Samarbeidet fortsetter i nord, tross sanksjoner

Noe mer anstrengt forhold, men ekspertene frykter ikke sammenbrudd i samarbeidet i nordområdene. Dialog synes å være normen, men man ser lite fornyelse.

Noe mer anstrengt forhold, men ekspertene frykter ikke sammenbrudd i samarbeidet i nordområdene. Dialog synes å være normen, men man ser lite fornyelse.

Click here for English version.

High North News fortsetter serien om «Det nye nord» ved å rette søkelyset mot samarbeidet i nordområdene. På hvilke områder fungerer samarbeidet, og hvor fungerer det ikke?

De internasjonale ekspertene vi har snakket med synes å være enige om at samarbeidet - i all hovedsak - fortsetter, litt mer anstrengt og med noen forstyrrelser. Essensen er at ingen har råd til ikke å samarbeide i nord.

Her finner du alle artiklene vi har publisert så langt, i serien Det nye nord.

Dialog er normen

-Samarbeid og dialog har etter hvert blitt normen for nordområdene, og vil sannsynligvis fortsette å være det, sier Gerald Stang ved EUs institutt for sikkerhetsstudier. (EUISS).

Han peker på at det har kommet flere ideer eller forslag om arenaer for å diskutere sikkerhetsspørsmål i Arktis.

-Men, mens stemningen og mulighetene for det arktiske samarbeidet har utviklet seg veldig over de siste 20 årene, så har de ledende institusjonene i regionen primært avgrenset sine arbeidsområder til økonomiske spørsmål, miljøspørsmål og spørsmål om urbefolkning.

Det kan fortsette slik

Stang understreker at mangelen av en arena for sikkerhetspolitikk kan beskrives og oppleves som problematisk, men:

-Det faktum at institusjoner som Arktisk råd og Barents-Euro Arktisk råd faktisk ikke fokuserer sikkerhets- eller geopolitikk, gjør dem i stand til å fortsette å være arenaer for samarbeid og dialog, også gjennom perioder med sterk spenning mellom medlemsstater.

Tre viktige avtaler

Det er viktig å huske at bare i løpet av de to siste årene, altså etter Russlands annektering av Krim, har man fått på plass tre viktige avtaler i Arktis: Polarkodene ble vedtatt av FNs internasjonale maritime organisasjon (IMO), de fem arktiske kyststatene har undertegnet avtale om regulering av fiske i Polhavet og forumet for arktisk kystvaktsamarbeid ble etablert.

Så, mens det fremdeles ikke finnes noen arena for å diskutere sikkerhetsspørsmål, så er dette uttrykk for fortsettelse av status quo.

Samarbeid og dialog har vært det vanlige i nordområdene helt siden slutten av den kalde krigen, og slik kan det sannsynligvis fortsette, sier Gerald Stang.

Upåvirket samarbeid

Eksperter på USA-Russlandforhold i USA er enig i at det fortsatt samarbeides tilfredsstillende innenfor områder der det nylig er inngått avtaler, som for fiske og shipping.

Washingtonforskerne Anders Åslund (tenketanken Atlantic Council), Michael O’Hanlon og Charles Ebinger fra Brookings følger alle nøye med på forholdet mellom Russland og USA.

Deres felles vurdering er at dag-til-dagsamarbeidet når det gjelder ressursforvaltning og innenfor skipsfart fungerer godt, og at USAs kystvakt har gode forbindelser med den russiske kystvakta.

-Amerikanske og russiske fartøy hjelper hverandre når det er nødvendig, og deres hverdag virker å være ganske upåvirket av skiftende politiske vinder, sier det tre til High North News.

Ingen angst for sammenbrudd

Hos Russlands nære nabo, Finland, finner man lite angst for sammenbrudd i det arktiske samarbeidet, men enkelte eksperter oppfatter tegn på anstrengte forhold og lite initiativ til fornyelse.

