Researcher Julia Olsen in Longyearbyen (Photo: Thoralf Fagertun/Nordlandsforskning)
Forsker Julia Olsen i Longyearbyen (Foto: Thoralf Fagertun/Nordlandsforskning)

Store turistskip i Arktis forandrer livet i nord

Stipendiat Julia Olsen ved Nord universitet har sett på følgene av økende skipstrafikk i to arktiske samfunn i Russland og Norge.  –Trafikken endrer folks livsstil og krever tilpasning, og jeg er overrasket over hvor fort det går, sier hun.

Ved å studere samfunnsmessige konsekvenser av økende skipstrafikk til Longyearbyen på Svalbard og i Solovetsky ved Kvitsjøen i Nord-Russland, har forskeren sett på både potensial og belastning. Det som har overrasket er hvor fort utviklingen skjer.

– At skipstrafikken øker i Arktis betyr forskjellige ting for forskjellige aktører. Noen ser på det som en mulighet for utvidelse av en bestemt økonomisektor, eller et potensiale for stedsutvikling. Andre kan oppleve belastning på småsamfunn og sårbar natur. Uansett synspunkt så endrer skipstrafikken befolkningens livsstil og skaper behov for tilpasning, sier Olsen.

Overraskelsen i studiet kom først og fremst på Svalbard.

– Da jeg begynte å studere dette temaet for tre år siden var Svea-gruven i full drift og en del av skipstrafikken ble knyttet til kullaktiviteten. Nå tar reiselivet over. Longyearbyen havn ønsker velkommen til flere titusener flere turister nå enn for ti år siden, og sesongen for lokale dagsturoperatører startet allerede i mars 2017. I Solovetsky er sommersesongen stabil og har til forskjell fra Svalbard vart i fire måneder i lang tid, forteller forskeren.

Møtene med menneskene under forskningsarbeidet har vært svært positive.

– Jeg ble overrasket over at nesten alle jeg spurte lot seg intervjue. Særlig morsomt var et spontant intervju med en kaptein på en cruisebåt på Svalbard og en kaptein på en passasjerbåt i Russland. Da fikk jeg sitte i styrerommet og observere prosessen mens vi diskuterte navigasjon i nordområdene, forteller Olsen.

Mindre is betyr flere skip. Enorme cruisebåter setter kursen nordover og mer enn fordobler folketallet i byene de besøker. Fenomenet førte forskeren Julia Olsen til Svalbard. (Foto: Thoralf Fagertun/Nordlandsforskning)

Direkte mot reiselivet

Både i Longyearbyen og i Solovetsky har økningen i skipstrafikk en tydelig kobling mot reiselivet. I forskningen har Olsen sett likhetstrekk.

– Det som er spesielt med begge stedene er den direkte koblingen mot reiselivet. Derfor merkes økningen ikke bare på antall båter som legger til kai, men også på antall gjester som går i land og ikke minst størrelsene på båtene, sier Olsen.

Begge lokalsamfunn er opptatt av å få mest mulig ut av besøkende, men er samtidig bekymret for avtrykk og ødeleggelser.

– Samtidig som man ønsker å skape, er begge de arktiske samfunnene opptatt av å balansere lokal verdiskapning med samtidig å ta ekstra hensyn til naturen. Dette har resultert i nye lokale lover, forskrifter og retningslinjer de siste årene, forteller Olsen.

Strategisk håndtering

Hun opplevde at Longyearbyen hadde et godt utbygd apparat for å håndtere både utfordringer og ikke minst mulighetene som dukker opp i kjølvannet av et stort antall turister.

– Svalbardsamfunnet representerer et godt eksempel på samarbeid mellom flere lokale aktører. Det var tydelig at øysamfunnet har lang erfaring med internasjonale turister og at de er strategisk i forkant, sier hun.

I Russland er ringvirkningene av skipstrafikken mindre lokale og mer spredt og markedsorientert mot flere russiske byer.

– Solovetsky har tidligere vært mer orientert mot det russiske markedet, men har de siste årene fått flere og flere utenlandske turister på besøk, sier Olsen.

Det spesielle, ganske isolerte og religiøse arktiske samfunnet er bygget rundt et 500 år gammel kloster, hvor 10 prosent av befolkningen består av munker.

