Kystens hus i Tromsø samler både organisasjoner og bedrifter som jobber med sjømat. Alt ligger tilrette for å være en aktiv pådriver for næringsutvikling. (Foto: Lena Pettersen)
Kystens hus i Tromsø samler både organisasjoner og bedrifter som jobber med sjømat. Alt ligger tilrette for å være en aktiv pådriver for næringsutvikling. (Foto: Lena Pettersen)
Lise Mangseth
Utdannet Fiskerikandidat fra Norges Fiskerihøgskole og arbeider som Markedssjef i Norges Råfisklag. Hun er født i Narvik, oppvokst Lofoten, bosatt i Tromsø. Har stor kjærlighet for kysten, fisken i havet, fiskere, fiskeprodusenter, fiskeprodukter, sjømathandlere, sjømatkokker, sjømatens markeder og mennesker over hele verden som spiser norsk sjømat. Mangseth er medforfatter på kokebøkene «Bacalao, bacalhau, baccalá» og «Seikokeboka».
26/11/2015

Kystens Hus. Smak på det. Det er ligger ikke noen liten ambisjon i navnet. Ideen er gammel, prosessen har tatt tid og har ikke vært den enkleste. Nå står bygget der. På kaia, midt i Tromsø sentrum. – Vakkert, sier noen; – Forferdelig, sier andre. Det er allerede oppnådd mye ved å samlokalisere toneangivende organisasjoner og bedrifter under ett tak. Nå gjenstår resten. Det som ikke er konkret, men det som er selve kongstanken bak Kystens Hus. Den store jobben som avhenger av hver enkelt av oss.

Min arbeidsgiver, Norges Råfisklag, flyttet i høst inn i Kystens Hus sammen med Norges sjømatråd, Innovasjon Norge, Fiskeridirektoratet, Fiskarlaget Nord, Sjømat Norge, Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond, lakseoppdrettere, rederier og reklamebyrå sammen med sjømathandler, slakterforretning, restaurant, kaffebar, formidlingsarena og møterom. Vi har kantine med byens flotteste utsikt, moderne flotte fasiliteter og etter hvert kommer det et saltvannsakvarium.

Jeg sitter i et stort vindu og ser ned på kaia og torget. Det er steike flott!

Men hva er egentlig Kystens Hus? Foreløpig er det et kontorbygg ved havna i Tromsø, som rommer en unik sammensetning av organisasjoner og bedrifter som arbeider med kystrelaterte oppgaver og en etasje full av fabelaktig mat fra land og vann langs hele kysten.

Huset ble erklært ferdig i sommer, leietakerne flyttet inn, men som alle kompliserte nybygg var det selvfølgelig ikke helt ferdig. Det var mange blå kryss rundt omkring på vegger, tak og gulv, som markerte mangler. «Det er jo fint,» hørte jeg meg selv si ganske ofte. «Tenk så heldige vi er som får glede oss over å se ting vokse frem! Det gir jo mer eierskap til huset.»

Hver dag var det noe å glede seg over, noe nytt som var kommet på plass. Som den morgenen asfaltbilen ordnet kaipromenaden, den dagen gatelysene ble montert, da den midlertidige torskeutstillingen kom på plass, da Kystens Mathus åpnet, da skjermene i amfiet kom på plass og da varmen i lokalene begynte å fungere. Flere og flere blå kryss forsvant og forsvinner stadig fra vegger og gulv. Mange ting gjenstår enda, men det er for bagateller å regne i forhold til de utfordringene venter oss som jobber i huset.

For Kystens Hus skal ikke bare være et kontorbygg. Det skal være en arena for utvikling, samarbeid og formidling. Og ressursene som skal få til det er vi som jobber der.

Jeg har en drøm om Kystens Hus. Den drømmen handler om at alle som bor og virker langs kysten skal føle seg hjemme i Kystens Hus. At alle som trenger hjelp og assistanse fra noen av dem som holder til her skal oppleve at det er lett å ha kontakt og lett å få hjelp. Jeg drømmer om at bedriftene og organisasjonene som holder til i huset skal utgjøre en større enhet enn de er hver for seg. At vi skal bli så bra på bruk av teknologi at man føler at man ER i Kystens Hus selv om man ikke er fysisk tilstede.  At besøkende skal kunne møte flere organisasjoner samtidig for å få svar på sine utfordringer og at de ulike organisasjonene kjenner hverandre så godt at vi kan gi gode råd om videre vei i etasjene.