-i 2014 var det mange analytikere som fryktet at samarbeidet i nord ville bli satt langt tilbake på grunn av konflikten i Ukraina. Og etter sjokket med annekteringen av Krim ble en god del prosesser faktisk satt på vent, eller i det minste forsinket.

Ganske snart kunne man imidlertid se at samarbeid fortsatte, sier Timo Koivurova og Adam Stepien fra Arktisk senter, Universitetet i Lapland til High North News.

Samarbeidet fungerer

Og Koivurova og Stepien fortsetter: -Polarkoden ble vedtatt av IMO, og skal settes ut i livet i 2017. De arktiske kyststatene er enige om regler for fisket i nordområdene og nye samarbeidsorgan har kommet til, slik som Arctic Economic Council, og ikke minst, i relasjon til sikkerhetspolitikk: Det arktiske kystvaktforumet.

Skyer i horisonten

Arktisk råd fortsetter sitt arbeid som normalt, for tiden til og med som en forhandlingsarena for potensielt vanskelige forhandlinger om avtaler for vitenskapelig samarbeid i nordområdene, sier de finske forskerne.

Ikke desto mindre mener de også å se skyer i horisonten.

-Ny lovgivning og direkte tiltak fra russiske myndigheter, mot pressefriheten og mot arbeidsmulighetene til ulike organisasjoner (NGO’er) både innenlands og internasjonalt, har påvirket samarbeidet i nord siden 2012.

Da ble det russiske forbundet for små urfolksgrupper midlertidig forbudt. Aksjonene mot ikke statlige organisasjoner og aktører i Russland rammer særlig grensesamarbeidet og arbeidet i organisasjoner som Barents Euro-Arctic. Og man kan oppleve noen «smitteeffekter» over til Arktisk råd og til vitenskapelig samarbeid.

På ulike nivå

Seniorforskere ved finsk Utenrikspolitisk institutt, dr. Harri Mikkola og Juha Käpylä, mener at de forverrede forholdene mellom Russland og Vesten har smittet over også på samarbeidet i nordområdene.

Konfliktene, eller sanksjonene og motsanksjonene, har også hatt innvirkning på arbeidet innenfor Arktisk råd, i særdeleshet på litt høyere politisk nivå, gjennom bl.a. at Russland har blokkert for gjennomføringen av at EU kan få fast observatørstatus i rådet.

Økonomisk samarbeid har også blitt påvirket svært sterkt av sanksjonsregimene, sier Mikkola og Käpylä, som understreker at samarbeidet på lavere nivå er bedre.

-Arbeidet i de ulike arbeidsgruppene i Arktisk råd har gått relativt upåvirket videre. Det er også bred enighet, både i Russland og i Vesten, om at det praktiske samarbeidet i nord må fortsette, noe det finnes ferske og oppmuntrende eksempler på; Etableringen av det Arktiske kystvaktsamarbeidet og enigheten om regler for regulering av fiske i farvannene rundt Nordpolen (Polhavet).

Mikkola og Käpylä mener det er viktig at det arktiske samarbeidet opprettholdes, som en sentral arena for dialog mellom de ulike partene, i den spente internasjonale situasjonen som er nå.

 

Flaggene til de åtte faste medlemmene av Arktisk råd og de seks urfolkene som er fast representert i rådet. Bilde fra det første SAO-møte (Senior Arctic Officials) i Anchorage, Alaska, under USAs formannskapsperiode 2015-2017. (Foto: Arktisk råds sekretariat/Linnea Nordström).
Flaggene til de åtte faste medlemmene av Arktisk råd og de seks urfolkene som er fast representert i rådet. (Foto: Arktisk råds sekretariat/Linnea Nordström).

Men det finnes også håp

Jonas Kassow i Tysk utenrikspolitisk råd peker på, at det er håp, selv om øvelsen «Cold Respons» var mye større i år enn for to år siden, noe som kan oppfattes som et tegn på nordområdenes økende strategiske og militære betydning. Som i foregående år deltok også tyske spesialtropper i øvelsen, og USAs deltagelse var større enn på lenge.

