Steineksperter skal knekke oljekoden i Barentshavet

Lynraske metoder fra bergverksindustrien skal nå kartlegge bunnen i Barentshavet. Målet er raskere boreoperasjoner og  større sikkerhet for oljeindustrien.

Ved å undersøke brønndata og kjerneprøver med teknologi fra bergverksindustrien, skal nå Institutt for petroleumsteknologi ved Universitetet i Stavanger øke kunnskapen om bergartene i Barentshavet.
 
– Vi vil lage en omfattende database med informasjon fra en rekke brønner i den norske delen av Barentshavet, forteller Paul Henry Nadeau, professor II ved Institutt for petroleumsteknologi ved Universitetet i Stavanger til geoforskning.no

Det endelige målet er å få oversikt og karakterisere flest mulig bergarter, og få bedre innsikt og kunnskap om olje- og gassreservoarene. I tillegg er målet mer effektive fremtidige boreoperasjoner og økt sikkerhet for industrien.

Sammen med kolleger ved instituttet skal Nadeau forbedre kunnskapen om geologien og petroleumssystemene i nord.
 

Mer pålitelig data

Gjennom bedre analyser av brønndata, vil forskningsgruppen benytte metoder som gir mer pålitelig data. I dag benyttes en PC-behandlet tolkning, som ikke klarer å skille mellom blandingen av karbonater og silisiklastiske bergarter.   

- CPI klarer for eksempel ikke å skille mellom silikaholdige dolomitter og karbonater. I Barentshavet er dette et problem som gjør at logganalyser blir upålitelige når det kommer til karakterisering av bergartstyper og forekomst av olje og gass, forklarer Nadeau.

Han nevner Gotha- Og Alta-feltene på Loppahøgden som eksempler på områder det er vanskelig å få gode analyser.
 

Misvisende prøver

PC-tolkningen som til nå har vært brukt gir misvisende resultater om mengden tungmineraler, og forskningsgruppen vi ta i bruk en ny «state of the art-metode» som opprinnelig var utviklet for bergverksindustrien, for å løse dette problemet.

Denne metoden kan lynraskt identifisere 72 grunnstoffer i en prøve, og på 60 minutter kan hele en million analyser gjennomføres fra en polert bergartsprøve.

Den nye metoden kan forbedre nøyaktigheten, være mer pålitelig og gi en mer effektiv og reproduserbar identifisering i en kjerneprøve til deler-per-million nøyaktighet.

-Prosjektdeltakerne har allerede gjennomført et forprosjekt i samarbeid med Maersk Oil Norway med gode resultater, sier Nadeau
 

Samarbeidsprosjekt

Prosjektet er et samarbeid mellom Universitetet i Stavanger, Arkadia Geoscience AS og Heavy Mineral Research Associates UK.

Oljedirektoratet vil bidra med borkaks og kjerneprøver, og flere industriaktører er invitert til å være med i samarbeidet og bidra med midler og brønndata.

Prosjektet som startet opp 1. oktober skal i første omgang være virksomme i ett år, men ønsket er et femårig forskningssamarbeid, som vil resultere i fem atlas om jordlagenes avleiringsforhold (stratigrafi) for den norske delen av Barentshavet.

Dersom femårsperioden blir virkelighet, vil man sitte på ca. 50.000 prøver fra om lag 100 brønner i Barentshavet.
Budsjettet for oppstart og ett års drift er på 3,4 millioner, hvorav 1,2 millioner går til opprettelsen av QEMSCAN-kontoret.