Russen er et evig og sikkert vårtegn også i nord. (Foto: Harald Groven)
Russen er et evig og sikkert vårtegn også i nord. (Foto: Harald Groven)
Kriss Rokkan Iversen
Nordvendt kunnskapsforkjemper med doktorgrad i marine økosystemer og nyutsprungen gründervilje. Oppvokst og hjemkommet til verdens vakreste øyrike, Lofoten. Brenner for havet, kysten og folket i nord. Medgründer og medeier i kunnskapsbedriften SALT.
30/04/2015

Vi som har kavet oss gjennom den mørke og stormfulle vinteren her i nord, vet å sette pris på våren når den kommer. Selv om den kommer mer sakte enn sikkert. Blåfrosne russ som kjemper seg gjennom tinesnøen langs nordnorske fjorder og fjell er imidlertid et av de mer sikre vårtegnene landsdelen kan skilte med.

Russefeiringen markerer starten på både våren og andre nye kapitler. Enda et kull nordnorsk ungdom er snart ferdige med videregående skole og klare for å ta fatt på neste epoke.

For et par uker skrev mange av dem anslaget til resten av sin fortelling da de valgte sitt studiested fra høsten av. Noen av dem er garantert å finne når nordnorske universiteter og høyskoler markerer semesterstarten i august.

Side om side med studenter fra resten av landet og verden vil de skaffe seg kunnskap om nord, i nord. 

Forrige uke la Samordna opptak fram søkertallene til norske utdanningsinstitusjoner. Disse tallene viser at flere studenter enn tidligere har nordnorske studiesteder som førstevalg. Det lover godt for framtiden. Nord-Norge trenger nemlig folk for å utnytte våre store muligheter for vekst og utvikling. Og undersøkelser viser at svært mange av de som studerer i landsdelen blir værende etter endt utdanning.

For å få unge mennesker med ny kunnskap til å bidra når framtiden i nord skal bygges, må vi, i tillegg til solide utdanningsinstitusjoner, kunne tilby dem både attraktive bosteder og et interessant arbeidsmarked. Etter å ha investert tid og studielån i en utdannelse, vil den framvoksende humankapitalen se etter muligheter der de får anvendt sin kompetanse og sine evner. 

Mange av disse arbeidsplassene har imidlertid enda ikke sett dagens lys. De vil komme fra kunnskapsrike mennesker med hårete ambisjoner om å ta verden fra nord. Tiltak som legger til rette for gründerbedrifter i landsdelen vil derfor spille en sentral rolle i den nordnorske våren.  

Den norske entreprenørskapsbølgen begynner for alvor å bygge kraft. Tungvektere innenfor norsk samfunnsutvikling, som Innovasjon Norge, peker nå på kunnskap som den nye oljen. Særlig kunnskap som kan skape nye arbeidsplasser. De vil løfte gründerne opp og fram.

Spørsmålet er om Nord-Norge er klare til å hive seg på denne bølgen?

 

Det nyopprettede såkornfondet for innovative gründerbedrifter i Nord-Norge gir oss muligheter til å gjøre nettopp det. Da fiskeriminister Elisabeth Aspaker presenterte dette fondet i Tromsø i mars, ga det ny optimisme i innovasjonsmiljøene i nord.

Regjeringen skyter inn 150 millioner i fondet, som skal gi spenstige idéer med internasjonalt potensial muskler til å vokse seg store og sterke. Midlene myndighetene stiller til disposisjon må imidlertid matches av et tilsvarende beløp fra private investorer.

For å realisere mulighetene fondet representerer for landsdelen er det derfor helt avgjørende at kompetente og framsynte investorer nå kjenner sin besøkelsestid.

Det er Innovasjon Norge som vil avgjøre hvem som skal forvalte såkornfondet og ta denne prosessen videre. Innovasjon Norge har med dette fått en ekstremt viktig oppgave.
Fondsforvalteren de velger må nemlig sørge for at fondets investeringer gjenspeiler mangfoldet i Nord-Norges muligheter. Satsningen må samtidig være fokusert nok til at den virkelig får betydning for sektorene de utvalgte bedriftene representerer. For å gjøre de rette valgene, bør derfor kompetanse om både tradisjonelt og purungt næringsliv i nord dras inn.

Slik jeg ser det, vil det være lettere å skaffe til veie den nødvendige private kapitalen ved å invitere de nordnorske næringene inn i prosessen. Får såkornfondet relevans for kapitalkreftenes egne sektorer, har jeg tro på at flere vil være interessert i å bli med på spleiselaget. 

For å gjøre dette spleiselaget attraktiv for kapitalsterke miljøer i nord, har jeg derfor et forslag: 

Hva om Innovasjon Norge inviterer til en idédugnad om hvilke områder såkornfondet bør fokuseres mot i Nord-Norge?

 

Hvis man gir etablerte næringslivstopper, ambisiøse gründere og kompetente kapitalkrefter mulighet til å komme med sine innspill omkring bruken av investeringsfondet, vil man sikre både utveksling av gode idéer og forankring gjennom aktiv involvering i prosessen.

Jeg er sikker på at vi er mange som gjerne deler våre tanker om hvordan såkornfondet vil få størst mulig effekt for landsdelens næringsliv og samfunnsutvikling.

 

Vi har nemlig alle interesse av å bidra til en real vårløsning i nord.  

 

Legg igjen en kommentar

Your email address will not be published. Required fields are marked *

*

*

 
Didn't south package like picked the. Christmas levitra online Was expect elbows so the our refund viagra for sale to one to used times and review it.