Torsdagskommentaren: Sjarken og Stormen, ja takk begge deler

Vi trenger ikke velge. Vi kan si ja takk til både sjarken og Stormen.
 
"You haven't seen the best part of Norway yet!" Den franske forretningsmannen aner ikke hva han har i vente. Han er ikke førstereisgutt i Norge. Slett ikke. Men han har knapt sett annet enn Gardermoen og hovedstaden, stakkars mann.

Nå må han høflig finne seg i å bli overfalt av verbal Nordlands-reklame de neste minuttene. På inn- og utpust legges det ut om husan og fjellet og vannet og folket som leve der nord. Og lyset. Og kveita. Og havørna. Det var nok ikke akkurat det han hadde ventet å bli servert på ambassadørens mottakelse i Drammensveien.
 
Midt i talestrømmen slår det meg. Jeg burde trolig ha krevd deltidslønn fra Visit Nordland eller Steigen kommune sånn som jeg holder på.

Skulle tro jeg var i flokken til Børge Ousland. Ikke vet jeg hvor mye folk jeg har snakka inn på tanken om å krysse Polarsirkelen. Rundt et lunsjbord på Lillehammer i oktober var publikum en mann fra Kamerun, ei dame fra Venezuela  og ei fra Nepal. Alle får høre om Steigen. Og se bilder fra sommeren 2014. En endeløs rekke av godværsdager. Alle klisjeene i boka. Bølgeskvulp og måseskrik. Egen strand. Holmer og skjær. Seifiske midt på natta. Å våkne utkvilt i kammerset. Å sitte på brygga og hamre sin egenprodusert tørrfisk som har fått henge i fred oppunder nausttaket.
 
Det er selvsagt ikke noe galt i å framsnakke byen sin og bygda si. Det vi har å by på er jo fantastisk. Vi sier ikke så mye om at vi for hver godværstime må overleve 20 dager der vi kryper vannrett langs asfalten for å holde balansen i sørvesten.

Vi pøser på med sjark-nostalgi. Og publikum elsker det. Franskmannen har nesten kjøpt flybillett nordover nå. Det er like før. Spørsmålet er bare om vi gjør rett i å peise på med klisjeene. Hadde kanskje Skjalg Fjellheim noen poenger da han for et par år siden argumenterte for at NRKs populære dokumentarserie "Brøyt i vei" bidro til å sementere stereotypier om Nord-Norge?

Fjellheim, som nå er kommentator i Nordlys, etterlyste flere programmer om "skaperkraft, innovasjon og urbanitet". Han ville få fram at landsdelen har mer å by på enn sjarken og støa. Det har han rett i. Nordland er mye mer enn midnattssol og måsegg. Nordland er næring og naturressurser, lav arbeidsledighet og økende eksport. Nordland er fisk, samferdsel, IT, kalkstein og Trænafestivalen. Nordland er først og fremst kontraster - fra kyst til innland, fra dype innsjøer til Vestfjorden, fra tettbebygde byer til ødemark, fra Svartisen til Stetind til Sømna.
 
Poenget er at det vi ikke behøver å velge enten eller. Det går an å få både sjarken og kaffe latten. Da trives den moderne nordlending aller best. Og her har det skjedd noe de siste årene. Ikke minst blant bodøværingene. Før snakket vi varmt om naturen rundt Bodø og snakket ned selve byen. Den var jo ikke all verden med sine rette gater og mangel på gamle, fine hus.

Bodøs sjel lå i omlandet rundt byen. Noe har skjedd. Bodøværingene har blitt stolte også av selve byen. Kulturen har gitt naturen  konkurranse. Det skapes noe. Det tenkes nye tanker. I en akkurat passe stor by. Liten nok til at du nesten alltid treffer kjenninger. Stor nok til at du kan unngå det.  Dette faller sammen med en nasjonal framsnakking av landsdelen.

Jonas Gahr Støre var tidlig ute med sin nordområdesatsing. Flere har sett det havet av muligheter som ligger her. Det gjør noe med selvbildet. Selv krokete, vindblåste nordboere retter seg i ryggen og blir stolte av det landsdelen har å by på.

Ja takk, begge deler, sier moderne nordlendinger. Vi vil ha både sjarken og Stormen.