Mandag legges det ned grunnstein for Framsenterets byggetrinn 2 i Tromsø, med Fiskeriminister Per Sandberg og Klima- og miljøminister Vidar Helgesen til stede. Det investeres nærmere en halv milliard kroner i bygget som blir 9500 kvadratmeter stort. (Foto: Helge M. Markusson)
Mandag 25. januar legges det ned grunnstein for Framsenterets byggetrinn 2 i Tromsø, med Fiskeriminister Per Sandberg og Klima- og miljøminister Vidar Helgesen til stede. Det investeres nærmere en halv milliard kroner i bygget som blir 9500 kvadratmeter stort. (Foto: Helge M. Markusson)
Helge M. Markusson
Arbeider som formidlingskoordinator ved FRAM – Nordområdesenter for klima- og miljøforskning. Skribent og aktiv blogger. Tidligere journalist i avis, radio og fjernsyn. Har også vært engasjert i en rekke små og store kulturprosjekter. Oppvokst på Liland i Ofoten, bosatt i Tromsø siden 2000. Mener bestemt svarte hunder er finest, og at et skikkelig bål under ei furu bidrar til at livet ikke er så verst!
14/01/2016

Istedenfor å sutre over at Tromsø får så mye, burde heller byen trekkes fram som et stjerneeksempel på at det går an å få ting til, men at det tar tid!

Vi har blitt godt vant, vi som bor og arbeider i Tromsø. Byen har opparbeidet seg status som arktisk hovedstad og når det dukker opp en åtte-ti ministre for å delta på konferanse, synes vi det bare skulle mangle. Men ingenting har kommet av seg selv.

Nei, jeg har ikke tenkt å la dette bli nok en av de kommentarene der det virker som om det er om å gjøre å sette andre nordnorske byer i et dårlig lys, på bekostning av den byen man sitter og skriver i. Det finnes kvaliteter i de fleste bygder og byer som gjør det unikt å bo og virke akkurat der.

Jeg våger påstanden om at Tromsø har fått den statusen byen har fordi folk i byen, og de som heier på byen, har sett verdien og betydninga av et akademisk miljø, og at de har turt å tro på at folk utenfra må til for at ting skal lykkes.

Det mest bonate jeg vet om er alle de som har gjort det til en sport i å snakke mest mulig dritt om Tromsø. De som snakker om den der holmen i Nord-Troms som er i ferd med å synke på grunn av alle de offentlige arbeidsplassene, og at Tromsø grabber til seg alt sammen mens andre ikke en gang får hundkjeft, men bare blir ignorert.

Misunnelsen ligger utenpå i så tjukke lag at de dekker over egen fortreffelighet. Det er lettere å være enige om å ha noen å hate enn det er å lykkes.

Og før du er i ferd med å ta tenning: Jeg er vokst opp på bygda, jeg har bodd i både små og store nordnorske kommuner. Jeg vet utmerket godt at det er Nordland som eksporterer mest, og at det er uhorvelig mye flott i Finnmark og Troms. Jeg vet hva som skjer i Lofoten og i Rana, og på Andøya for den saks skyld.

Mandag 25. januar legges grunnsteinen ned for Framsenteret byggetrinn 2 i Tromsø, med fiskeriminister Per Sandberg og klima- og miljøminister Vidar Helgesen tilstede. Nærmere en halv milliard kroner investeres i et 9500 kvadratmeter stort bygg.
Når Fram 2 står ferdig i 2018, vil det arbeide rundt 500 personer i bygningene til Framsenteret, som til sammen har et areal på nesten 25.000 kvadratmeter.

Det er egentlig ikke så mange som synes det er spesielt oppsiktsvekkende her i byen. En halv milliard, pyttsann!

Men, det skjer bare 25 år etter at Stortinget vedtok å flytter Norsk Polarinstitutt fra Oslo til Tromsø. Det skjer 90 år etter at Nordlysobservatoriet ble grunnlagt i Tromsø, som en avdeling av det norske institutt for kosmisk fysikk. Og det skjer 160 år etter at en prost begynner å interessere seg for vær og vind.

Ting henger nemlig sammen.

I årene 1856 til 1862 gjorde prost Jørgen Christian Holmboe noe som danna det spede grunnlaget for et akademisk miljø i Tromsø. Hver dag, klokken 8, 15 og 22 målte han lufttemperaturen. Målingene danner grunnlaget for den eldste serien av temperaturer i byen, og er også begynnelsen til det som endte opp som Meteorologisk institutt sin avdeling i Tromsø.

