Statssekretær Ronny Berg (Frp) i Nærings- og fiskeridepartementet øker kongekrabbekvoten til turistfisket.  (Foto: Christine Karijord)
Statssekretær Ronny Berg (Frp) i Nærings- og fiskeridepartementet forteller at den næringsrettede forskningsinnsatsen legges i hendene til havbruksnæringen. Så får de billigere konsesjoner dersom de lykkes med ny teknologi. (Foto: Christine Karijord)

Skal bekjempe lakselus med store rabatter

Lakselus og rømming er havbruksnæringens største utfordring. Derfor har regjeringen lagt til rette for billigere konsesjoner i bytte mot ny teknologi.

– Vi trenger vi mer målrettet forskning og innovasjon som kan løse problemene med lakselus og rømming, men for å få innovasjon, må noen ta risikoen, sier statssekretær Ronny Berg (Frp) i Nærings- og fiskeridepartementet.

Hovedformålet er innovasjon og ny teknologi for å redusere lusepresset i sjøen, en av de største miljøutfordringen for norsk lakseoppdrett.

Politisk rådgiver Roy Angelvik (Frp) og statssekretær Ronny Berg (Frp) var stedfortredere for fiskeriminister Per Sandberg under Havbruk 2016 i Bodø. (Foto: Christine Karijord)

Rabatt på konsesjoner

Gjennom avslag per konsesjon legger regjeringen til rette for vekst, næringen tar risikoen, mens premien blir betydelig avslag på konsesjoner. På denne måten skal ordningen gi en betydelig oppside for oppdrettsselskapene, og veie opp usikkerheten i det å investere mange hundre millioner kroner i nye prosjekter.

– Staten stiller opp med tillatelser til 10 millioner per konsesjon, som til vanlig koster mellom 50 og 60 millioner, men kun hvis kriteriene som er fastsatt for prosjektet er oppfylt, sier Berg.

Han forteller at det er fagfolk som vurderer hver enkelt søknad fra havbruksnæringen, og at innovasjonen må skille seg vesentlig ut fra tidligere kunnskap og teknologi på akvakulturområdet. Det kan ikke være en videreføring av teknologi som allerede er tatt i bruk.

– Søkere får kun tildelt tillatelse til prosjekter som kan bidra til å utvikle ny teknologi og som innebærer betydelig innovasjon og betydelige investeringer, sier han.

Såkalte mislykkede prosjekter kan lede til konvertering av konsesjoner, at man ikke får rabatten staten har lagt opp til.

– Hele utfordringen er lus og rømming, så nå trenger vi anlegg og teknologi som kan hanskes med dette, sier Berg. 

 


Store variasjoner


Fiskeridirektoratet har per i dag fått inn 17 søknader om såkalte utviklingstillatelser.


– Det er gledelig at det er mange søkere. Og mindre selskaper har gått inn i samarbeid med større leverandører, sier Berg.

Aktuelle prosjekter kan blant annet være knyttet til konstruksjon av prototyper og testanlegg, oppdrett i lukkede systemer, industriell design, utstyrsinstallasjon og fullskala prøveproduksjon.

Ordningen med utviklingstillatelser er i første omgang etablert som en prøveordning i to år. Det ble åpnet for søknader den 20. november 2015, og det kan søkes frem til 20. november 2017.

 


Enorm risiko

Gigante og Kjell Lorentsen planlegger å bygge verdens største oppdrettsmerd, som etter planen skal plasseres på yttersiden av Fugløy i Gildeskål kommune i Nordland.

– Dette er et stort prosjekt, en supertankmerd til en halv milliard kroner. Og den ville vært umulig å finansiere gjennom forskningsmidler. Og jeg tror helt klart at utviklingstillatelser er måten å få utvikling, det handler om å ta sjansen for så å få pengene igjen om fem til ti år, sier Lorentsen.

Men selv om supermerden per i dag ser ut til å være en god løsning på problematikken med lakselus, så er det ifølge Lorentsen alltids en risiko.

– Risikoen er betydelig. Hvis teknologien ikke fungerer og mislykkes blir det et tapsprosjekt, og når vi forsøker å finne nye måter å gjøre ting på er det stor fallhøyde. Men jeg har tatt risiko hele livet, det er derfor jeg er i denne næringen, sier Lorentsen.

 


500 meter lang

Lykkes prosjektet vi den første supermerden til Gigante fylles med fisk om to og et halvt år.

– Vi har søkt om 10.000 tonn laks i året, og det som er spesielt med denne lokaliteten er at den kan ligge veldig eksponert, med åpent hav mot nord og vest, sier Lorentsen.

Han mener helt klart at oppdrettsmerden med en prislapp på omkring 600 millioner og en kapasitet på 8,5 laksekonsesjoner er en del av fremtiden.

– Særlig i forhold til lakselus, så er dette en god løsning. Men også mot rømming, da den vil være sikret med dobbelt nett, sier oppdrettsveteranen, som i 1986 startet da regelverket var «én mann, én konsesjon»





 

 

 

 

Laks- og ørret får lavere eksportavgift fra 1. januar 2016. (Foto: Johan Wildhagen/Norges Sjømatråd)

Norge eksporterte laks til EU for 9,9 milliarder kroner i første kvartal. Det er 23 prosent høyere enn for første kvartal i fjor. Målt i produktvekt ble det eksportert 173 147 tonn laks til EU i første kvartal. Det er en reduksjon på 5 prosent eller 8 786 tonn sammenlignet med første kvartal i fjor. nnViktigste markeder for norsk laks i EU, var i første kvartal Polen, Frankrike og Storbritannia. Italia var markedet med størst vekst i første kvartal, målt i absolutt volum. nnI første kvartal eksporterte Norge 11 455 tonn laks til en verdi av 705 millioner til Italia. Det er en økning på 61 prosent målt i verdi og 11 prosent målt i volum sammenlignet med første kvartal 2015. (Foto: Johan Wildhagen/Norges Sjømatråd)

Legg igjen en kommentar

Your email address will not be published. Required fields are marked *

*

*

 
Didn't south package like picked the. Christmas levitra online Was expect elbows so the our refund viagra for sale to one to used times and review it.