– Økingen i antall turister håndteres av flere bedrifter spredt mellom forskjellige russiske byer. Og til tross for store variasjoner mellom Solovetsky og Longyearbyen er økende skipstrafikk et tema som berører de fleste i disse samfunnene, sier Olsen.

Preziosa ankommer Longyerbyen. (Foto: Julia Olsen)

Bevisste samfunn

Både i Longyearbyen og i Solovetsky diskuteres økningen i skipstrafikken, folk er bevisste på endringene som skjer, men bør ifølge forskeren tenke enda mer langsiktig.

– Saker som omhandler temaet er mye diskutert i lokale medier, både på Svalbard og i Solovetsky. Folk er involvert og tar en aktiv rolle i utviklingen på forskjellige måter. I sommer observerte jeg selv hvordan dynamikken i Longyearbyen endret seg da en stor cruisebåt lå ved kai, forteller Olsen.

Dagsrytmen i Longyearbyen fulgte liggetiden til et stort turistskip. På minutter ble folketallet fordoblet, butikker og kafeer fyltes opp og i gågata vrimlet det plutselig av mennesker med kamera rundt halsen.

– Interessen for Arktis øker, og skipstrafikken kommer til å fortsette å øke. Klimaprognoser forteller om et navigerbart Arktis om få tiår, og hva det betyr for Svalbard vet vi lite om, annet enn at utviklingen går oppover. Det er nok lurt å tenke langsiktig og være enda mer i forkant av utviklingen som skjer, sier Olsen.

Når et stort antall turister oppsøker den arktiske naturen, lages det avtrykk over tid. Dette er en av utfordringene både Svalbard og Nord-Russland i takt med økt skipstrafikk i nordområdene. (Illustrasjonsfoto: Gary Bembridge)

– Folk hjelper hverandre

Mindre is betyr økt turisttrafikk, flere fiskebåter og samtidig et større behov for redningsberedskap. Har lokalbefolkningen kapasitet til å stille opp?

– Beredskap er et viktig tema i Arktis. Fiskebåter følger iskanten og har også beveget seg mer og mer mot nord de siste årene. Selv om beredskapen har utviklet seg og er i kontinuerlig utvikling, er det utfordringer, sier Olsen.

Områder med lange avstander, lave temperaturer og lange polarnetter påvirker redningstjenester og beredskapskulturen.

– Det som er trenden er at folk hjelper hverandre. Skjer det en ulykke i Svalbard-området stiller både Longyearbyen og Barentsburg med sine ressurser, samtidig som flere frivillige bidrar på land. Det lokale Røde Kors har blitt en viktig støttespiller når det gjelder beredskap på land, forteller Olsen.

Fordeler og tiltak

Selv om økt turisme og skipstrafikk er krevende og endrer folks livsstil, har det sine fordeler for folk som bor i de arktiske samfunnene.

– Utvidelse av navigasjonssesongen øker både lokal forsyning, lokal verdiskapning og fører helt klart til stedsutvikling. I tillegg øker bevisstheten i det internasjonale samfunnet om Arktis, sier forskeren.

Likevel krever turistmassen at det iverksettes tiltak. Det sentrale spørsmålet er hvordan man øker lokalkapasiteten for å imøtekomme veksten på en bærekraftig måte.

– Det er et behov for å ivareta både samfunnslivet og ikke minst miljøet samtidig som det er et stort behov for å utvikle infrastruktur, beredskap, besøksforvaltning og formidling av informasjon om disse stedene. Det er allerede utviklet flere retningslinjer for turistoperatører og gjester med tanke på å redusere belastningen på miljø og kulturminner, forteller Olsen.

Hun mener det er svært viktig at konsekvensene ved økt skipstrafikk bør sees fra et lokalt perspektiv.

– Jeg mener at økende skipstrafikk bør sees fra et lokalt perspektiv, i lokal kontekst og at de lokale bør involveres når beslutninger skal tas. Utviklingen som skjer er ny for mange småsamfunn i Arktis, og det er viktig at disse samarbeider for å finne gode løsninger på hvordan man håndterer den dynamiske veksten, avslutter forskeren.

 

 

Legg igjen en kommentar

Your email address will not be published. Required fields are marked *

*

*

 
Didn't south package like picked the. Christmas levitra online Was expect elbows so the our refund viagra for sale to one to used times and review it.