Tyskland: - Mistilliten vokser på begge sider

Talen til den russiske statsministeren Dmitry Medvedev vakte atskillig oppsikt på den internasjonale sikkerhetskonferansen i Munchen tidligere i år. (Foto og illustrasjon: Munich Security Conference)
- Sett i et stort perspektiv har situasjonen i regionen definitivt blitt mer konfronterende, og mistenksomheten har økt på begge sider, sier forsker Jonas Kassow ved German Council on Foreign Relations (DGAP).


- Sett i et stort perspektiv har situasjonen i regionen definitivt blitt mer konfronterende, og mistenksomheten har økt på begge sider, sier forsker Jonas Kassow ved German Council on Foreign Relations (DGAP).

Click here for English version of this article.

- Ukrainakrisen var en «game changer» ettersom situasjonen i Arktis, enten det er snakk om konflikt eller samarbeid, kan deles inn i "før og etter Ukraina", sier Jonas Kassow.

- Årsaken til forverringen er ikke relatert til Arktis, sier han. Den skyldes i stedet hendelser lengre sør.

Råd med begrenset mandat

Jonas Kassow mener oppfatningen av Arktis som et isolert politisk område er i ferd med å smuldre opp. Det mellomstatlige organet Arktisk råd har et begrenset mandat til å takle strategiske spørsmål.

- Det er fortsatt samarbeid som råder, men utviklingen lengre sør har en økende påvirkning på Arktis.

- Har vi allerede glidd inn i en ny kald krig, eller er vi på vei mot en? High North News har spurt eksperter i hele det sirkumpolare området.

Her kan du lese artiklene vi har publisert så langt. 

Stefan Steinecke, forsker ved German Institute for International and Security Affairs (SWP) i Berlin, sier:

- Kald krig er et sterkt begrep – kanskje for sterkt. Det er likevel slik at pendelen svinger fra samarbeid og mer mot konfrontasjon. Et nytt skille har dukket opp mellom de euro-atlantiske statene på den ene siden, og Russland på den andre. Mistilliten vokser på begge sider.

Voksende sikkerhetsdilemma

- Mistilliten skyldes ikke primært hendelser i Arktis, men den globale utviklingen. Russland frykter i økende grad vestlige tiltak for å styrke demokratibevegelsen i land utenfor Russland, og en nasjonalistisk opprørsbevegelse i Russland i særdeleshet. På motsatt side ser de euro-atlantiske statene med økende bekymring på Russlands handlinger på Krim og i Syria. Resultatet er at mistilliten vokser, sier han.

- Økt militær aktivitet i Arktis blir, med dette som bakteppe, oppfattet som en økende trussel av begge sider. Feilkalkuleringer og et økende sikkerhetsdilemma er konsekvensen. Denne utviklingen er en tidlig indikasjon på at vi er inne på en vei som kan lede mot en ny, og mer fundamental, konfrontasjon. Det er imidlertid langt igjen før vi kan konkludere og si at vi at vi har en ny kald krig, sier Steinecke.

- Ensidig og gjensidig fleksing av muskler, i tillegg til utplassering av tropper og fremvisning av militære styrker i ulike former, kan tolkes som en økende konfliktsituasjon. Situasjonen kan likevel knapt sammenlignes med den kalde krigen.  Under den kalde krigen var det en storskala-konfrontasjon som var omfattende og absolutt, ettersom alle andre områder var nedgradert, sier Golo Bartsch, Desk Officer ved det tyske forsvarsdepartementet.

Bartsch understreker at uttalelsene hans er personlige, og at de ikke må kobles til hans offisielle posisjon i departementet.

Ikke lenger en supermakt

- Selv om de militære linjene i dag har hardnet til, er det andre drivere som er sterkere enn nasjonal styrking av grensene, på grunn av internasjonalisering og globalisering, sier Bartsch og trekker frem miljøspørsmål og økonomi som eksempler. Russisk militær tilstedeværelse i Arktis er, mer enn noe annet, et tema om «fremvisning av styrker». Det understreker landets intensjon om å bli anerkjent som en stor aktør i Arktis – en rolle som på ingen måte betviles i Vesten.

- Man skal være varsom med å bruke begrepet «kald krig» ettersom det indikerer at det er to jevnbyrdige stormakter som står ovenfor hverandre. Med all respekt for det russiske militærets modernisering, og utviklingen av kapasiteten i både konvensjonell og irregulær krigføring -  Russland kan i det 20. århundre knapt defineres som en «supermakt».

Sign up here for The New North newsletter:

Fakta:

Den kalde krigen var den politiske og militære rivaliseringen som utviklet seg etter den andre verdenskrig mellom Østblokken (ledet av Sovjetunionen og bestående av sovjet-vennlige regimer) og Vestblokken (dominert av USA og bestående av vesteuropeiske land og disse landenes allierte).

Epoken varte fra slutten av 1940-tallet til slutten av 1980-tallet. Østblokk- og vestblokklandene hadde forskjellig ideologi og økonomisk system. Østblokklandene var ettpartistater og med kommunistiske samfunn som mål, mens de fleste vestblokklandene var flerpartistater basert på markedsøkonomi.

Konflikten ble kalt den kalde krigen fordi trusselen utløsning av en global atomkrig mellom militæraliansene NATO og Warszawapakten (en «tredje verdenskrig») førte til at partene unngikk å føre direkte kamper («varm krig») mot hverandre.
I stedet ga partene militær og økonomisk støtte til allierte regimer og førte «krig med stedfortredere» mot motparten. Øst- og vestblokklandene drev intens spion- og etterretningsvirksomhet mot hverandre for å få overtak på hverandre.

Under den kalde krigen ble supermaktenes militære opprustning og prestasjoner innen romfart, teknologi og idrett tolket som tegn på partenes styrke. Det sies gjerne at den kalde krigen endte i 1989, da Berlinmuren falt, eller i 1991, da Sovjetunionen ble oppløst. Den kalde krigen endte med at nesten alle de kommunistiske regimene ble avsatt gjennom fredelige revolusjoner fra 1989.

(Kilde: Wikipedia)


Jonas Kassow, Program Assistant at the USA/Transatlantic Relations Program at the German Council of Foreign Relations
Jonas Kassow er forsker ved programmet USA/Transatlantic Relations Program ved German Council of Foreign Relations.
Stefan Steinicke jobber ved forskningsdivisjonen for EU og Europa, ved German Institute for International and Security Affairs (SWP).
Golo Bartsch er Desk officer ved det tyske forsvarsdepartementet, hvor han også tidligere har jobbet som analytiker.

Nøkkelord