Det er fullt mulig å åpne for at fiskeindustrien kan eie fartøy og kvoter, uten at man åpner for utenlandsk eierskap.  (Foto: Norges Sjømatråd)
Sjømatindustriutvalget foreslår å fjerne flere sentrale regler i forskeriforvaltningen. (Foto: Norges Sjømatråd)

Tror fiskerne vil vinne på nye regler

I dagene etter at Sjømatindustriutvalget la fram sin utredning har det ikke manglet på kritiske røster. Men enkelte tror forslagene vil gi større gevinst til fiskerne. 

Enkelte går så langt som å si at forslagene som er kommet  vil flytte fisken fra kyst til børs. Daglig leder Geir Sjøset hos Modolv Sjøset AS på Træna er blant dem som er skeptisk til de foreslåtte endringene. 

– Jeg er sterkt skeptisk til et system hvor utenlandske hender skal få tak i fisken som er vår, sier Sjøset. 


Minske gapet til oppdrett

Dårlig lønnsomhet i fiskeindustrien er en stor utfordring for norsk fiskerinæring. Sjømatindustriutvalget er klar på at lønnsomhetsutfordringene ikke bare er utfordrende for bransjen selv, det er en utfordring som går ut over hele verdikjeden, samfunnet trenger at fiskeressursene forvaltes på en økonomisk bærekraftig måte om fiskeri fortsatt skal være en viktig næring. 

Lønnsomhet er ikke en utfordring i oppdrettsnæringen, og sjømatindustriutvalget ønsker å minske gapet mellom villfisk og oppdrettet fisk. 

Mens laks og ørret ikke er omfattet av råfiskloven, er villfisken regulert slik at førsteleddsomsetningen skjer gjennom fiskesalgslag. Det er en ordning Geir Sjøset mener fiskerne må verne om. 

– Hvordan skal fiskerne sikre at de får pengene de skal ha fra kjøperne rundt omkring? Jeg tror fiskerne kommer til å gå på mange økonomiske smeller om loven fjernes, sier Sjøset. Han er klar på at fiskerne bør kjempe for å beholde salgssystemet slik det er i dag. 


– Fiskerne vil tjene på endring

Det er ikke Kristian Klo enig i. Han er nestleder i familiebedriften Gunnar Klo AS på Myre. Han tror fiskerne er dem som på sikt vil tjene på å endre fiskesalgslagsloven. 

– Jeg tror det er lurt å forholde seg til markedet, ikke til mellomleddet slik som nå. Det bør legges opp til at fiskerne orienterer seg mer mot markedet, og det er på høy tid man ser på minsteprissystemet, sier Klo. 

– Syns du systemet med fiskesalgslag og minstepris er gammeldags? 

– Ja. Fiskerne i dag har masse informasjon om marked, pris og tilbud, jeg ser ikke grunnlag for å opprettholde et system med minstepris. Det hadde sin funksjon da det ble opprettet, men nå er tidene endret. Det er likevel viktig å sikre et system som sikrer fiskernes oppgjør, sier Klo. 

Han er overbevist om at fiskerne vil tjene på å fjerne minsteprisene. 

– Får man betalt for kvalitet til markedet i en form som markedet ønsker, vil man få en bedre tilpasning. Og markedet er ikke på kaikanten, det er ute i verden, legger han til. 


Større frihet gir bedre lønnsomhet

Sjømatindustriutvalget legger til grunn at større frihet til alle ledd i verdikjeden vil gi hver enkelt bedrift mulighet til å tilpasse seg, og dermed oppnå større lønnsomhet. Gjennom å fjerne kvotetak, myke opp begrensningene i hvilken teknologi som kan brukes, og gjøre det valgfritt hvilket redskap fisken skal fiskes med, kan driften lettere tilpasses lokale forhold og markedets ønsker.

I motsetning til Geir Sjøset frykter ikke Kristian Klo at en fjerning av deltakerloven vil flytte fisken fra kyst til børs.  

– Jeg ser mange har den frykten, men det er ikke vårt utgangspunkt. Vårt selskap er like lokalt som de lokale fiskerne, sier han. 

Klo poengterer at han ikke har lest utredningen ennå, men ut fra det han har lest er det en oppmykning som er foreslått. 

– Det vil ikke være heldig om alle norske kvoter havner på børs, men utfra det jeg ser er det kun snakk om at industrien skal få muligheten til å eie.  

– Hvorfor er det lurt at industrien kan eie kvoter? 

– Ved å kontrollere kvoter kan vi regulere råstofftilgangen vår bedre. Vi har god tilgang i sesongen, men ellers i året har vi i praksis ingen muligheter til å påvirke råstofftilgangen. Uten råstoff kan vi heller ikke utvikle produkter og marked. Slik det er nå må du være definert som fisker for å kontrollere kvoter, og jeg ser mange av konkurrentene våre er definert som fiskere. , sier Klo.

Han peker også på paradokset at fiskere kan eie fiskeindustri, men industrien kan altså ikke eie kvoter.

– Nå er dette foreløpig kun et forslag, men jeg har ment lenge at denne debatten må tas. Dette er noe vi må klare å snakke om. 




Les hele utredningen fra Sjømatindustriutvalget her. 




Legg igjen en kommentar

Your email address will not be published. Required fields are marked *

*

*

 
Didn't south package like picked the. Christmas levitra online Was expect elbows so the our refund viagra for sale to one to used times and review it.