Kassow legger imidlertid fort til at representanter for så vel NATO som USA stadig understreker betydningen av samarbeid i nord og i Arktisk råd, og sine sterke intensjoner om å styrke det regionale samarbeidet og hindre at Arktis blir et konflikt- eller kriseområde.

-Selv om Russland kjører øvelser og driver troppeforflytninger langs og nær grensene til EU, noe som utløser ytterligere mistillit, så ser vi et sterkere samarbeid mellom landenes kystvakter – noe som er et positivt tegn. Det samme kan man si om det pågående energisamarbeidet mellom Norge og Russland – trass i sanksjonspolitikken. Det er tegn som gir håp, sier Jonas Kassow.

For viktig til å svekkes

Stefan Steinicke ved Tysk institutt for internasjonal politikk og sikkerhet tror at Arktisk råd i seg selv er for verdifullt for alle medlemslandene, til at de vil la rådet bli svekket.

-Ved å vise til viktigheten av Arktisk råd kan alle medlemslandene også fremheve sin egen politiske vilje til samarbeid. På det bilaterale området er det imidlertid en helt annen situasjon, sier Steinicke.

-Norge har avlyst alt militært samarbeid med Russland, og russiske myndigheter har ikke tillatt norske forskere å forske i russiske områder i Arktis. Og, ettersom Arktisk råd ikke har noen utøvende myndighet som sådan, så blir jo de bilaterale relasjonene enda viktigere, og disse ser ut til å ha blitt svekket de seneste årene.

Indirekte vil dette kunne få betydning for arbeidet også i Arktisk råd, samtidig som mistilliten er økende mellom alle partene, påpeker Steinecke overfor High North News.

Russland: - Lavt konfliktpotensial

Førsteamanuensis ved MGIMO-universitetet i Moskva, Oleg Aleksandrov er overbevist om at Russland ønsker å fortsette samarbeidet med sine naboer i nord.

Selv om Aleksandrov hevder at skyggen fra den kalde krigen henger over oss fremdeles: Vi kom aldri ut av skyggen etter den kalde krigen. Gjensidig mistillit har preget forholdet mellom Russland og Vesten i alle 25 årene etter Sovjetunionens sammenbrudd, så ser han på nordområdene som lavkonfliktområder.

-Arktis har et svært lavt konfliktpotensial. Men til tross for det så opplever også nordområdene effekten av hyere spenning andre steder i verden, som Syria og Ukraina. Men så vidt jeg vet har ikke det russiske lederskapet noen planer om å forlate samarbeidet med andre land i nord, sier Aleksandrov.

Og hans landsmann, professor Alexander Sergunin er enig – til et visst punkt.

-Det arktiske samarbeidet i og med Russland fungerer fortsatt på følgende områder: Fiskeriene, gruveindustrien, transport (den nordlige sjørute), søk og redning og beredskap mot oljeutslipp, forskning på klima, is, permafrost, værvarsling, naturvern osv., miljøovervåking og urfolk- og kultursamarbeid, mener Sergunin.

Truslene finnes innenlands

Slik Seregunin ser det så har den russiske ledelsen innsett at de største truslene mot den arktiske regionen av den russiske føderasjonen (AZRF) kommer innenfra heller enn utenfra.

-Disse problemene er skapt av et sett av faktorer, som inkluderer nedgangen i russisk økonomi, kommunikasjon og sosial infrastruktur innenfor regionen, den fremherskende naturressursorienterte økonomiske tankegangen i Russland og dessuten mangel på så vel penger som evner til styring for å skape utviklingi den arktiske regionen – i AZRF.

På grunn av dette, mener Alexander Sergunin, -er Russlands arktiske strategi mer internt enn eksternt orientert – innrettet mot å løse eksisterende innenlandske problemer heller enn ekstern ekspansjonspolitikk.

Dessuten, understreker professoren, gjennom å utvikle sine egne nordområder markerer Moskva at landet er åpent for internasjonalt samarbeid, og ønsker utenlandske investeringer, kunnskap og teknologi velkommen.

