Trond Haukanes
Økt arbeidsgiveravgift kan gjøre det dyrere å utvikle i Barentshavet og Norskehavet framover, og norske politikere bør nå utnytte dette i samtaler med EU, slik at næringslivet i nord ikke belastes mer enn nødvendig, sier direktør Trond Haukanes ved Nord-Norges Europakontor. (Foto: Arne Finne)

Ukrainakrisen kan gjøre Nord-Norge til viktig energipartner for EU

Russland truer med å stenge gasstilførselen til Ukraina og store deler av Europa. I EU jobbes det intenst med å finne alternativer og redusere avhengigheten av russisk gass. Nord-Norge kan bli en viktig leverandør til EU-markedet i fremtiden, men det forutsetter at norske myndigheter handler raskt.

Det sier direktør Trond Haukanes ved Nord-Norges Europakontor i Brussel.

I mars vedtok Rådet for Den europeiske region å se nærmere på energitilførselen til EU. I kjølvannet av beslutningen ble det satt ned et hurtigarbeidende utvalg som allerede i juni skal legge fram en plan for hvordan energiutfordringene skal løses.

 

Truer med å stenge

Ståa i dag er at Russland truer med å stenge gasstilførselen til Ukraina. Gjør de det, vil også store deler av Europa bli berørt.

Det russiske energiselskapet Gazprom, som er verdens største gassprodusent, leverer rundt 30 prosent av gassen som brukes i Europa. Drøyt halvparten sendes vestover gjennom Ukraina.

Det er med andre ord et stort behov for å finne snarlige løsninger, og i EU jobbes det nå intenst – både med å finne alternativer – og for å redusere avhengigheten av russisk gass.

– Det er her vi tror det blir viktig for Norge og Nord-Norge å få en rolle med å kunne være en sikker forsyningsplass til EU-markedet, sier direktør Trond Haukanes.

 

Økt arbeidsgiveravgift kan fordyre 

For at dette skal kunne realiseres må norske politikere – både på nasjonalt og regionalt nivå – jobbe for at det i Nord-Norge kommer ordninger som ikke hemmer utviklingen, eller framtidig utvinning.

– Nord-Norge er i ferd med å bli en viktig olje- og gassprovins, konstaterer Haukanes.

– Men Nord-Norge vil kanskje – eller ganske sikkert – få økte kostnader i forbindelse med økt arbeidsgiveravgift. Det kan gjøre at det blir dyrere å utvikle i Barentshavet og Norskehavet fremover, sier han og fortsetter.

– Det bør norske politikere utnytte nå, i samtaler med EU, slik at næringslivet i nord ikke belastes mer enn nødvendig. Dette er et av poengene vi har brukt mye tid på, sier han.

– Norske politikere har med andre ord ikke veldig god tid på seg i denne saken?

– Nei, og man skulle jo tro at våre myndigheter har dette høyt på agendaen i forhold til EU, sier Haukanes.

På kort sikt vil det ikke være mulig å øke gasstilførselen til det europeiske markedet, men på lang sikt kan det være gode muligheter, og det er her fokuset må ligge, mener Haukanes.

 

Avventer prosessene i EU

Per i dag betaler norske bedrifter ulike satser på arbeidsgiveravgiften, i ulike deler av landet. Finnmark og Nord-Troms er fritatt, mens full arbeidsgiveravgift er på 14,1 prosent.

Det er nye EU-regler om regional statsstøtte som gjør at avgiften nå må endres på. De nye retningslinjene, som vil gjelde fra 1.juli, har flere sektorunntak enn tidligere.

Dette betyr at det ikke lenger vil være lov til å ha differensiert arbeidsgiveravgift innen blant annet transport og energi.

Det nordnorske næringslivet frykter ekstrakostnadene vil få store økonomiske konsekvenser, og både NHO og enkeltbedrifter har etterlyst kompenserende tiltak.

Finansminister Siv Jensen er ikke fremmed for tanken, men velger stadig å avvente det endelige resultatet av prosessene i EU.

– Regjeringen har hele tiden forsøkt å påvirke utfallet på en slik måte at det blir best mulig for Norge. Det arbeidet fortsetter helt inn til døren stenges, sier hun.

 

Krever at gjelden innfris

Hva Russland gjelder, melder NTB-Reuters at landet er rede til å fortsette forhandlingene med Ukraina, men bare hvis regjeringen i Kiev betaler sin gassgjeld til Moskva.

– Vi vil at betalingsforpliktelsene oppfylles. For å fortsette samtalene, bør gjelden betales, uttalte viseenergiminister Anatolij Janovskij i går.

Regjeringen i Moskva sier styresmaktene i Kiev skylder det statseide Gazprom 3,51 milliarder dollar (rundt 21 milliarder kroner, red.anm.)

I forrige uke uttalte energiministeren at Gazprom akter å sende Ukraina en foreløpig regning for juni innen 16. mai, og at Gazprom bare vil levere gassmengder i tråd med innbetalinger fra Kiev.

Ukraina, på sin side, ønsker å endre betingelsene i kontrakten om gassleveringer som ble fremforhandlet i 2009.

HNN har forsøkt å få kommentarer fra den politiske ledelsen i Olje- og energidepartementet, for å høre hva de tenker om Nord-Norges muligheter for å bli en betydelig energileverandør til EU-markedet, men så langt i dag er det ingen der som har vært tilgjengelige.

 

 

 

Legg igjen en kommentar

Your email address will not be published. Required fields are marked *

*

*

 
Didn't south package like picked the. Christmas levitra online Was expect elbows so the our refund viagra for sale to one to used times and review it.