Nord-Norge trenger massiv arbeidsinnvandring
Selv med Statistisk Sentralbyrås mest positive prognose, hvor det legges til grunn en høy innvandring, vil ikke tilveksten av nye arbeidstagere være stor nok til å møte etterspørselen, viser rapporten. (Illustrasjonsfoto: Wikimedia Commons/Magnus Fröderberg)
Nord-Norge har et enormt potensial for å øke sysselsettingen de neste tiårene. Men landsdelen har et stort problem; mangel på arbeidskraft. Det betyr at veksten kan bli svært vanskelig å realisere uten en massiv arbeidsinnvandring.
I 2030 vil 40 prosent av dagens arbeidsstokk være gått av. Det ligger en klar utfordring i å sørge for at de som går av blir erstattet.
Det fremhever utvalget bak den ferske rapporten «Framtid i nord», som er utarbeidet av totalt tre departementer.
Lar det seg gjøre?
Sektoranalysene her viser at sysselsettingen i Nord-Norge vil vokse moderat med dagens rammevilkår. Dersom forholdene for verdiskapning legges bedre til rette, kan imidlertid flere sektorer oppnå høy vekst. Blant annet kan det - innenfor fiskeri og havbruk - være mulig å doble antallet sysselsatte innen 2030.
Framtidsutsiktene er med andre ord gode. Men det store spørsmålet er om Nord-Norge, med dagens befolkningsstruktur og den sannsynlige framtidige befolkningsutviklingen, har mulighet til å øke verdiskapningen?
Allerede i dag melder det nordnorske næringslivet om mangel på arbeidskraft, og da særlig kompetansearbeidskraft. Selv om prognoser alltid er usikre anslår forsknings- og innovasjonskonsernet Norut at det vil bli en betydelig økning i behovet for arbeidskraft frem mot 2030.
Færre unge – flere eldre
- Ny arbeidskraft skal både dekke en ønsket ekspansjon i næringene og avgang av personer som går ut av arbeidslivet. Dersom grunnlaget for egenvekst svekkes gjennom at det blir færre unge og flere eldre - slik alt tyder på - vil en vekst slik den fremkommer av sektoranalysene, og rimelig moderate anslag innenfor offentlig sektor, være meget vanskelig uten massiv arbeidsinnvandring, mener utvalget bak rapporten.
Selv med Statistisk Sentralbyrås mest positive prognose, hvor det legges til grunn en høy innvandring, vil ikke tilveksten av nye arbeidstagere være stor nok til å møte etterspørselen.
I rapporten gjøres det også et poeng av at en så høy innvandring vil stille mange lokalsamfunn ovenfor store utfordringer, både med hensyn til sosial inkludering og offentlige tjenester.
- Knapphet og konkurranse om arbeidskraft vil hemme veksten i noen sektorer i framtidens Nord-Norge, slår de rapportansvarlige fast.
- Arbeidskraft er en svært viktig innsatsfaktor i økonomisk aktivitet, men samtidig en begrenset ressurs, og det betyr at ikke alle næringene kan vokse til sitt fulle potensial på samme tid og sted.
Resultatet vil etter all sannsynlighet bli konkurranse mellom næringene, og at de mest lønnsomme – som har mulighet til å gi høyest lønn – vil være de som vinner konkurransen om arbeidstagerne.
Større arbeidsmarkedsregioner
Gjennom kunnskapsinnhentingen i rapporten er det spesielt sett på to brede tiltak som kan tette gapet mellom det forventede arbeidskraftbehovet og den forventede befolkningsutviklingen:
- Å tiltrekke seg folk gjennom å skape attraktive lokalsamfunn.
- Å gjøre arbeidsmarkedsregionene større for å sikre et bedre og mer fleksibelt arbeidsmarkedstilbud med tilbud til flere enn i dag.
Det å gjøre et lokalsamfunn eller en region attraktiv er ikke nødvendigvis noen enkel oppgave, mener utvalget. Kunnskapen om hva som skaper bolyst og stedsattraktivitet er fortsatt begrenset, og det er mange faktorer som spiller inn.
- For lokalsamfunnenes del er den største utfordringen å få folk til å komme, og her står arbeid med rekrutteringen og omdømme sentralt, sier de.
Når det kommer til arbeidsinnvandring, både fra utlandet og innenlandsk tilflytning, så fremhever de at det stiller krav både til velkomst og god inkludering.
Inkludering og integrering
Eksempelstudier som er gjort tidligere viser at et lokalsamfunns evne og vilje til å inkludere nye innbyggere har avgjørende betydning.
- Mye av nøkkelen til å få dette til er knyttet til verdier og holdninger som åpenhet, toleranse, og ønske om mangfold. Særlig er det viktig å se innvandrere og andre grupper som befinner seg i randsoner som en ressurs, da arbeidslivet er en svært viktig faktor i integreringsarbeidet.
Utvalget mener også at det må arbeides med tiltak for å skape større og mer robuste arbeidsmarkeder. De mener det må gjøres investeringer innen samferdsel som bidrar til «regionforstørring». Disse er viktig for å utvikle robuste arbeidsmarkeder som har en større bredde og dybde i jobbtilbudet for de med høy utdanning.
En styrking av kompetanse, forskning og innovasjon vil gi en mer effektiv bruk av arbeidskraften, mer produktive bedrifter og økt verdiskapning.
2 av 5 bedrifter mangler arbeidskraft
I konjunkturbarometeret for Nord-Norge våren 2013 svarer nesten 40 prosent av bedriftene at manglende tilgang på kompetent arbeidskraft begrenser deres produksjon. Dette mener utvalget bekrefter at det er et stort potensial for økt verdiskapning gjennom å sørge for tilstrekkelig og riktig kompetanse.
Rapporten viser for øvrig at det bare er små forskjeller som trer fram når man ser på det samlede utdanningsnivået i Nord-Norge, sammenlignet med resten av landet.
Noen forskjeller er det imidlertid, og særlig innen privat sektor ser man et markant etterslep.
Andelen med høyere utdannelse er hele 55 prosent lavere i privat sektor i Nord-Norge enn i tilsvarende sektor i resten av landet.
De gode nyhetene er at det private næringslivet i nord er i ferd med å hente inn noe av forspranget resten av Norge har hatt. Ellers er veksten i formell kompetanse i nordnorsk privat sektor betraktelig høyere enn i offentlig, og andelen sysselsatte med master og doktorgrad øker faktisk raskere enn tilsvarende i resten av Norge.
Det er nærings- og fiskeridepartementet, kommunal- og moderniseringsdepartementet, klima- og miljødepartementet som står bak rapporten.