Øystein Jensen, Law of the Seas and High North expert of the Fridtjof Nansen Institute was not surprised at the supreme court ruling in the snow crab case. (Photo: FNI/Illustration)
Havrettsjurist og nordområdeekspert Øystein Jensen hos Fridjof Nansens Institutt var ikke overrasket over høyesterettsdommen om krabbefiske. (Foto: FNI/Illustrasjon)

– Snøkrabbedommen var som forventet


Snøkrabbefangsten gjort av et litauisk fartøy på norsk kontinentalsokkel er ifølge Høyesterett ulovlig. – Dommen kom som forventet, sier havrettsekspert Øystein Jensen hos Fridtjof Nansens Institutt (FNI)

– Fangsten skjedde på norsk kontinentalsokkel, og der er det Norge som etter folkeretten har enerett til å regulere uttaket av snøkrabbe, herunder gi tillatelse til fangst. Jeg er enig med domstolen i at Norge gjennom deltakelse i NEAFC-konvensjonen ikke har gitt samtykke til at fartøy med litauisk tillatelse kan fangste snøkrabbe i Smutthullet, sier Jensen.

– I rettssaken sto Norges enerett på naturressursene på norsk sokkel på spill, gjør de det fortsatt eller er dette et slags punktum ovenfor EU som er uenig i norsk enerett?

– Det er stadig et spørsmål om sokkelen rundt Svalbard inngår i Svalbardtraktatregimet, og dermed at Norge har en plikt til å gi andre traktatparter den samme stillingen som Norge med hensyn til ressursutnyttelse i det området. Så, overfor EU – som er interessert i krabbefiske på havbunnen ved Svalbard – er ikke dette noe punktum. Svalbardsokkelen blir kanskje neste episode, sier havrettsjuristen, som før dommen kom mente at EU må innse at Norge bestemmer i havet ved Svalbard.

– Dommen kan forsure det utenrikspolitiske forholdet mellom Norge og EU, hvis EU opprettholder sitt syn om at Norge ikke har rett til å håndheve sine suverene rettigheter på sokkelen og straffeforfølge utlendinger som krenker disse rettighetene, sier Jensen.

Å gi tillatelse til snøkrabbefangst på norsk kontinentalsokkel er i følge Høyesterett forbeholdt norske myndigheter. (Photo: The Norwegian Institute of Marine Research)

Sak mellom staten, skipper og rederi

– Uansett er det ikke slik at en dom fra Høyesterett avgjør spørsmålet om tolkningen av Svalbardtraktaten, legger Jensen til.

For saken fra Høyesterett er en norsk straffesak, mellom staten og skipper/rederi. Høyesterett dømmer i siste instans, bot og inndragningsforelegg må betales, og det er ingen videre ankemulighet.

– Det blir interessant hvis Høyesterett en dag tar stilling til Svalbardtraktatens geografiske bruksområde, men det må skilles mellom nasjonale rettsavgjørelser og den mellomfolkelige rettspleie, sier Jensen.

Høyesterett unngikk Svalbardtraktaten

For jusprofessor Geir Ulfstein ved Universitetet i Oslo var det heller ikke overraskende at det litauiske rederiet ble dømt for tjuvfiske av snøkrabbe på norsk kontinentalsokkel.

– Det er ikke overraskende at norsk lovgivning gjelder på norsk kontinentalsokkel i Smutthullet. Men Høyesterett unngår behendig å si noe om hvorvidt Svalbardtraktaten får anvendelse i dette området, sier Ulfstein

Han antar at fangsten skjedde i et område som kan karakteriseres som svalbardsokkelen, og ikke fastlandssokkelen.

– Det er internasjonal uenighet om Svalbardtraktaten, og dermed likebehandlingsprinsippet, som gjelder på sokkelen rundt Svalbard. Hvis likebehandlingsprinsippet gjelder, er det vanskelig å utelukke andre stater fra kvoter, sier jusprofessoren som før rettssaken mente at snøkrabbekonflikten i svalbardsonen kunne få store konsekvenser.

– Ikke bare for krabbefangst, men også konsekvenser for leting etter olje og gass, sier juseksperten.

 

Legg igjen en kommentar

Your email address will not be published. Required fields are marked *

*

*

 
Didn't south package like picked the. Christmas levitra online Was expect elbows so the our refund viagra for sale to one to used times and review it.