Vi bygger framtidas omdømme i dag - del 2.

Celsa
Enova har utropt Mo industripark til Norgesmester i energigjenvinning. Foto fra Celsa armeringsstål AS. (Foto: Linda Storholm).
Med bakgrunn i de utfordringer som klimatrussel og langvarig stagnasjon i økonomien i store deler av verden stiller oss, mener vi det er viktig å være offensiv i forhold til re-industrialisering og ”Det grønne skiftet”, skriver adm. dir. Arve Ulriksen i Mo Industripark AS.

 

 I del 1 omtalte jeg at Mo i Rana er industribyen i nord, noe vi fortsatt vil være i framtida. Med bakgrunn i de utfordringer som klimatrussel og langvarig stagnasjon i økonomien i store deler av verden stiller oss, mener vi det er viktig å være offensiv i forhold til re-industrialisering og ”Det grønne skiftet”.

 Miljøvennlige ringvirkninger

 De tiltakene vi har gjort i Mo Industripark de siste ti-femten årene har ofte gitt en kombinasjon av positive virkninger, med både reduksjon i forurensning til luft og vann, noe som kommer lokalsamfunnet til gode, og i form av rensing av tungmetaller som blant annet kvikksølv, bly og sink, samt reduksjon i utslipp av NOx og CO2 . I et større perspektiv er kanskje den betydelige energigjenvinningen det viktigste som er oppnådd.  

Her vil jeg trekke fram Celsa Armeringsstål AS som gjennomførte en stor ombygging av produksjonslinjen i stålverket i 2008, SMA Mineral AS som bygde renseanlegg som kuttet utslipp av kalkstøv, Vale Manganese Norway AS (nå Glencore Manganese Norway AS) som bygde om Ovn 2 og slagbearbeidingen, samt at de nå skal bygge om ovn 1. Celsa er nå i ferd med å realisere et nytt større energigjenvinningsprosjekt. Det er også flere andre eksempler, som har gjort at Enova har utropt Mo Industripark til Norgesmester i energigjenvinning. Det er noe vi er stolt av!

Samtidig er det flere felt myndighetene kan bli bedre på. Her vil jeg peke spesielt på at Norge på noen områder stiller særnorske krav innenfor miljø. Norske bedrifter som møter disse kravene og i tillegg betaler miljøavgifter i denne sammenheng oppnår ingen fordeler relativt sett til konkurrerende virksomheter i Europa. Eksempler på dette finnes innenfor bygg- og anleggsområdet. Når den norske stat handler inn produkter som disse bedriftene kunne ha levert så taper de i forhold til pris da den norske stat ikke kan pålegge bedrifter utenom Norge de samme krav og avgifter.

Myndighetene må derfor arbeide aktivt for internasjonale avtaler som stiller krav til produsenter i forhold til miljømessig produksjon, og der dette inngår som del av prisen på produktet. Hvordan produktet produseres (i forhold til energi og miljø) må bli like viktig som kvalitet og pris i det internasjonale markedet.

Dette vil gi direkte konsekvens i form av reduserte klimautslipp.

 Ungdom og «det grønne skiftet»

 En viktig del av satsing på framtidsnæringer er å sikre solid fagkompetanse til ungdom, der det naturlig inngår kunnskap og ferdigheter innenfor miljøteknologi og energieffektivisering.

Det er avgjørende at Norge har god fagkompetansen og at det satses sterkt på å gi ungdom gode muligheter for utdanning og jobb, blant annet innenfor lærlingeordningen. Dette er et ansvar for både næringslivet og myndighetene. Her kreves det enda mer innsats, og dette må dessuten samordnes på samme måte som i forhold til krav og plikter på miljøsiden.

Fra vår side har vi høy prioritet på tiltak for å skape økt interesse for ungdom til å satse på en framtid på Helgeland. Derfor mener vi det er svært viktig å være en aktiv samarbeidspartner med skolene i lokalsamfunnet, på alle nivå. Skal vi bygge en framtidsrettet industri krever det gode medarbeidere. Derfor engasjerer vi oss blant annet i prosjektet Samarbeid skole-næringsliv, som Kunnskapsparken Helgeland AS organiserer.

