Samferdsel og vei utgjør store årlige utgifter i Nordland. I år er situasjonen ekstra krevende for fylkesråd Beate Bø Nilsen og henne skolleger i fylkesrådet. (Foto: Jorge Andrado/Wikimedia/Thor-Wiggo Skille/NFK)
Samferdsel og vei utgjør store årlige utgifter i Nordland. I år er situasjonen ekstra krevende for fylkesråd Beate Bø Nilsen og henne skolleger i fylkesrådet. (Foto: Jorge Andrado/Wikimedia/Thor-Wiggo Skille/NFK)

– Vi har ikke regnet feil

Fylkesråd for plan og økonomi Beate Bø Nilsen tilbakeviser påstandene om at fylkesrådet har regnet feil. 

Venstres gruppeleder May Valle hevder Fylkesrådet har regnet feil når de legger fram tallene Nordland vil ende med når fylkeskommunene får nytt inntektssystem neste år. 

Men dette tilbakeviser Beate Bø Nilsen:

– Når vi beregner virkningen av nytt inntektssystem er den samlede virkningen for Nordland et tap på 282,7 millioner kroner i 2019, sammenlignet med fordeling etter den gamle nøkkelen. Dette er departementets tall, og det er ingen uenigheter rundt dem, sier Nilsen. 

Nytt inntektssystem for fylkeskommunene innføres fra 2015. For å kompensere store ulikheter mellom gammelt og nytt system vil det være en overgangsordning som kompenserer deler av dette. Full uttelling for nytt system vil merkes fra 2019. 

– I 2015 er effekten derfor på 56,5 millioner kroner før kompensasjon, og 23,3 millioner kroner etter kompensasjon. Det er den samlede virkningen, når kompensasjonen er borte i 2019, som er på 282 millioner kroner, sier Nilsen. 

Mange og store tall

Men det er ikke enkelt å få oversikt over hvor store summer det egentlig handler om. Når man sammenligner inntektsgrunnlagene i økonomiplanene for 2014-2017 og 2015-2018 er forskjellen på de frie inntektene beregnet til 206 millioner kroner mindre i perioden som kommer, enn det var planlagt for. 

– Dere har også operert med tallet 217 millioner, hvor kommer det fra? 

– Det var et anslag for tap på det nye inntektssystemet sammenliknet med det gamle. Men tallet var basert på Kommuneproposisjonen for 2015 som ble lagt fram i mai. Da statsbudsjettet ble lagt fram i oktober var tallene enda dårligere for Nordland, men siden tallet står i en sak som ble skrevet før statsbudsjettet ble lagt fram   Tallet er brukt i en sak som ble lagt fram i fylkestinget i oktober, og skrevet før statsbudsjettet ble lagt fram, og der var tallene enda dårligere for Nordland, derfor er beløpet 217 millioner dukket opp, men situasjonen er dessverre verre, sier Nilsen. 

Det er komplisert å få oversikt over de endringene som er gjort i det nye inntektssystemet, blant annet fordi kriteriene og hva som vektes er helt annerledes enn de har vært tidligere. 

Tap eller ikke? 

Dette gjør det også vanskelig å beregne på hvilke områder som rammes. 

Ifølge beregningene som er gjort sentralt fikk Nordland i 2012 til sammen 392 millioner kroner til formålet kollektivtrafikk (buss/bane), men bare 308 millioner av disse ble brukt. Fylket brukte altså 84 millioner kroner mindre enn de fikk til formålet. 

Den nye finansieringsmodellen vil gi Nordland 323 millioner kroner på posten buss/bane, altså mer enn forbruket i 2012, men denne posten står likevel oppført som et tap på 69 millioner kroner i fylkesrådets oversikt over de økonomiske forutsetningene i årene som kommer.   

Fylkesråd Beate Bø Nilsen forklarer at man i budsjettarbeidet ikke beregner noen fordeling mellom de ulike kostnadsnøklene, siden beløpene er frie inntekter som fylkestinget selv bestemmer disponeringen av.
Beregningene som viser at Nordland brukte mindre til samferdsel enn de fikk fordelt, er gjort av Kommunaldepartementet. 

