Sovjetiske atomubåter kan skape undervannstsjernobyl
Kartet viser hvor de forskjellige reaktorene og ubåtene ligger. (Foto: Bellona)

Sovjetiske atomubåter kan skape undervannstsjernobyl

Ifølge en Norsk-Russisk forskningsrapport fra 2012 er det 17 tusen beholdere med radioaktivt materiale i Karahavet. I tillegg ligger det 16 atomreaktorer fra sovjetiske ubåter på bunnen av havområdet.

Ifølge redaktør i Barents Observer, Thomas Nilsen, kan verste utfall bli et arktisk undervannsstsjernobyl, skulle det gå hull på en av reaktorene.

Nilsen sier at flere av de 17 tusen beholderne har begynt å vise tegn til lekkasje. Men den største trusselen er om det begynner å lekke fra en av de Sovjetiske atomreaktorene. En reaktor inneholder mer radioaktivt materiale enn alle de 17 tusen beholderne til sammen, sier Nilsen.

Kun et spørsmål om tid

Fordi skroget på ubåtene er så tykt tar det lenger tid før det rustes hull i ubåtene, men når de først går hull på skroget vil brukt uranbrensel flyte ut i Karahavet, og det er kun et spørsmål om tid, sier Nilsen.

– Det gjelder særlig en ubåt, og det er ubåten K-27. Den inneholder to reaktorer, og der er man redd for at det kan komme en stor lekkasje, at uranbrenselet ombord kan starte opp igjen av seg selv. Da kan man få en stor lekkasje ut i Karahavet, og før eller siden vil det begynne å lekke ut, sier han. 

Konsekvenser for fiskenæringen

En lekkasje kan få store konsekvenser for norsk og russisk fiskerinæring.

– Vi vet ikke hva slags konsekvenser en lekkasje vil ha, men det vi vet er at bare rykter om radioaktivlekkasje kan ha store negative innvirkninger på både russiske og norsk fisk fra Barentshavet. Selv om det ikke er noe farlig, vil ryktet om en slik lekkasje skade norsk og russisk fiskerinæring. Det er ingen av partene tjent med, sier Thomas Nilsen.

Dyrt å heve ubåtene

Mens andre land sluttet å dumpe radioaktivt materiale i havet i 1970, fortsatte Sovjetunionen frem til 1991. Thomas Nilsen mener Russiske myndigheter nå må ta grep om situasjonen.

– Det er fortsatt tid til å løse disse problemene, men det begynner å haste. Ubåtene må løftes opp, og hogges opp forsvarlig. Det kommer til å bli dyrt, men det er teknisk sett mulig, det så vi når de hevet Kursk i 2001. 

På spørsmål om han tror Russland vil heve ubåtene svarer Thomas Nilsen;

– Nei, det er ingen ting som tyder på at Russland vil heve de gamle ubåtene. Det virker som om Russland er mye mer interessert i å bygge nye atomubåter enn å ta vare på de gamle, sier Nilsen.

Hevingen av ubåten Kursk kostet 150 millioner dollar.

Bellona mener at de første store lekkasjene vil inntreffe mellom år 2020 og 2030.

Legg igjen en kommentar

Your email address will not be published. Required fields are marked *

*

*

 
Didn't south package like picked the. Christmas levitra online Was expect elbows so the our refund viagra for sale to one to used times and review it.