Nå i juni skal de arrangere Energicamp, et svært positivt tiltak vi støtter opp om. Likeledes er vi svært positive til aktiviteter som First Lego Leauge, og i år skal som kjent den skandinaviske finalen arrangeres i Mo i Rana i slutten av november. Årets tema er gjenvinning, som passer utmerket inn i forhold til «det grønne skiftet».

 Ny grønn industri

 Når det gjelder oppbygging av ny grønn industri i Norge er datalagringsindustrien svært interessant. Vi får nå i Norge harmoniserte avgifter med EU vedørende el-avgiften. Den neste store utfordringen for å lokke denne industrien til Norge er fiberkapasitet. Her har norske myndigheter tenkt ulikt eksempelvis Sverige hvor den svenske stat har vurdert fiberkabler som stamnett på lik linje som det sentrale kraftnettet.

I Norge har man overlatt til private aktører å bygge ut fibernettet med den konsekvens at befolkningstetthet blir det allmenngyldige kriteriet for utbygging av fiberkapasitet.  Effekten av dette er at en stor del av den nordlige delen av landet vil tape i forhold til sørlige deler av landet når det gjelder utbygginger, noe som gjør det vanskeligere å lokke denne nye industrien til området nordpå hvor man har betydelig fornybar kraftoverskudd som denne næringen kan anvende.

 Globalt og lokalt

Vi erkjenner at vi lokalt i Mo i Rana har en utfordring med støvnedfall som følge av virksomheten fra industrien. Selv om støvnedfallet er halvert på ti år, og det i dag kun er mindre enn to prosent av støvnedfallet rundt 1970, så er det likevel ikke godt nok. Befolkningen stiller andre krav til luftkvaliteten i dag enn de gjorde for 50 og 60 år siden, og for 10 år siden.

For oss i Mo Industripark AS er det viktig å peke på at heller ikke vi er fornøyd med dagens situasjon. Støvnedfallet skaper ubehag og er til sjenanse. Utfordringen er både teknologisk og økonomisk og tiltak tar tid. Gjennom arbeidet som flere av bedriftene har utført har de klart å finne bedre metoder og bedre teknologi. Det er også investert betydelige midler i prosjekt som både har gitt mindre støvutslipp, redusert annen forurensing, og samtidig redusert energiforbruket. Dette vil fortsette, og når ledelsen i den enkelte bedrift kan presentere et veldokumentert og godt prosjekt, så har eierne vist vilje til å investere i Rana.

I Mo Industripark AS kan vi bidra til å utvikle gode prosjekt gjennom samarbeid, også med utdanningsinstitusjoner og forskningsmiljø. Det vil vi prioritere å bruke tid og ressurser til, og allerede er det startet opp flere utredninger som kan føre fram til virkeliggjøring.

Eksempler på konkrete tiltak som er satt i gang er forstudier innenfor reduksjon av utslipp i tungtransport i Mo Industripark ved bruk av hydrogen som drivstoff, gjenbruk av overskuddsmasser fra bergverks- og metallindustri (sirkulær økonomi), karbonfangst i kombinasjon med energieffektivisering, forskning innenfor energigjenvinning fra lavtemperert vann (avløpsvann fra prosessindustri), og reduksjon av støvutslipp.

Flere slike prosjekt har også i seg mulighet til å utvikle miljøteknologi som andre kan lære av, og som kan føre til en sterkere og grønnere industri. Det vil tjene det globale klima, og bidra bedre til at vi kan nå målet som FNs klimapanel og norske myndigheter setter seg. Vi i Mo Industripark kan derfor være en positiv brikke i dette globale løftet, mot «det grønne skiftet».

 I verdensklasse

Det er naturlig at lokalsamfunnet stiller krav til industrien i Mo i Rana. Det har vi stor forståelse for.

Vi ønsker å vinne tillit fra lokalbefolkningen gjennom praksis, med gjennomførte tiltak for å bli en moderne, grønn industri i «verdensklasse» som byen kan være stolt av.

Et slikt omdømme trenger vi lokalt, slik at alle ranværinger kan være stolt av å bo i industribyen Mo i Rana, byen med verdensledende grønn industri!

Del 1 av Arve Ulriksens innlegg finner du her. 

 

 

Nøkkelord