UiT skal forske på sivile i hybridkrig

Hybridkrig kan bety manipulering av sivile mål, kaos og ustabilitet. Påvirking gjennom sosiale medier er én mulighet. UiT skal forske på hva sivilpersoners handlinger og reaksjoner i en konflikt. (Illustrasjonsfoto: Pixabay).
Hva skjer med sivile i en hybridkrig? Sivil-militær samhandling er sentralt i et nytt forskningsprosjekt kalt ResilientCivilians ved UiT.


Sivil-militær samhandling er sentralt i et nytt forskningsprosjekt kalt ResilientCivilians ved UiT. Hva skjer med sivile i en hybridkrig?

Det hersker en form for enighet om at fremtidige internasjonale konflikter i Europa kommer til å bli dominert av, eller i alle fall omfatte, hybrid krigføring. En form for slik hybrid krigføring kan f.eks. den påståtte russiske innblandingen i valgkampen i USA.


Skape ustabilitet

Hensikten med hybride angrep er å skape ustabilitet i samfunnet. Angrepene rettes ikke mot tradisjonelle militære mål, men mot sivilsamfunnet og private og offentlige institusjoner. De som benytter seg av hybrid krigføring kan være både statlige og ikke-statlige aktører.


Kaos og usikkerhet

Målet med denne formen for krigføring, som kan være rettet mot sosiale medier, databaser, informasjonsstrømmer etc.,er å skape kaos, enten gjennom politisk ustabilitet, omkring verdier eller rundt hvordan samfunnet agerer.

NATO og EU har inngått avtaler om å arbeide sammen for både å forstå og identifisere, samt å forutse og motvirke og avverge hybride angrep.


Kunnskapsmangler

Forskerne bak prosjektet ResilientCivilians mener at vi ikke vet nok om siviles rolle og muligheter – ikke minst når det gjelder bevisstheten omkring hybrid krigføring og hybride angrep.

Denne kunnskapsmangelen tar prosjektet sikte på å bøte på.

Sivil-militær samhandling baserer seg på kontakt, koordinering og samarbeid mellom sivile og militære institusjoner, det være seg offentlig ansatte, frivillige organisasjoner og lokalbefolkningen på alle nivå; lokalt, nasjonalt og internasjonalt.

Forskningsprosjektet om sivile i en hybridkrig skal ledes av professor Gunhild Hoogensen Gjørv. (Foto: UiT).
Forskningsprosjektet om sivile i en hybridkrig skal ledes av professor Gunhild Hoogensen Gjørv. (Foto: UiT).

Fokus på sivile

Det er professor Gunhild Hoogensen Gjørv ved senter for kritiske fredsstudier (CPS), UiT, som skal lede forskningsprosjektet.

-ResilientCivilians-prosjektet fokuserer på sivile i konflikt, og hvilken betydning sivile handlinger og reaksjoner har for stabilitet og sårbarhet i møtet med et hybrid trusselbilde.

På denne måten skal vi ikke bare identifisere potensielle svakheter i samfunn som står i fare for å bli manipulert, men også utforske muligheter for fred og stabilitet gjennom økt sivilt engasjement, sier Gjørv.


Skal utvikle læremateriell

Prosjektet skal bidra til å styrke tilliten mellom aktørene, og inkluderer blant annet policy-anbefalinger, inkludert periodiske oppsummeringer, online opplæringsmateriell, håndbok for NATO/EU - tilgjengelig i alle NATO / EU-biblioteker, og elektroniske versjoner tilgjengelig på NATOs og EUs nettsteder.

Prosjektet skal også publisere resultater i vitenskapelige tidsskrifter. Forskningsprosjektet er NATO-støttet, har en finansiell ramme på 3 millioner og skal pågå over 3 år.



Nøkkelord