Urbefolkningens rettigheter. Et tema.

Statssekretær Per Willy Amundsen uttaler i et intervju til High North News at "Urfolkskonvensjonen er segregering, men ikke et tema for Regjeringen nå".

Det er et ganske oppsiktsvekkende utsagn fra en statssekretær. Urfolkskonvensjonen, og også samiske barns rettigheter gjennom FNs barnekonvensjon, bør være noe regjeringen er opptatt av og følger opp til enhver tid.

Når Amundsen sier «Det vil alltid være slik at når én gruppe får spesielle rettigheter, så går det på bekostning av andre. Det er ikke vanskelig å finne mennesker i Nord-Norge som føler seg marginalisert, eller diskriminert.», så har han dessverre sikkert rett i det. Men vi kan jo ikke ta fra samene rettighetene av den grunn?

Eller sett fra et annet perspektiv: Det finnes nok menn som føler seg truet av at kvinner har både makt og innflytelse, men vi tar vel ikke fra kvinner stemmeretten på grunn av det?

Hovedprinsippet ILO-konvensjon nr.169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater er urfolks rett til å bevare og videreutvikle sin egen kultur, og myndighetenes plikt til å treffe tiltak for å støtte dette arbeidet. Norge ratifiserte konvensjonen, som første land, i 1990. Det ble da bestemt at konvensjonen for Norges del gjelder for samene i Norge.

Når statssekretæren hevder at «I alle andre spørsmål om minoriteter snakkes det om, og arbeides det for, integrering. ILO-konvensjon 169 baseres på det motsatte, på segregering», så tar han grundig feil.

Selve kjernen i konvensjonen er jo nettopp at urbefolkning skal kunne leve i et land uten at de hindres eller diskrimineres. Segregasjon defineres som «det å holde ulike befolkningsgrupper i et land eller et område atskilt».

Det er fristende å spørre statssekretæren om hva han mener er alternativet til ILO-konvensjonen? Hvordan mener Amundsen at urbefolkningen skal kunne leve sammen med majoriteten i et land uten å ta hensyn til at de må ha noen særskilte rettigheter knyttet til det å bevare egen kultur?

FNs barnekonvensjon er en annen internasjonal konvensjon som nevner urbefolkning spesielt. Når man er opptatte av urfolksspørsmål i barnekonvensjonen, så er det fordi barn er særlig utsatte og mer enn andre trenger et solid lovverk som sikrer deres rettigheter. Det å være trygg på, og stolt av, egen bakgrunn er grunnlaget for at vi skal ha en sterk og flott samisk kultur og urbefolkning i Norge. Barnas rettigheter er elementære for å sikre dette.

I Bodø kommune har vi et eget tilbud med samisk barnehage. Det har vi ikke fordi vi ønsker å skille de samiske barna fra andre barn, men fordi vi vet hvor viktig det er at barn lærer sitt morsmål på veien mot flerspråklighet. Vi vet også hvor mye det betyr for barn at de blir trygge og stolte over egen kultur før de skal «ut i verden».

I Bodø Arbeiderparti er vi stolte av å ha jobbet frem dette tilbudet, og vi skulle ønske at flere barn i Nord-Norge fikk lære samisk.

6.februar er det Samefolkets dag. I Bodø er vi i den forbindelse inne i samisk kulturuke med mange aktiviteter som viser at vår urbefolkning er en berikelse for oss. Da vi gikk på barneskolen lærte vi lite om den samiske kulturen. Mange visste ikke før de var voksne at det bare noen kilometer fra skolene våre var store reindriftsområder, og at mange medelever hadde samisk bakgrunn. Vi er derfor glade for at Bodø kommune har rettet samisk kulturuke spesielt mot barna, og at barnehager og skoler i Bodø har så mange flotte aktiviteter hvor de lærer mer om den samiske kulturarven vår. Dette gir håp om at fremtidas Norge vil ha en bedre forståelse av hva vår urbefolkning betyr for oss, og hvorfor det er viktig å sikre urbefolkningens rettigheter verden over – slik urfolkskonvensjonen og FNs barnekonvensjon gjør.


Les også: - Urfolkskonvensjonen er segregering, men ikke et tema for Regjeringen nå

 

 

Nøkkelord