Rådet som overlever

Ekaterina Klimenko ved det svenske Fredsforskningsinstituttet har tidligere pekt på at viktige møtesteder har gått tapt på grunn av at det ikke foregår militært samarbeid for tiden. Men som hun også sier det:

-Arktisk råd overlevde uansett. Selv om det ikke ble signert noen spesielle avtaler under ministermøtet i Iqaluit, Canada, i april i fjor, så har arbeidsgruppene i rådet arbeidet godt med en rekke saker, sier Klimenko.

Hun peker også på at samarbeidet om «myk sikkerhet», f.eks. kystvakt, fiskerioppsyn m.v., fortsetter, og at søk og redningssamarbeid mellom Russland og deres arktiske naboer blir videreført under Barents Euro Arctic Council.

-Russland deltok også under etableringen av det arktiske kystvaktforumet ved US Coast Guard Academy, noe som selvsagt også er positivt.

Ingen har råd til å stoppe samarbeid

-Jeg vil påstå at landene i nordområdene ikke har råd til å avslutte samarbeidet i Arktis, til tros for helt innlysende uenigheter og spenning utenfor regionen. I alle fall vil alle tenke seg svært godt om før de kutter all kommunikasjon, sier Ekaterina Klimenko, og legger til at det er en hel rekke presserende oppgaver i nord som krever felles engasjement og anstrengelser fra alle arktiske stater.

-Underskriften av avtalen som skal regulere fisket i Polhavet, i juli 2015, er et godt eksempel på en slik kollektiv innsats, sier Klimenko.

Russland trenger investeringer

Kontreadmiral Nils Christian Wang, som er sjef for Forsvarets høgskole i Danmark, mener at Arktisk råd, som den viktigste arenaen for samarbeid i nord, fortsatt fungerer, stort sett. Og han er enig med dem som hevder at økonomi spiller en vesentlig rolle.

-Det faktum at alle de åtte arktiske statene kunne møtes på ministernivå da USA overtok formannskapet i rådet, indikerer at det er vilje til å holde på Arktisk råd som en dialogarena, trass i krisen i Ukraina, sier Wang.

Likevel innvirker EUs og NATOs sanksjoner også på samarbeidet i nordområdene, og hvis krisen blir verre og varer lenge, så vil den langsomt kunne undergrave hele det arktiske samarbeidet, frykter Wang.

-Men, legger han til, -vi er ikke der ennå. Russland er helt avhengig av det økonomiske potensialet som ligger i Arktis, og dette kan bare utnyttes fullt ut dersom landet klarer å trekke til seg utenlandske og langsiktige kapitalinvesteringer.

Derfor har Russland også en genuin interesse av å holde nordområdene utenom effekten av krisene i Ukraina og Syria, mener kontreadmiral Nils Chr. Wang.

Canada ønsker bedring

-Det diplomatiske samarbeidet mellom Canada og Russland har alltid vært relativt bra, sier Robert Huebert, førsteamanuensis ved Universitetet i Calgary.

Han nevner eksempler som arbeidet i Arktisk råds ulike arbeidsgrupper, at det har vært brukt milliarder til å hjelpe russerne med å bli kvitt den gamle USSR-Marinen, i tillegg til assistanse gjennom G7-landene.

-Klimaet og forholdene for forretningsmessige forbindelser har vært dårligere, ikke minst på grunn av at russisk næringslivs forhold til korrupsjon, sier Huebert.

Slik han ser det er effekten av Ukrainakrisen, under det forrige (Harper)regimet, redusert samarbeid også i Arktisk råd. Canadas nåværende regime, med utenriksminister Stéphane Maurice Dion, ønsker å bedre samarbeide, men forholdene er fremdeles utfordrende, og ikke så lett å rette opp i, mener Robert Huebert.

