Bull Kelp
Det viktige tangbeltet i Bretagne kan forsvinne, og brunalgene nord i Spania vil ikke overleve dersom den globale oppvarmingen fortsetter.

Tangbeltet dør av varme og fiskens oppvekstmiljø forsvinner

Det viktige tangbeltet i Bretagne kan forsvinne, og brunalgene nord i Spania vil ikke overleve dersom den globale oppvarmingen fortsetter. Dermed forsvinner oppvekstområdene for flere fiskearter. Dersom temperaturstigningen i havet bremses vil de ulike artenes muligheter til tilpasning øke tilsvarende.

Studier gjort av Alexander Jüterbock ved Fakultet for akvakultur og biovitenskap ved Universitetet i Nordland (UiN) viser at den viktige tarearten sagtang (fucus serratus) er i ferd med å bli utryddet fra sine sørligste voksesteder i Europa.

Varmere vann

I doktorgradsavhandlingen Jüterbock nylig avla ved UiN viser han til at det er tre ulike måter artene kan tilpasse seg endrede naturforhold på. Den en er flytting, den andre er akklimatisering på individuelt nivå og den tredje er genetisk utvikling/tilpasning over tid. Han har studert hvordan høyere havtemperaturer påvirker tangartens leveforhold, og også mulighetene den har for å kunne etablere seg på nye vekstområder. Avhandlingen viser hvordan klimaendringene, som har ført til oppvarming av havvannet, også fører til store endringer langs den nordatlantiske kysten, med spesiell oppmerksomhet på sagtang, en art som med sine store tareskoger er et viktig oppvekststed for mange fiskearter.

Fra Spania til Øst-Finnmark

Studiene omfatter fire ulike vokseområder/habitater; nordvest i Spania, i Bretagne i Frankrike, nord i Danmark og helt nordøst i Norge (Øst-Finnmark), noe som dekker hele det området der arten (focus serratus) finnes på den nord-østatlantiske kysten. I forsøkene som er gjort er eksemplarer av sagtangen utsatt for temperaturstigninger (som tilsvarer hetebølgene i Europa i 2003 og 2007), og konklusjonen er klar: Ved fortsatt temperaturstigning i havet vil de sørligste forekomstene dø ut ganske snart – innen år 2200 – mens det er mulig at det kan etableres nye vekstområder for denne tangarten lengre nord, for eksempel rundt Island, Sør-Grønland og Svalbard. Mulighetene for spredning nordover begrenses imidlertid av usikkerhet som følge av adskillig mindre (sol)lys og konkurransen med allerede etablerte arter. De temperaturmessige forholdene vil imidlertid ligge til rette for oppvekst av sagtang.

Mindre genetisk mangfold

Alexander Jüterbocks forskning viser at hetebølgene reduserer tettheten og det genetiske mangfoldet i forekomsten av sagtang i Nord-Spania, og at temperaturstigningen er den direkte årsaken til disse endringene i de sørligste populasjonene. Sagtangen fra Bretagne er derfor, i alle fall foreløpig, mer motstands- eller tilpasningsdyktig enn den spanske når det gjelder temperaturstigninger og –svingninger rett og slett fordi den ikke har vært utsatt for de samme ekstreme hetebølgene. Noe av problemet for sagtangen er at de klimatiske endringene skjer så raskt at den ikke rekker å tilpasse seg de endrede forholdene. Fordi den mangler flytelegemer (luftfylte blærer, som blæretang) kan den vanskelig migrere ved hjelp av havstrømmer.

Nordover via shipping

– Artens største mulighet for å komme seg nordover er dermed via menneskeskapt shipping, men som nevnt er lysmangel og konkurranse med andre arter en ikke analysert begrensning. Migrering kan også forekomme via drivved eller drivgods, men er nokså sjelden. Imidlertid er det en mulighet for at forekomsten i Bretagne kan bidra til å styrke den nordspanske populasjonen på grunn av sitt større genetiske mangfold, mener Jüterbock. – Og dersom temperaturstigningen i havet bremses vil de ulike artenes muligheter til tilpasning øke tilsvarende. Med en fortsatt utvikling og oppvarming av havene, og i samme tempo som vi ser i dag, er det svært sannsynlig at de sørlige forekomstene av sagtang vil forsvinne, med de uante konsekvensene dette vil ha, sier Alexander Jüterbock. Funnene i Jüterbocks studier bekreftes og underbygges i andre, nylig utførte, studier som viser at også andre tang- og algearter forsvinner fra den søreuropeiske kysten, langs Frankrike og Spania. Forskningen er finansiert gjennom Forskningsrådets prosjekt HAVKYST, ledet av  professor Galice Hoarau ved UiN.

Legg igjen en kommentar

Your email address will not be published. Required fields are marked *

*

*

 
Didn't south package like picked the. Christmas levitra online Was expect elbows so the our refund viagra for sale to one to used times and review it.