafaelsen har fått tilbud om en stilling som seniorrådgiver i sekretariatet, og foreløpig ser det ut til at han kommer til å gå inn i den:

- Det å jobbe med Russland er utrolig fascinerende. Der er det ikke slik at en pluss en er lik to. Det er helt andre regler som gjelder. Se på den skandinaviske, demokratiske velferdsmodellen – for eksempel. Slik blir aldri Russland, sier Rafaelsen før han drar linjene bakover i tid og minner om at den russiske historien langt fra er noe te-selskap.

- Landet har en svært dramatisk historie.



Vil bli kunnskapsnode

Historie og formidling er også viktige satsingsområde for sekretariatet som siden i 2002 har drevet nettstedet BarentsObserver, som holder til i sekretariatets lokaler i Kirkenes. Herfra publiseres nyheter fra Norge, Sverige, Finland og Russland - både på engelsk og russisk.
 
- Vi er det mest siterte norske mediet i Russland, sier han stolt.

Nylig presenterte sekretariatet nye nettsider, og sammen med blant annet Utenriksdepartementet, Jefferson Institute og National Science Foundation står de også bak den søkbare og innholdsrike Barents data-portalen Patchworkbarents.

- Vi skal bli en node på Russland, og vi skal ha svarene, sier Rafaelsen ubeskjedent.

Tags