Satses på intelligente veier og smart transport i nord

Utprøving av informasjonsteknologi innen transport er et nasjonalt satsingsområde, og Statens vegvesen vil bruke totalt 450 millioner kroner på utvikling og utprøving de neste seks årene. Regionsjef Torbjørn Naimak er glad det satses i nord. (Foto: Statens Vegvesen)
Statens vegvesen vil bruke totalt 450 millioner kroner på utvikling og utprøving de neste seks årene. To pilotprosjekter blir prioritert – og begge er i Nord-Norge.



Statens vegvesen vil bruke totalt 450 millioner kroner på utvikling og utprøving de neste seks årene.
To pilotprosjekter blir prioritert – og begge er i Nord-Norge.

Nord-Norge står fremst i etatens utprøving av ny informasjonsteknologi gjennom pilotprosjekter i Bodø og på E8 i Troms, heter det i en pressemelding fra Statens Vegvesen.


Forutsigbar arbeidsrute

På E8 i Skibotndalen er arbeidet med intelligent veg allerede i gang i samarbeid med finske vegmyndigheter. Her monteres master med kamera og værstasjoner som skal foredle og formidle data til sjåførene.

- Vi har jobbet en stund med prosjektet på E8 til Kilpisjãrvi, som særlig handler om hvordan næringstransporten mellom landene kan gjøres mer forutsigbar og sikker, sier regionvegsjef Torbjørm Naimak i en pressemelding fra Statens Vegvesen.

Teknologien som vil bli tatt i bruk på E8, gjør det mulig for bilen og vegen å kommunisere med hverandre. Slik blir kjøreturen langs en intelligent veg tryggere, mer effektiv og miljøvennlig.

Eksempler på ITS-teknologi er sanntidsinformasjon om vær, føreforhold og trafikkuhell, automatisk skanning av kjøretøyets bremser og varsel om dyr eller andre hinder i vegbanen.

Målet med ITS-teknologi er todelt: For trafikanter og transportører kan ITS gjøre kjøreturen tryggere, mer effektiv og mer miljøvennlig. For de som drifter og vedlikeholder vegen, kan ITS gjøre det enklere å sette inn de riktige tiltakene tidlig nok.

 

E8 fra Skibotn til Kilpisjärvi er en av fem norske vegstrekninger valgt ut som piloter for å utvikle og teste ITS-løsninger i Norge. Strekningen er valgt ut fordi den har stor samfunnsøkonomisk betydning. Det er en veg med vinterforhold, og med stor andel tungtrafikk. 26 prosent av trafikken på denne vegen er tungtrafikk, og denne andelen har økt med mer enn 70 prosent siden 2010. (Foto: Istorfjord)

Smart city – smart transport

Det andre pilotprosjektet er knyttet til Bodø og skal være supplere til arbeidet med ny, kompakt og miljøvennlig by med smart transport.

- Vi blir med på arbeidet med smarte by-løsninger i Bodø, sier Naimak.

Statens vegvesen skal blant annet se på mulighetene for førerløs transport til og fra flyplassen.

- Når to prosjekter i Nord-Norge er prioritert, er det et uttrykk for at det er vi som har kommet lengst i å konkretisere pilotprosjekter, sier Naimak.

Tanken med Autonome busser (førerløse) er at de skal hente deg der du er og kjøre deg til nærmeste kollektivknutepunkt. Bussene er mindre enn en normal bybuss og har en kapasitet på rundt 12 passasjerer. Den kjører helt førerløst og er elektrisk.

Topphastigheten til en førerløs buss er på 20 kilometer i timer, men den kan kjøre det dobbelte som maksimalhastighet. Den er utstyrt med Lithium-ion batterier som gir en kjøretid på opp til 14 timer mellom hver lading. Bussens totale lengde er under fire meter og den er ti meter bred. Egenvekten er som er personbil, 1700kg og totalvekt på 2800kg. (Foto: Ligier)

Nøkkelord