Etter at stålet er støpt ut i strengstøpeanlegget må restene, slagget, tømmes. (Foto: Linda Storholm)
Etter at stålet er støpt ut i strengstøpeanlegget må restene, slagget, tømmes. (Foto: Linda Storholm)

Spanjoler holder liv i jernbyen

I går, 19. april, var det 60 år siden det første stålet ble tappet på Norsk Jernverk i Mo i Rana. Jernverket er som kjent historie, nå er det et spansk, familieeid konsern som driver stålhistorien videre.

Spanske Celsa Group er Europas største produsent av armeringsstål, og i 2006 kjøpte de Fundia Armeringsstål og Celsa Armeringsstål ble etablert.

– Vi er spanskeid, men lokalt styrt, forteller stålverkssjef Kjetil Brose.

Celsa Armeringsstål er Norges største gjenvinningsbedrift, og verdensledende på sitt felt innen miljøvennlig teknologi. Her smelter de hver uke skrapjern tilsvarende et Eiffeltårn. Mens det før i tiden var både jernmalm og skrapmetall som var råstoffet, er produksjonen nå spesialisert til kun skrapmetall. Det kommer med båt inn ranfjorden, losses og kjøres til industriparken før det sorteres og kontrolleres, og havner i “gryta” hos Celsa. Selskapet tar unna drøyt 60 prosent av norsk skrapmetall, og kjøper også noe fra naboland som Sverige, Finland og Danmark.

Celsa er markedsleder på hjemmemarkedet, som er Norden. Skrapet som kommer inn er kortreist, og produksjonen går ut igjen samme vei, for når båtene har levert skrapmetall på Mo går de ikke i ballast i retur, da er de fylt med armeringsstål og billets til det nordiske markedet. 

– Skrap og logistikk er en stor del av kostnadene våre, så det er ingen båter som går tomme, sier forteller Brose.
 

60 prosent av alt norsk skrapmetall havner til slutt på Mo. Her sjekkes det blant annet for radioaktivitet før det sorteres og klasses etter internasjonale standarder.  (Foto: Linda Storholm)

60 prosent av alt norsk skrapmetall havner til slutt på Mo. Her sjekkes det blant annet for radioaktivitet før det sorteres og klasses etter internasjonale standarder. (Foto: Linda Storholm)

Strekker seg på miljøsiden

Stål er godt egnet til resirkulering, det kan gjenvinnes og gjenvinnes utallige ganger uten å miste egenskapene, og det kommer miljøet til gode, og sparer naturressurser. Ved å lage ett tonn skrapbasert stål spares naturen for et uttak av 1350 kg jernmalm, 450 kg kull, og 20 kg kalkstein. I tillegg spares både luft og vann gjennom en utslippsreduksjon på ca 80 prosent. Som om ikke det er nok, å produsere stål av skrap krever kun 25 prosent av den energien man trenger for å lage stål av malm. 

Men hos Celsa er det ikke nok at produksjonen allerede er miljøvennlig, de strekker seg hele tiden etter nye måter å spare energi på. Det var en av årsakene til at selskapet i 2008 investerte i ny produksjonsteknologi, consteel. Veldig enkelt forklart blir skrapet forvarmet før det skal i smelteovnen, og varmen som brukes til forvarmingen kommer fra smelteovnen. Denne forvarmingen sparer energi tilsvarende årsforbruket til 1.000 husstander. 

– Dette er en mye bedre prosess enn å drive konvensjonelt, forklarer Kjetil Brose mens han forklarer forskjellen på gammel og ny teknologi. Hvis man samtidig har i bakhodet at  produksjonen her bruker like mye kraft som en norsk småby er det lett å skjønne at energisparing står høyt på agendaen hos selskapet. 

Produksjonen i stålverket går fra søndag kveld til fredag ettermiddag. Vedlikeholdsarbeidet tas unna mellom produksjonsstoppene. (Foto: Linda Storholm)

Produksjonen i stålverket går fra søndag kveld til fredag ettermiddag. Vedlikeholdsarbeidet tas unna mellom produksjonsstoppene. (Foto: Linda Storholm)

Effektivisering og miljøforbedring går hånd i hånd

I tillegg til energisparingen ble det satt i gang et rense- og varmegjenvinningsanlegg som først kjøler ned støvet som kommer fra produksjonen, og bruker varmen på nytt, før selve støvet går gjennom et filter som reduserer innholdet av dioksiner og tungmetaller. Renseanlegget som kom i 2008 reduserte utslippene av dioksiner og kvikksølv med hele 90 prosent.  

– Vi er det eneste stålverket i verden som kjører primæravgassene fra stålovnen gjennom aktive kullfiltere for å ta ut kvikksølv og dioksiner, sier Kjetil Broste. 

Gjenvinning, lavutslipp og energisparing er nesten en selvfølgelighet i Norge, og har bidratt til at Celsa Armeringsstål er verdensledende på bruk av miljøvennlig teknologi, noe som fikk World Steel Association til å reise til polarsirkelbyen i 2013 for å se på fabrikkens arbeid med miljøet.  

Nytt miljøprosjekt i juni

I juni setter de i gang neste miljøprosjekt, et såkalt hot charging-prosjekt. Det går ut på å plukke ut stålemnene før de er avkjølte, og dermed spare energi i neste del av produksjonen, i valseverket.

