Torsdagskommentaren: Vi er ikke så unike som vi tror – og bra er det!

Liverpool har ikke like flott solnedgang som Helgeland, Senja eller Nordkapp, men nordområdepolitikken deres bør vi se til mener vår spaltist Siri Beate Arntzen. (Foto: Dave Wood)
La oss strippe oss ned et øyeblikk. Legge vekk nordlyset, fjellene, fjordene – ja til og med havet og folket. Hva er vi egentlig? Vi er Nord-Norge. En region som ikke inneholder landets hovedstad. En region som ønsker å konkurrere med produktene våre ute på det store verdensmarked. Denne ambisjonen er vi langt fra alene om å ha, regioner som oss finnes over hele verden. Dette forteller oss om hard konkurranse; det forteller oss også at vi har mange oppskrifter å se til.

La oss strippe oss ned et øyeblikk. Legge vekk nordlyset, fjellene, fjordene – ja til og med havet og folket. Hva er vi egentlig? Vi er Nord-Norge. En region som ikke inneholder landets hovedstad. En region som ønsker å konkurrere med produktene våre ute på det store verdensmarked. Denne ambisjonen er vi langt fra alene om å ha, regioner som oss finnes over hele verden. Dette forteller oss om hard konkurranse; det forteller oss også at vi har mange oppskrifter å se til.
 
Vi trenger ikke dra så langt. Vi kan til og med holde oss til noen som også ligger nord for noe.
The Northern Powerhouse er et eksempel - har du hørt om det?
Initiativet med slagordet ”One Agenda, One Economy, One North”?
Initiativet som er kalt ”Det mest radikale og interessante eksperimentet i politisk styring på mer enn en generasjon”? Samarbeidsprosjektet mellom regjering, lokale myndigheter og privat næringsliv med konkrete planer om å omskape regionen i nord til å ”Take on the world”?

Jeg får gåsehud av denne politikken.
 
The Northern Powerhouse kommer fra over dammen og handler om byene i Nord-England (Manchester, Liverpool, Leeds, Sheffield og Newcastle) og regionene rundt. Det startet med et initiativ fra lokalt næringsliv og politikere på tvers av byene. De ville gjøre det enklere å drive nordområdepolitikk ved å representere flere enn bare sine egne innbyggere. Nå er det et av de største finansielle satsingsområdene i den konservative regjeringens politikk. De har til og med fått sin egen nordområdeminister.
 
Prosjektet har som mål å skape en ny økonomisk vekstsone for å forhindre at både kapital og talent suges bort fra den nordlige landsdelen og inn i den pulserende hovedstaden.

”Sterke regioner er det viktigste tiltaket for et sterkt Storbritannia” sa finansminister, George Osbourne.

Byene og regionene rundt har satt sine mål og startet sine tiltak, blant annet et eget organ som er til for å innhente kapital til bedriftene som ønsker det. Hvis det oppstår gode samarbeidsprosjekter løftes det fram som ”showcases” for andre. Og så reiser de utenlands med en hel region som sitt produkt.
 
Politisk skal det satses beinhardt på samferdsel, for å gjøre det enklest mulig å samarbeide og skape den helheten ambisjonene tilsier. Det skal investeres like mye i universitets- og forskningssektoren i nord som ellers i landet, fordi de som studerer i nord har en tendens til å bli i nord. De ulike områdene er enige om å skape hver sine ”hub’er”, i stedet for å utkonkurrere hverandre. Ambisjonen bak er genistreken, og det er eierskap til politikken i hele landet.

Tenk det – alle søringene vet om nordområdepolitikken!
 
Storbritannia har mye bra. De har Premier League. De har Monty Python. De har Sir David Attenborough. Men at de hadde bedre nordområdepolitikk enn oss overrasker meg stort.

Tenk om initiativet i stedet het ”Den Nordnorske Kruttønna”. Det kunne vært vår nordområdepolitikk som ga inspirasjon og kraft til å jobbe for en region som løfter Norge. Det kunne vært Siv Jensen i stedet for George Osbourne som stod på talerstolen på Stortinget og sa følgende: ”Jeg er klar til å bevilge nye penger, ny infrastruktur og ny forskning. Jobb sammen med meg de neste månedene, og sammen gjør vi ideen om den nordnorske kruttønna til en realitet!”  

Jeg lengter etter en nordområdepolitikk som gir meg gåsehud. En med klare og tydelige mål for fremtiden som både nord og sør kan stille seg bak. Det er langt fra alt i den engelske kruttønna som kan overføres til Nord-Norge, men det gir inspirasjon. Det går an å samarbeide på tvers av interesser, for en region med (relativt) lange avstander.  
 
Det går bra i Nord-Norge AS for tiden. God bedriftsskikk tilsier at det er nå vi skal planlegge for at det skal gå enda bedre, og ikke hvile på krøkebærlyngen. Vi snakker mye om samarbeid og samhandling, hvordan det skal skje er vi ofte uenige i. Hvis vi løfter blikket og ser til andre, kan det hende vi slipper å finne opp kruttet på nytt. Gode løsninger kan ligge gjemt i en uventet krok – eller i en stormakt.
 
Det er av tusenvis regioner i verden, men det er mange som misunner oss for ressursene, havet, fjellan, nordlyset og fjordene. Utgangspunktet er perfekt – løsningene befinner seg i en internasjonal cocktail vi fritt kan forsyne oss av.

God helg!



Nøkkelord