- Staten bremser næringsutviklingen på Svalbard

Nye avtaler for leie av grunn på Svalbard hindrer næringsutviklingen Næringsdepartementet ønsker. De nye avtalene er utarbeidet av det samme departementet. - En skikkelig showstopper, sier Svalbard næringsforening.

Etter at staten, ved Nærings- og fiskeridepartementet (SND), overtok eiendommene til Store Norske (SNSK) på Svalbard har departementet også utformet nye leieavtaler for tomtegrunn. I prinsippet forvalter staten all tomtegrunn på Svalbard, og gjennom Store Norske brukte man festekontrakter til alle som ville leie tomt, det være seg til næringsformål eller bolighus. Festekontraktene var på 99 år, og kunne omsettes fritt - mellom norske statsborgere.

Stoppe salg til utlendinger

Dersom det dreide seg om salg eller overføring mellom norske og utenlandske statsborgere måtte departementet inn og godkjenne (eller avslå) overføringen av leiekontrakten. 

Men nå, etter at staten overtok SNSKs eiendommer har SND også utarbeidet nye leiekontrakter - der det blant annet heter at alle overføringer av kontraktene skal godkjennes av departementet, og at de skal kunne sies opp uten noen begrunnelse fra statens side. 

Virksomhet blir uomsettelig

Dermed, hevder bankene, blir eiendommene i praksis uomsettelige, noe som representerer en betraktelig verdiforringelse. Resultatet av dette igjen, er at bankene ikke tør gi lån til næringsutviklere som har inngått de nye kontraktene. 

Avisen Svalbardposten omtalte saken allerede i juli i år, og fikk da til svar at Nærings- og fiskeridepartementet var oppmerksom på problemstillingen, og at "saken var oppe til vurdering". Kommunikasjonsjef Trond Viken sa også, den gangen, at man håpet å ta en beslutning i nær fremtid.

Saken er ennå ikke avgjort i departementet, men nå sier næringsminister Monica Mæland at "dette er et prioritert arbeid i departementet", og at man arbeider med sikte på at en løsning skal kunne foreligge innen rimelig tid.

Svalbardpolitikk og kontrollbehov

Bakgrunnen for Mælands svar er et skriftlig spørsmål fra Høyres stortingsrepresentant fra Finnmark, Frank Bakke-Jensen. I svaret fra Mæland henvises det til "viktige svalbardpolitiske målsettinger og statlige kontrollbehov". High North News har spurt departementet hva man legger i denne formuleringen, men ennå ikke fått svar på spørsmålet.

Det er imidlertid grunn til å tro at ønsket om å holde det meste av aktiviteten på Svalbard på norske hender er avgjørende for denne formuleringen. Hvorfor også overføring av leieavtale mellom norske statsborgere er inkludert i de nye kontraktene har departementet ikke gitt noen begrunnelse for.

SNSK har fortalt Svalbardposten at bakgrunnen for at staten skal godkjenne kjøpere som ikke er fra Norge, ikke har norsk styre eller grunnkapital, finnes i en avtale mellom Store Norske og daværende Handelsdepartement fra 1933.

Foreløpig hersker det stor usikkerhet blant dem som ønsker å satse på ny næringsutvikling på Svalbard. Mens Regjeringen, gjennom Svalbardmeldingen som ble lagt frem tidligere i år, ønsker å satse på mange og nye næringer til erstatning for en skrantende kullutvinning og -eksport, så legger den samme regjeringen hindringer i veien for at nye virksomheter kan stille tilstrekkelig sikring for lån i private banker.

En showstopper

Lederen i næringsforeningen i Longyearbyen, Terje Aunevik, kaller situasjonen som har oppstått "en skikkelig showstopper". Han understreker at alle som etablerer seg med næringsvirksomhet på Svalbard  er klar over at det er flere, og ofte krevende, hensyn å ta - også til norsk svalbardpolitikk, men legger til:

- Når bankene ikke tør gi lån på grunn av en endring i en kontraktformulering, så er det klart at noe må gjøres. Vi er, som næringsutøvere og som næringsforening, klar over at det er flere hensyn å ta - også når det gjelder svalbardpolitikken, men vil gjerne ha avklart om dette er en tilsiktet virkning eller en uforutsett konsekvens. Vi tror vel det kan være et arbeidsuhell, sier Aunevik til High North News.

Spitsbergen Travel og Hurtigruten

- Bakgrunnen for formuleringene om at staten skal kunne gripe inn i eiendomsoverdragelser er tydeligvis å hindre at virksomhetene havner på utenlandske hender. Samtidig selges Hurtigruten til England - og er forsåvidt i spill igjen - og Hurtigruten er eier av Spitsbergen Travel, som igjen eier bl.a. hoteller på Svalbard. Men der er det altså aksjer som skifter eier, ikke eiendom som sådan. Henger dette i hop?

- Nei, det er nettopp det, og vi har sett tidligere at juridiske formuleringer har gitt utilsiktede konsekvenser, f.eks. i Finnair-saken. Nå vet vi jo at det arbeides med leieavtalesaken i departementet, og vi forutsetter at man ser den dimensjonen vi snakker om - at staten på den ene siden ønsker næringsutvikling på Svalbard, det gir man jo klart uttrykk for i Svalbardmeldingen,  men at dette hindres av disse kontraktformuleringene. Vi forventer at det ordnes opp, og at det er en prioritert oppgave.

Artikler i High North News om Svalbardmeldingen.