Smart næringsutvikling
Campus Helgeland i Rana kan ha mye å lære av industribyene Kokkola og Vasa i Finland, skriver spesialrådgiver Eivind Sommerseth i Norges Forskningsråd i dette leserinnlegget.
EU satser på smarte løsninger fra 2014. Blant smarte løsninger finner vi regionalpolitikken, der en forsøker å finne fram til forutsetninger for utvikling og vekst. Det grepet en nå gjør er å ha fokus på sammenhengen i politikken.
I en smart regionalpolitikk er sammenheng mellom det arbeids- og næringsliv som finnes og regionens utdannings-, forsknings- og innovasjonspolitikk. Sagt med andre ord må offentlige investeringer speile næringslivets behov.
VRI programmet i Nordland arrangerte i uke 6 en studietur til Østerbotten i Finland. Finland har opplevd stagnasjon i økonomien grunnet problemer med NOKIA, treforedling og deler av den vareproduserende industrien.
Østerbotten med industribyene Kokkola og Vasa har imidlertid klart seg bra med en differensiert industri. Kokkola med ca 40 000 innbygger har en velutviklet biokjemisk og bioteknologisk industri. Vasa med om lag 60 000 innbyggere har store bedrifter innen elektrotekniske og mekaniske fagområder.
Regionen har yrkeshøgskoler, universitet, universitetssentra og innovasjonsparker som er tett vevd sammen med næringslivet. Innovasjonssentret MERINOVA i Vasa med fokus på energiklyngen har siden år 2000 vokst fra 0 til ca 2500 ansatte fordelt på mer enn hundre foretag.
Kommunen, regionen og næringslivet samarbeider tett med yrkesutdanningen, yrkeshøgskolene og universitetet om å bidra til hverandres utvikling. Dette ansees som en viktig del av forklaringen på den gode utviklingen i regionen.
I Kokkola finnes ikke et eget universitet, men universitetskonsortiet Chydenius der tre universiteter samarbeider om å tilby relevant utdanning og forskning for regionen. De tre universitetene har egne ansatte i Kokkola samtidig som de kan trekke på ressurser fra sine hjemlige campus. I mangelen på et eget selvstendig universitet er dette en modell som er fleksibel, kraftfull og tjenlig. Her gis det studieprogrammer og forskning i tett dialog med industrien.
Dette er en modell som kan være spennende å se på i forhold til utviklingen av Campus Helgeland i Rana. Campus Helgeland er jo en modell som inviterer til samarbeid mellom næringsliv, utdanning, forskning og innovasjon baser på de behovene som finnes lokalt. Universitetet i Nordland har her en viktig rolle som hovedaktør for forskning og undervisning, mens Kunnskapsparken Helgeland er koordinator mot næringsliv og samfunn.