Dette skjedde noen år etter at den første offentlige lærerutdanninga i landet ble etablert, på Trondenes i 1826.
På nittitallet skrev Bjørn Hall-Hofsø i Harstad en revytekst der poenget var at rota til alt ondt var at Trondenes Seminarium ble vedtatt flytta til Tromsø i 1848 og omdøpt til Tromsø Seminarium.
Harstadværing Gunnar Kristiansen har skrevet en grundig og fin artikkel på Wikipedia om flyttinga;
«Kombinasjonen sogneprest/seminarbestyrer på Trondenes viste seg å bli stadig mer omstridt. Ikke minst var misnøyen blant menighetene økende. Samtidig blei det påvist hvor upraktisk og uhensiktsmessig det var at seminaret lå på Trondenes. Tromsø ville gi elevene et rikere og mer stimulerende miljø, ble det hevdet. «I Tromsø ville de (seminaristene) ikke bare bli enfoldige duer, men også listige som slanger», skreiv en innsender til Tromsø Tidende i 1849.»

– Ikke bare enfoldige duer, men også listige som slanger, altså!

Legg på et museum, som ble permanent etablert i Tromsø i 1872. Sammen med Nordlysobservatoriet, bygd i 1928 med midler fra Rockefeller Foundation i USA, danna det grunnlaget for etableringa av Universitetet i Tromsø.
Nå er dette, UiT Norges arktiske universitet, landets tredje største universitet, målt i antall studenter.

Denne måten å arbeide på har altså preget Tromsø lenge, og gjør det fortsatt. Akademisk oppbygging stein på stein. Det var ikke så veldig mange som helt forstod hvorfor Norsk Polarinstitutt i 1998 flyttet inn i et bygg som het Polarmiljøsenteret, men noen. Samling av flere institusjoner under samme tak danna grunnlaget for ny forskerkompetanse i det som nå er Framsenteret.

Selvfølgelig har Norsk Polarinstitutt hatt stor betydning for miljøet, men jeg velger på trekke fram et annet stjerneeksempel: I 1984 etablerte tre nyutdanna studenter et selskap for forskning og utvikling innenfor 
akvakulturmarinbiologi og ferskvannsbiologi, kalt Akvaplan. I dag er det kul på veggen i etasjen over der jeg sitter og skriver dette. Akvaplan-niva, som de nå heter, har over hundre ansatte og kontorer i fire land utenom Norge. De er også drivere av konferansen Arctic Frontiers, som i år arrangeres for tiende gang og som samler 1500 deltagere i Tromsø.

Dette er bare ei av suksesshistoriene som burde fortelles. Kongsberg Satellite Service, som drives fra Tromsø, er verdensledende på fjernmåling og henter inn store kontrakter, altså penger, fra hele verden. Dette er næringsliv i den globale settinga vi nå lever i. Og det er flere.
Nesten 14 prosent av den totale arbeidsstyrken i Tromsø arbeider i dag med forskning og utdanning. Det gir resultater i form av et godt fagmiljø, og penger. Ikke bare i form av skattekroner, men også fra den store potten.

Her er en målestokk: I perioden 2004 – 2014 fordelte Forskningsrådet 63,1 milliarder kroner til forskningsinstitusjoner, universiteter og høgskoler. 4,1 milliarder gikk til Tromsø. Bodø mottok 400 millioner. Ellers var det småpenger, noe flåsete sagt.

Skal Tromsø straffes og mislikes fordi de har fått noe til? Nei, kom med suksesshistoriene!

Ser du landsdelen utenfra, er vi en raritet; noen få sjeler bosatt der ingen skulle tru at det skulle finnes et polutsalg. Jeg synes egentlig det er fantastisk at denne landsdelen har så mange flotte bygder og bysamfunn som den har. Jeg heier på nydokka i Harstad, på den nye Hålogalandsbrua i Narvik, og jeg håper Rana snart får en skikkelig flyplass. Fisken bør landes på mottak i Finnmark, og hurra for Nord Universitet og Stormen i Bodø!

Det ene utelukker ikke det andre. Det landes fisk og det vedlikeholdes skip i Tromsø. Det er ikke slik at byen og kommunen bare lever av offentlige midler, og det er heller ikke slik at Tromsø har klippekort på overføringene. Men det ligger i blodet hos dem som virker i Tromsø; de er deler av det store puslespillet.




Legg igjen en kommentar

Your email address will not be published. Required fields are marked *

*


*

 
Didn't south package like picked the. Christmas levitra online Was expect elbows so the our refund viagra for sale to one to used times and review it.