Klokt å satse på havbruk
Havbruksstudent Lars Berg-Hansen tror det er klokt av UiN å ta posisjonen som havbruksuniversitet. Foto: Linda Storholm
Kan Nordland bli havbruksregionen slik Stavanger er petroleumsregionen?
Rektor Pål Pedersen og universitetsdirektør Stig Fossum deler ambisjonene i en kronikk i dag.
De ønsker en nasjonal prioritering slik at Nordland kan ta en ledende posisjon i utviklingen av vår neste store eksportnæring, oppdrett.
For å lykkes med ambisjonene ber de om hjelp fra eieren - staten. "..vi trenger en eier som satser, gir oss en tydelig strategisk rolle i det nasjonale landskapet og et handlingsrom til å løse oppgaven sammen med næringen" skriver de to.
Havbruksstudent og studenttillitsvalgt Lars Berg-Hansen mener det er en klok satsing av universitetet.
- Det er et vanvittig stort potensial i næringen, jeg syns de gjør klokt i å satse på å bli havbruksuniversitetet, sier Berg-Hansen.
Næringen må med
Berg-Hansen er andreårsstudent på bachelorstudiet i Havbruksdrift og ledelse, og studentrepresentant i fakultetsstyret på Fakultet for biovitenskap og akvakultur.
- Men er det staten og regjeringen som skal løse utfordringene, bør ikke universitetet selv sørge for å fylle ambisjonene sine?
- Universitetet jobber for de midlene de får over statsbudsjettet, så penger til en større satsing må også hentes der, sier Berg-Hansen.
Men pengene må brukes riktig.
- Jeg mener vi må ha alle med på laget for å lykkes. Og med alle mener jeg både staten, universitetet, studentene, og ikke minst næringen. Det er næringen selv som må bidra til å forme dette, uten dem vil man aldri være aktuell eller relevant, mener Berg-Hansen.
Framtidig arbeidsplass
Han opplever Bodø som et bra utgangspunkt om en ønsker havbruksnæringen som framtidig arbeidsplass. Selv har han fagbrev i akvakultur, og da han skulle ta høyere utdanning på området gjorde han grundig research før han endte opp i Bodø.
- Det var fagmiljøene i Tromsø og Bodø som var mest relevante for meg. Mens Tromsø framstår som bredere og mer forskningsrettet, framstår bodømiljøet som mer næringsrettet, sier han.
Verdens fremste hoder
For å bli den strategiske aktøren universitetet ønsker å bli må det blant annet rekrutteres flere studenter. Og det ansvaret må tas både av næringen selv og regjeringen mener Berg-Hansen.
- Skal vi være verdens fremste sjømatnasjon må vi også ha verdens fremste hoder i bransjen, konkluderer han.
Les også:
Når kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen kommer til UiN tirsdag får han ei tydelig ønskeliste.
Universitetet i Nordland vil befeste sin posisjon innenfor profilene velferd, innovasjon/entreprenørskap og Blå vekst. Nå ønsker de seg en strategisk rolle nasjonalt som kan bidra til å løfte Nordland som havbruksfylket, slik stavangerregionen er for petroleumsbransjen.
- Dere ønsker dere en "tydelig strategisk rolle", er det noe man får tildelt, eller er det noe man tar?
- Om den skal være nasjonal er det noe man får. Også jobber man med å utvikle den, sier Pål Pedersen.
- Kunne dere gjort mer fra Universitetets side på dette feltet?
- Havbruksnæringen har hatt flere opp- og nedturer, men insitusjonen vår har likevel ønsket å utvikle dette fakultetet helt siden slutten 90-tallet. Vi har gjort det med de ressursene vi hadde, og nå som næringen er på tur nordover ønsker vi å få en enda tydeligere rolle, sier Pedersen.
Ønsker 1000 studieplasser
I kronikken ber universitetsdirektøren og rektoren om modernisering av laboratoriene, forskningsfartøy, flere studieplasser, flere stipendiatstillinger med mer.
- Er det ikke allerede utfordrende å fylle studieplassene på FBA, trenger dere flere?
- Nei, det vil jeg ikke si. Vi skulle gjerne hatt flere studenter, men har et sted mellom 400 og 500 studenter nå, men ønsker å bygge opp mot 1000 studieplasser. Men dette er dyre studieplasser, studentene i biovitenskapelige fag trenger både utstyr, laboratorier, og bemanning til disse, sier Pedersen.
- Begynner dere ikke i feil ende når dere ber om penger til mer utstyr? Er det mulig å gjøre seg relevant på andre måter?
- Både ja og nei, vi gjør begge deler. Vi ber om opprusting av laboratorier og forskningsfartøy, men er samtidig ute hos næringen og tilbyr kurs, etter- og videreutdanning, sier Pedersen.
Kostbar forskning
Han forteller videre at det skjer mye grunnforskning på fakultetet. Forskning som vil være av stor betydning når Norge skal fortsette veksten i sjømatsektoren.
- Det er kostbart å drive med for eksempel genomikk. Det å kartlegge genmaterialet til kysttorsk og skrei høres ikke så voldsomt ut, men dette er viktig grunnforskning som kommer til nytte på lang sikt. Vi forsker også på lakselus, steril laks med mer, det er viktig at forskningsmiljøene våre bygger kunnskap for en lang periode om vi skal nå målet vårt, sier Pedersen.
Og han er ikke snauere enn at målet er hvordan Nordland kan bidra i de store globale utfordringene.
- Det er tre forhold: Verden trenger mer energi, og det er et mål at den skal komme fra bærekraftige kilder.Også trenger vi opp mot 70 prosent mer mat i verden i løpet av en 10-15-årsperiode, og disse to utfordringene skal løses uten å øke temperaturen mer enn to grader. Hvordan kan Nordland bidra i disse globale utfordringene, spør Pedersen retorisk.
- Tror du det er mulig å få Isaksen med på denne satsingen?
- Ja, om man leser det som står i regjeringsplattformen vil man se at regjeringen er opptatt av marin sektor og universiteter med en klar profil, sier Pedersen.