– Hvorfor er det slik? 

– At vi i 2012 brukte mindre på båt og buss/bane enn det delkostnøklene for samferdsel ga oss betyr at vi har brukt tilsvarende mer på andre områder, siden alle budsjettmidlene er brukt. Det er for eksempel slik at andre områder som kultur, miljø og folkehelse ikke har egne delkostnadsnøkler, derfor er det ikke mulig å beregne tilsvarende beløp på disse områdene, sier Nilsen. 

May Valle er ikke enig i måten fylkesrådet har framstilt situasjonen, hun mener fylkesrådet blant annet glemmer å trekke fra beløp som skulle gis som en overgangssum i årene 2010-2015, at disse også ligger til grunn når fylkesrådet regner ut inntektene i årene etter 2015. 

– I statsbudsjettet for 2015 er det lagt inn en bevilgning til opprusting og fornying av fylkesvegnettet med 142 millioner kroner, og 52,6 millioner kroner til tunnelsikkerhet. Disse beløpene er med i rammetilskuddet og derfor også en del av våre inntektsberegninger, sier Nilsen. Hun er ikke kjent med at det skal komme en økning i vegmidler som en følge av NTP, og dette er ikke lagt inn i inntektsanslagene, slik Valle etterlyser. 

– Vi har heller ikke forutsatt noen kutt i vegmidlene, men videreført disse på dagens nivå. 


– Har ikke gjort noe feil

Siden Fylkestinget står fritt til hvordan de vil bruke overføringene er det ikke slik at “samferdselspenger” utelukkende må brukes til samferdsel. 

– Fylkeskommunen har derfor ikke gjort noe feil her, sier Nilsen og viser til at det på samme måte ser ut som om Nordland får økt sin uttelling for utdanning i årene som kommer, men også disse midlene kommer uten øremerking. Og når den samlede potten reduseres er det opp til Fylkestinget å fordele disse til ønskede formål. 

Årsaken til at fylkesrådet foreslår å redusere rammen til utdanning er ikke begrunnet i mindre overføringer, det er nedgangen i antall elever. 

– Dette ble vedtatt i økonomiplanen i fjor. I 2015 får utdanningssektoren en betydelig rammeøkning på rundt 20 millioner kroner til drift av nye Bodø videregående skole, men på grunn av en utsettelse foreslås det å omdisponere disse pengene til andre formål innen den samme sektoren. De andre kuttene og endringene i denne sektoren er omdisponeringer, vi har ikke foreslått flere rammereduksjoner for utdanning i 2015, sier Nilsen. 

Stor kostnadsøkning

Det er samferdselen som får hardest trøkk i neste års prioriteringer. Flere opposisjonspolitikere og næringsinteresser har protestert mot rutekutt og forslaget til at gods ikke lenger skal gå med Nordlandsekspressen. 

Årsaken til kuttene skyldes ikke utelukkende det nye inntektssystemet, anbudssummene vil nemlig øke stort neste år, de foreløpige tallene er på 165 millioner kroner. 

– Av det beløpet er 141 millioner kroner båt, og der er det 27 millioner kroner som skyldes at den differensierte arbeidsgiveravgiften forsvinner, men det forutsetter vi at staten kompenserer, sier Nilsen. 

For ferjene i fylket er det en økning i anbudskostnader på 24 millioner kroner, uten at den økte arbeidsgiveravgiften er medregnet.

– Bruker dere for mye penger på noe annet, siden det ikke er penger til å drive båtrutene og frakte gods, er ikke dette en del av kjernevirksomheten? 

– Her er det snakk om politiske prioriteringer innenfor de frie inntektene fylkeskommunen har. Det meste av pengene går til lovpålagte oppgaver, men det er også flere oppgaver som ikke er lovpålagte som anses som viktige. For eksempel er skoleskyss en lovpålagt oppgave, mens mye av det andre vi tilbyr på samferdselsområdet ikke er lovpålagt. 

 





 

 

Dette er saken: 

Legg igjen en kommentar

Your email address will not be published. Required fields are marked *

*

*

 
Didn't south package like picked the. Christmas levitra online Was expect elbows so the our refund viagra for sale to one to used times and review it.