Nathorstbreen ved Van Keulenfjorden beveger seg opp til 10 ganger raskere enn en vanlig isbre. Men bare hvert femtiende til hundrede år. Ellers ligger den bare og leger på seg. (Foto: Bjoertvedt, Wikimedia Commons).
Nathorstbreen ved Van Keulenfjorden beveger seg opp til 10 ganger raskere enn en vanlig isbre. Men bare hvert femtiende til hundrede år. Ellers ligger den bare og leger på seg. (Foto: Bjoertvedt, Wikimedia Commons).

Svalbardbreer er ikke som andre breer

 

Mange av isbreene på Svalbard oppfører seg annerledes enn de mer kjente kalvebreene. Svalbardbreene pulserer raskt, men med lange mellomrom.

Det nordiske senteret for fremragende forskning; «Stabilitet og variasjoner av arktisk landis», som ledes av professor Jon Over Hagen, har studert isbreer på Svalbard i en årrekke, isbreer som oppfører seg svært annerledes enn klassiske kalvebreer. Forskningen blir beskrevet i en artikkel i forskningsmagasinet Apollon, Universitetet i Oslo. 

Raske, pulserende breer

Kalvebreene siger mer eller mindre jevnt ut mot havet, der de kalver, i betydningen at det brekkes av store blokker fra ytterdelen av breen og ut i havet. Økende temperaturer på kloden gjør at kalving, og dermed smelting, skjer raskere og havnivået stiger.

De breene Hagen og hans kolleger har studert på Svalbard pulserer. Det betyr at de kan stå stille i lange perioder, gjerne over 50 til 100 år, før de vokser i et (for isbreer) voldsomt tempo over noen få år. Så trekker de seg tilbake igjen, og kan ta en ny pause på 50 til 100 år, før de plutselig eser ut igjen.

Forutse stigning i havnivå

– En bedre forståelse av dynamikken til disse breene vil øke kunnskapen om hvordan utløperne fra de store breene på Grønland og i Antarktis oppfører seg. Da kan vi bedre forutsi hvor mye havnivået vil stige når disse breene smelter, sier Jon Ove Hagen til Apollon.

Ifølge Hagen har forskerne observert at de pulserende breene (fra det engelske ordet surge) kan bevege seg over ti ganger så raskt som en vanlig isbre. For eksempel har de dokumentert at fronten Nathorstbreen i Van Keulenfjorden, sør for Longyearbyen, har beveget seg over 20 kilometer på bare tre år (2009 – 2011).

Surfer på eget smeltevann

Noe av forklaringen ligger i at disse pulserende breene ikke klare å bevege seg raskt nok til å kvitte seg med overskudd av snø, og dermed øker i tyngde år for år. Når det så, over år, bygger seg opp enorme tyngder av snø på breen, blir trykket så stort at breen glir ut, ganske raskt, men uten at totalvolumet endres.

Økt trykk gir også økt temperatur, slik at smeltevannet under breen blir varmere, hastigheten på isen øker, den surfer på sitt eget smeltevann. Og når smeltevannet under isen forsvinner, eller dreneres bort, øker friksjonen og breen stopper, forklarer forsker Heidi Sevestre.

 

 

Professor Jon Ove Hagen er tilknyttet UNIS på Svalbard, og leder forskningen  på stabilitet og variasjon av arktisk landis. (Foto: Privat)

Professor Jon Ove Hagen er tilknyttet UNIS på Svalbard, og leder forskningen på stabilitet og variasjon av arktisk landis. (Foto: Privat)

Legg igjen en kommentar

Your email address will not be published. Required fields are marked *

*


*

 
Didn't south package like picked the. Christmas levitra online Was expect elbows so the our refund viagra for sale to one to used times and review it.