--

Gerald Stang is Senior Associate Analyst at the European Union Institute for Security Studies (EUISS) in Paris.
Anders Åslund is a Resident Senior Fellow in the Dinu Patriciu Eurasia Center at the Atlantic Council. Prior to that he was a Senior Fellow at the Peterson Institute.
Michael O'Hanlon is a senior fellow in Foreign Policy at the Brookings Institution, where he specializes in U.S. defense strategy, the use of military force, and American national security policy.
Charles K. Ebinger is a senior fellow in the Energy Security and Climate Initiative at Brookings. He served as the initiative’s director from 2008 to October of 2014.
Timo Koivurova is a Research Professor and Director at the Arctic Centre of the University of Lapland, Finland.
Adam Stepien is a Researcher at the Arctic Centre of the University of Lapland, Finland.
Harri Mikkola is a Senior Research Fellow at The Global Security research programme at The Finnish Institute of International Affairs (FIIA).
Jonas Kassow is a Program Assistant, USA/Transatlantic Relations Program at the German Council on Foreign Relations (DGAP), Berlin.
Stefan Steinicke is Fellow at Research Division EU/Europe, the German Institute for International and Security Affairs (SWP) in Berlin.
Oleg Aleksandrov is Associate Professor at the University of MGIMO in Moscow, Russia.
Alexander Sergunin is Professor of St. Petersburg State University, Department of International Relations, School of International Relations, St. Petersburg, Russia.
Ekaterina Klimenko is Researcher at Stockholm International Peace Research Institute (SIPRI).
Rear Admiral Nils Christian Wang is chief of the Royal Danish Defense College, Copenhagen, Denmark.
Robert Huebert is a Associate Professor, University of Calgary, Canada, and a Senior Research Fellow at the Center for Military and Strategic Studies.




 

Følg hele denne artikkelserien gjennom vårt nyhetsbrev:

The New North logo cooperation
Gerald Stang, Senior Associate Analyst at the European Union Institute for Security Studies.
Gerald Stang, senioranalytiker ved EUs institutt for sikkerhetsstudier.
Timo Koivurova (Foto: Arctic Centre, University of Lapland)
Timo Koivurova (Foto: Arctic Centre, University of Lapland)
Researcher Adam Stepien at the Arctic Centre of the University of Lapland, Finland.
Adam Stepien er forsker ved Arctic Centre, Universitetet i Lapland.
Researchers Harri Mikkola and Juha Käpylä at the Finnish Institute of International Affairs (FIIA).
Harri Mikkola og Juha Käpylä er begge forskere ved Finlands Utenrikspolitiske institutt (FIIA).
Jonas Kassow, Program Assistant at the USA/Transatlantic Relations Program at the German Council of Foreign Relations
Jonas Kassow er forsker ved programmet USA/Transatlantic Relations Program ved German Council of Foreign Relations.
Stefan Steinicke works at the Research Division for EU/Europe, at the German Institute for International and Security Affairs (SWP).
Stefan Steinicke jobber ved forskningsdivisjonen for EU og Europa, ved German Institute for International and Security Affairs (SWP).
Oleg Aleksandrov, Associate Professor, MGIMO-University, Russia. (Photo: Private)
Oleg Aleksandrov er førsteamanuensis ved MGIMO University i Moskva, Russland. (Foto: Privat)
High North Dialogue 2015. Professor Alexander Sergunin, St. Petersburg State University, Russland. (Foto: Hege Eilertsen)
Professor Alexander Sergunin, fra St. Petersburg State University i Russland, fotografert under fjorårets High North Dialogue-konferanse i Bodø. (Foto: Hege Eilertsen)
Ekatarina Klimenko er forsker ved Fredsforskningsinstituttet (SIPRI) i Stockholm.
Rear Admiral Nils Christian Wang at the Royal Danish Defense College. (photo: Wikimedia Commons)
Kontreadmiral Nils Christian Wang ved Forsvarets Høyskole i Danmark. (photo: Wikimedia Commons)
Førsteamanuensis Robert Huebert ved University of Calgary.
Førsteamanuensis Robert Huebert ved University of Calgary.

Nøkkelord