Vil ha hjelpeteam for etablering av mineralvirksomhet

Fylkesgeolog Ola Torstensen i Nordland tar til orde for et regionalt eller nasjonalt beredskapsteam for mineraler. Kan forenkle prosessene.

- Vi ser behovet for å kunne innhente, eller lene seg på, sterke kompetansemiljøer når det kommer til mineralnæringene, sier Torstensen.

Han peker på at etablering av mineralvirksomhet, og kanskje spesielt større bergverk, krever gjennomføring av svært omfattende prosesser og involverer en rekke miljøer og forvaltningsnivå.


En stor utfordring for mange

- Den private aktøren som ønsker å gjøre undersøkelser og eventuelt søke om konsesjoner etc. kjøper gjerne den kunnskapen og kompetansen den trenger, særlig større selskaper. For mindre selskaper er dette en stor utfordring både kapital- og tidsmessig.

Men det er en offentlig aktør som møter dette, som skal gi konsesjoner, og det er ofte her man mangler kompetansen. La oss ta en liten kommune, og at det dukker opp en stor aktør som gjerne vil investere mange hundre millioner.

Kommunen, som er planmyndighet, har ansvar for alt som har med arealavklaring og planprosesser å gjøre. Det gjelder konsekvensutredninger, areal- og reguleringsplaner.


Lokale konflikter og forhold 

I tillegg skal det søkes om konsesjon for det er utslipp og drift. Alt dette sorterer også under ulike departementer. Utslipp- og miljøspørsmål er Klima- og miljødepartementet, regulerings- og arealplaner er Kommunal- og moderniseringsdepartementet, mens drift er Næringsdepartementets bord.

I tillegg til dette, påpeker Ola Torstensen, kommer eventuelle lokale konflikter, som forhold til reindrift, fiskerier, turisme, lokalbefolkning etc.

Både kommuner og bedrifter


Fylkesgeologen i et av landets største mineralfylker mener de at de fleste kommuner, og også mindre bedrifter, vil ha behov for ekstra kompetanse for å gjennomføre, og ikke minst koordinere, alle prosessene.

- Dette har vi diskutert i forbindelse med blant annet arbeidet med en nordnorsk mineralstrategi, at det kanskje bør etableres et team, gjerne av både offentlige og private aktører, som kan rådgi både kommunale og regionale myndigheter – og investorene som skal gå i gang.

Investorer, som i noen tilfeller er utenlandske, kan ha problemer ved at de ikke kjenner de lokale forholdene godt nok, påpeker Ola Torstensen.


Avdekke og kartlegge konflikter 

Han er av den oppfatning at hvis man etablerer et slik "ambulerende beredskapsteam", så kan det bidra til å kartlegge og avdekke potensielle konflikter på et langt tidligere tidspunkt enn hva tilfelle ofte er i dag.

Dermed kan prosessene kortes ned, forutsigbarhetene for alle parter blir bedre, investeringene blir tryggere og de involverte har bedre oversikt over hva de må forholde seg til.

Torstensen mener at på denne måten kan også de offentlige myndighetene i mye større grad være samkjørt og klar over hverandres vurderinger.

- Nå er det gjerne slik at de ulike direktoratene kjører sine egne prosesser, hver for seg, og kan komme frem til ulike konklusjoner. Dette kan komplisere prosessene unødig, og det er kostbart for alle parter.


Problemer kunne vært unngått

Et viktig poeng er at alle interessenter kan komme inn tidlig i prosessen og dermed avklare også om det har noen hensikt å gå videre eller ei, mener Ola Torstensen.

- Det gjelder for eksempel det enkle, men kompliserte spørsmålet om dette er noe lokalsamfunnet vil ha i det hele tatt. Man kan kanskje unngå situasjoner som det Arctic Gold opplevde i Kautokeino, der de brukte flere titalls millioner kroner før kommunen sier at vi vil ikke ha dere her uansett.

Det er jo noe som burde ha kommet frem langt tidligere, og mange komplikasjoner og problemer kunne vært unngått, mener Ola Torstensen.

Hvem skal betale kaka?

Samtidig ser han at det kan oppstå noen problemer også med et organ eller team som han foreslår.

- Det vil jo bli en diskusjon om hvem som skal betale for dette, hvem som skal være med og hvem som skal ha «rett til» råd fra teamet. Nøytralitet kan bli vanskelig hvis flere parter skal gis råd? Det kan reises mange spørsmål.

Imidlertid, sier Torstensen, har vi gode erfaringer fra etableringen av Brønnøy Kalk i Velfjord på 1990-tallet. Da ble det satt ned et mineralteam som møttes minst en gang pr år, og som gikk gjennom og diskuterte utfordringene som utbygger, kommune, grunneier og andre interessenter kunne komme opp i forbindelse med utvikling av bedriften.


Nordnorsk mineralstrategi neste 

Det er ingen tvil om at dette bidro til å avdekke, og dermed også dempe eller unngå, konflikter mellom ulike parter.

Det viktige i en så kapitalintensiv, og også tidvis omstridt næring som dette, er at vi kan skape større forutsigbarhet, vi kan avdekke konfliktpotensial og vi kan samkjøre prosesser. Uansett utfall av det enkelte prosjektet vil det være en fordel for alle, mener Torstensen.

- Hva gjør du med dette forslaget nå?

- Jeg regner med at dette vil bli diskutert og kanskje også foreslått i arbeidet med den nordnorske mineralstrategien, som et tiltak for å få bedre og mer forutsigbare prosesser ved etablering av mineralvirksomhet, avslutter fylkesgeolog Ola Torstensen i Nordland.