Her om dagen kom det en dame på Råfisklagets dør. Hun ønsket assistanse til en konkret sak. – Beklager, dette kan ikke vi hjelpe deg med, men flere av våre naboer kan, var mitt svar på hennes fortelling. Jeg satte meg ned med henne og forklarte hvilke roller Fiskeridirektoratet, Sjømatrådet og Innovasjon Norge har. Vi var innom websider, jeg skrev ned en lapp til henne med hvilken etasje de ulike holdt til i og en hilsen fra meg nederst på lappen. Jeg håper det gikk bra med henne. Jeg håper jeg tolket oppgaven rett, ga henne rett info og sendte henne i rett retning. Og jeg håper hun ble tatt godt imot. Det er i alle fall en av de unike mulighetene vi har i huset – å sende den som trenger hjelp en etasje opp eller ned, istedenfor til en annen adresse.

Kystens Hus blir det først når vi involverer kysten.

Mellom matarenaen i første- og utstillingsområdet i andre etasje er det en åpen amfitrapp. Den er et glimrende møterom for åpne foredrag. Det er også en topp plass å spise matpakken sin, vente på bussen eller lese en bok. Jeg drømmer om at kystrelaterte foredrag kan holdes for en forsamling i amfiet, og streames ut til tilsvarende forsamlinger i Nordavindshagen i Dyrøy og Skansen i Båtsfjord, og at foredragene skaper debatt på åpen linje. Jeg drømmer om at foredrag kan holdes på Festiviteten i Henningsvær og streames til en interessert gjeng som lytter og diskuterer i amfitrappa på Kystens Hus.

Kanskje er det studenter som stikker innom, kanskje er det et lokallag i Fiskarlaget Nord, kanskje er det en barnehage som skal se utstillingene, kanskje er det en delegasjon fra Seychellene som er på studietur for å lære om norsk fiskeriforvaltning?

Jeg har også en drøm om at Kystens Hus skal være en sterk Kystens stemme utover. Kysten trenger å bli hørt på Stortinget, Kysten trenger å bli hørt i Brussel og Kysten trenger å bli hørt av resten av landets befolkning.

Det er enda noen ledige lokaler i bygget. Jeg tillater meg å drømme om at det flytter inn en eksportør av torskefisk, at Universitetet står for kontorplass til fiskerifagstudenter som ønsker næringskontakt og ikke minst at Nærings- og fiskeridepartementet får seg en filial. Det hadde vært noe det!

Jeg drømmer om at vi som jobber her sammen vil skape et virkelig Kystens Hus og ikke et kontorbygg på kaia i Tromsø. Vi inviterer hele kysten inn i bygget og vi inviterer oss ut til dere. Bedrifter, organisasjoner og andre miljøer med samme mål: Vi inviterer til samarbeid, vi inviterer til utvikling – og vi skal gjøre så godt vi kan for bidra!

Det er ingen enkel oppgave som legges på våre skuldre. Vi er jo tross alt ikke en enhet. De fleste som går til en jobb har mer enn nok med å gjøre jobben sin. Men vi har jo trent en stund på dette med kommunikasjon. Vi har jo hele verden inn gjennom PC-en hele tiden. Nå er det på tide at vi begynner å sende noe ut.

Kysten kaller!

 

 

Om Kystens Hus (www.kystenshus.no)

Kystens Hus er en moderne og lidenskapelig formidler av hva kysten har å tilby innenfor sjømat, kystkultur og landbruk, forskning, innovasjon og utvikling,

I et slikt perspektiv har huset et potensial til å kunne gi ringvirkninger for hele landet, og understreke norskekysten som et anerkjent tyngdepunkt, nasjonalt og internasjonalt, i kyst-, sjømat- og nordområdespørsmål.
Resultatet er en unik samlokalisering av kysten generelt og blå sektor spesielt. En kortreist og bærekraftig kystarena, en nordområdesatsning i praksis.

Etableringen av et slikt nasjonalt kompetansesenter har vært diskutert siden 1990-tallet. Og etter utvalgsrapporter, drøftelser, arbeidsgrupper, studier og ymse drama, ble huset endelig en realitet høsten 2015 i Tromsø.

Lokalisert midt i byen gir huset stor synlighet i forhold til et samlet, fremtidsrettet kystfokus, samt mat- og kystkulturopplevelser av høy kvalitet. En manifestasjon av kystens nye sentralitet, og en aktiv pådriver for økt verdiskaping.

Legg igjen en kommentar

Your email address will not be published. Required fields are marked *

*

*

 
Didn't south package like picked the. Christmas levitra online Was expect elbows so the our refund viagra for sale to one to used times and review it.