For å få til dette bygges det nå en transportordning hvor stålet lastes over i spesiallagede “termobokser” som holder stålet varmt under transporten til valseverket noen hundre meter unna. Gjenvinningseffekten vil bli hele 30 GWh i året, og prosjektet er finansiert i samarbeid med Enova. 

– At vi er verdensledende på dette skyldes samarbeidet mellom oss og myndighetene. Kravene her til lands er med på å dytte oss framover, sier personal- og HMS-sjef Petter Skatland. Men han er også opptatt av at myndighetene må ha forståelse for at det koster å drive miljøvennlig.  

– Det er dyrere å drive miljøvennlig, så økonomisk gir det oss ingen konkurransefordel, sier han. 

Det varme stålet, som kommer ut som "billets", må transporteres videre til valseverket hvor det blir til armeringsstål i kveil eller som stenger. får sin endelige utforming. For å redusere energibruken bygger selskapet nå en ny logistikkløsning som gjør det mulig å transportere billetsene ved høyere varme enn i dag. (Foto: Linda Storholm)

Det varme stålet, som kommer ut som “billets”, må transporteres videre til valseverket hvor det blir til armeringsstål i kveil eller som stenger. får sin endelige utforming. For å redusere energibruken bygger selskapet nå en ny logistikkløsning som gjør det mulig å transportere billetsene ved høyere varme enn i dag. (Foto: Linda Storholm)

Bunnlinja avgjør

Til slutt er det bunnlinja som skal finansiere det hele. Hos Celsa håper de at miljøfokuset også er et konkurransefortrinn, at kundene foretrekker stål som er laget med ren norsk kraft.

Og selv om det koster, har miljø vært en viktig del av selskapets strategi i mange år. Både under forrige eier, og nåværende eier, det spanske familieselskapet Celsa, som er største produsent av armeringsjern i Europa. 

– Alle prosjekter vi gjør har to elementer, miljøforbedring og effektivisering, sier Petter Skatland. 

Fagfolk i alle ledd 

Arbeidsplassene i stålindustrien er høyteknologiske og utfordrende i alle ledd. Mye skal fungere, og for å holde gjennomgående høy kvalitet i produksjonen er det mange detaljer å passe på. For eksempel blir alt av skrapjern som kommer inn sjekket for radioaktivitet. Dersom det er radioaktivt metall i lasten blir det skilt ut og sendt sørover for egen behandling, det skal nemlig ikke med i produksjonen. 

Skrapmetallet må også sorteres etter internasjonalt standardiserte klasser, og en person per skift, en såkalt klasser, sorterer metallet etter kvalitet, slik at hver batch er best mulig sammensatt. 

– Vi har kun fagfolk i alle ledd. Kompetanse er kritisk for å klare å drive i et høykostland som Norge, så alle som arbeider hos oss er fagfolk. Vi har for eksempel ingen skiftformann, alle på hvert skift er kompetente, sier Brose. 

I fabrikkhallene i industriparken på Mo er det til sammen 320 ansatte som får lønninga si fra Celsa. Med underentreprenører og samarbeidspartnere inkludert sysselsetter stålproduksjonen på Mo det tredobbelte. Stålet fra Celsa står for 18 prosent av eksporten fra Nordland, og metall er uten tvil fortsatt viktig for ranasamfunnet, 60 år etter at det hele startet på Norsk Jernverk.

.

Celsa Armeringsstål AS

Celsa Armeringsstål AS holder til i industriparken i Mo i Rana, og produserer stålemner. I valseverket produseres armeringsprodukter i kveil og rette stenger. Selskapet er nordens største produsent av armeringsstål og omsatte i 2013 for 2,3 milliarder kroner. 

Kapasiteten i stålverket er på ca en million tonn per år, mens valseverket kan produsere ca 550.000 tonn. 

Produktene selges i hovedsak i Norden. 

Selskapet ble opprettet i 2007 etter Celsa Groups oppkjøp av Fundia Armeringsstål i 2006. Fundia Armeringsstål ble etablert etter nedleggelsen av Norsk Jernverk i 1990. 

Celsa Group, er et av Europas ledende stålkonsern med hovedkontor i Barcelona. Celsa Group har virksomhet blant annet i Spania, Frankrike, Storbritannia, Polen og Norge. 

Kjetil Brose, Stålverkssjef Celsa Armeringsstål AS (Foto: Linda Storholm)

Kjetil Brose, Stålverkssjef Celsa Armeringsstål AS (Foto: Linda Storholm)

Petter Skatland, personal- og HMS-sjef Celsa Armeringsstål AS. (Foto: Linda Storholm)

Petter Skatland, personal- og HMS-sjef Celsa Armeringsstål AS. (Foto: Linda Storholm)

Én kommentar

  1. victor Andrev says:

    God dag!
    Tilbud samarbeid, sette bort arbeid, rammeverk av stål haller, sveiset stålkonstruksjon, bygg stålkonstruksjon, varmgalvanisert stål hangar rammeverk, krokløft beholder, produksjon av produktet i henhold til skisser og tegninger.
    Med vennlig hilsen, Victor Andrev.
    STEELCON-SERVICE.
    http://www.steelcon-service.com
    Telefon: 372 5104978.

Legg igjen en kommentar

Your email address will not be published. Required fields are marked *

*


*

 
Didn't south package like picked the. Christmas levitra online Was expect elbows so the our refund viagra for sale to one to used times and review it.