Utenriksministeren: - Vi må ta mer ansvar selv

Stortingsmeldingen som utenriksminister Børge Brende og kollega Ine Eriksen Søreide la frem i dag legges formelt frem i Statsråd i morgen. Her er Brende fotografert da han for en knapp måned siden besøkte Arkhangelsk. (Foto: Arne O. Holm)
Norge er NATO i nord, og nordområdene blir stadig viktigere. - Det er i Europas egen interesse å ta større ansvar for vår egen sikkerhet, sier utenriksminister Børge Brende.


Norge er NATO i nord, og nordområdene blir stadig viktigere. - Det er i Europas egen interesse å ta større ansvar for vår egen sikkerhet, sier utenriksminister Børge Brende.

Sammen med forsvarsminister Ine Eriksen Søreide lanserte Brende i formiddag regjeringens nye stortingsmelding om viktige veivalg i sikkerhetspolitikken.

- Det å ivareta vår egen sikkerhet er helt vesentlig, sier han.

- Samtidig må vi bevare det amerikanske engasjement i Europa, og bevare naboskapet med Russland.

USA er – og vil fortsatt være – Norges viktigste allierte.

- Vi har lang tradisjon for dette samarbeidet, og det er uavhengig av hvem som er president, føyer forsvarsminister Ine Eriksen Søreide til.


Nordområdene stadig viktigere


- Nordområdene og havområdene i nord får stadig større militærpolitisk betydning, sier hun.

- Og geografien vår, den kommer vi ikke bort fra, skyter hun inn.

Under lanseringen i Oslo tidligere i dag trakk utenriksminister Børge Brende frem viktigheten av å bygge tettere sikkerhetspolitiske bånd med utvalgte allierte, for å få til et enda tettere samarbeid enn i dag.

Det norske Forsvaret har siden 2013 knyttet tettere bånd til Storbritannia, Tyskland, Nederland og Frankrike.

Samarbeidet med EU har blitt enda viktigere de siste årene, og Brende mener den sikkerhetspolitiske dialogen i de nordiske landene også må bli enda tettere i fremtiden.

- Vi må ha en strategi for de valgene vi har, og vi må forholde oss til verden slik den ser ut, og ikke slik vi ønsker at den skulle se ut, sier Eriksen Søreide.


- Tre ting er avgjørende for hvordan vi tenker og tilnærmer oss sikkerhetspolitikken, sier hun, og trekker frem kompleksiteten i den internasjonale utenrikspolitikken, uforutsigbarheten og korte varslingstider.

- Det er disse tre faktorene som som preget hvordan vi nå tilnærmer oss sikkerhetspolitikken, sier hun i et forsøk på å konkretisere.


NATO i nord


Eriksen Søreide trekker frem Forsvarets langtidsplan, som ble vedtatt i november i fjor, som en historisk styrking av det norske forsvaret.

- Dette bidrar ikke bare til å styrke vår egen forsvarsevne, men også NATOs, sier hun.

Forsvarsministeren har de siste årene tatt med flere av sine allierte ministerkollegaer til Nord-Norge. Og det, sier hun, er ikke uten grunn.

- Tidligere sluttet NATOS kart ved Stavanger. Men Norge er NATO i nord, og det å se Europa og verden fra nord, det har vært en øyeåpner for mange av dem.

- Vi har bidratt tungt i NATO, og det vil vi fortsette med.

Forsvarsministeren viser til den enorme kompleksiteten i de utenrikspolitiske utfordringene både Norge og resten av Europa – og verden – står overfor.

- Jeg tror både Børge og jeg har kjent mye på at vi ikke står i valget mellom det gode og det dårlige, men det dårlige og det verre. Vi har ikke den luksusen at vi kan velge mellom bare gode løsninger, sier hun.

Det var høsten 2015 at regjeringen tok initiativ til Veivalg-prosjektet, som er en bred gjennomgang av norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk. Hensikten har vært å gi Stortinget en orientering om veivalgene i norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk i en mer uforutsigbar tid, og med den ferske stortingsmeldingen - og langtidsplanen for forsvarssektoren - staker regjeringen ut kursen for norsk sikkerhetspolitikk.

- Hovedlinjene i norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk ligger fast. Likevel må vi tilpasse oss en verden i rask omskiftning. Vi må prioritere. Vi må definere tydelig hva som er i norsk interesse. Vi må ta noen viktige veivalg. Derfor er denne stortingsmeldingen viktig for at vi skal kunne gjøre best mulige valg og ha en informert debatt om hva valgene innebærer, uttalte Brende da Utenriksdepartementet i januar i fjor inviterte til en rekke debattmøter og skriftlige innspill til meldingen.







Nøkkelord